Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Forsker mener vi bør gjøre avtaler med barna før de går på skolen. Hvis sønnen din klager på vondt i magen, bør han likevel gå på skolen med avtale om å kunne gå hjem igjen dersom det blir verre i løpet av dagen.

Ti råd mot skolevegring

Strever du med å få barnet ditt på skolen? Her får du råd om hva du som forelder bør – og ikke bør – gjøre.

11.8 2017 04:00

Etter flere uker med sommerferie og skolefri kan det være tøft for noen å begynne på skolen igjen. Trude Havik ved Universitetet i Stavanger har forsket på skolevegring og gir oss ti råd til hva vi kan gjøre nå som skolehverdagen snart er i gang.

1. Snakk med barnet ditt

Prøv å finne ut hva som gjør at hun eller han ikke vil eller klarer å gå på skolen. Har det skjedd noe?

Spør om barnet har noen å være sammen med på skolen. Vær så konkret som mulig når du spør og bruk god tid.

2. Kontakt skolen så fort som mulig


– Dersom barnet ikke vil eller klarer å gå på skolen, bør du ikke gjøre det for attraktivt å være hjemme, sier postdoktor Trude Havik. (Foto: Ida Gudjonsson)

– Hør om skolen har lagt merke til om barnet har endret seg, både når det gjelder det faglige og sosiale, sier Havik, som jobber ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning på UiS.

Foreldre bør kontakte skolen for å sammen med dem finne ut hva som er grunnene til at barnet ikke vil eller klarer å gå på skolen, peker hun på.

3. Gjør en avtale

At barnet forteller om vondt i magen eller hodet, er ofte et av de første tegnene på skolevegring.

Dersom barnet klager på vondt, bør han eller hun likevel gå på skolen med avtale om å kunne gå hjem igjen dersom det blir verre i løpet av dagen. Gi samtidig læreren beskjed om avtalen.

– Som regel blir ikke barnet dårligere av å gå på skolen. Det er viktig å få barn av gårde på skolen fordi fravær avler fravær, sier Havik.

– Jo lengre en elev er borte, jo vanskeligere blir det å komme tilbake.

4. Utøv et mildt press

Ikke vær for ettergivende.

– Du kan imidlertid ikke forvente at foreldre skal presse barnet sitt hvis skolen ikke følger opp. Det gjelder for eksempel hvis et barn blir utsatt for mobbing, mistrives eller ikke får den oppfølgingen han eller hun trenger, sier Havik.

Skolen skal sikre at elevene er trygge, at de ikke blir utsatt for mobbing og at de har et godt læringsmiljø. Det gjelder nye regler fra 1. august om elevens rett til et trygt og godt skolemiljø (opplæringsloven kapittel 9 A), som stiller krav og forventninger til hva skolen skal gjøre når en elev ikke har det trygt og godt. Les mer om dette i lov om elevene sitt skolemiljø på Lovdatas nettsider.

Dersom du som forelder ikke blir hørt av lærer, må du be om et møte med rektor, påpeker Havik. Om du mener skolen ikke har gjort nok, skal du kontakte Fylkesmannen, råder hun. Andre du kan kontakte er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten, slik som helsesøster.

5. Ikke gjør det for attraktivt å være hjemme

– Hvis barnet får sove lenge og bake boller med mor, kan det bli for mye kos i skoletiden, sier Havik.

– Gjør dagen hjemme mest mulig lik en skoledag, slik at det ikke blir for attraktivt å være hjemme. Dere kan kose dere hjemme etter at skoledagen er over.

6. Ta med barnet til legen

Dersom barnet ofte klager på vondt i magen eller hodet, bør barnet utredes, men likevel forsøke å gå på skolen i den perioden utredningen pågår, mener Havik.

7. Oppretthold en normal hverdag

Dersom barnet blir hjemme, bør han eller hun stå opp til vanlig tid og gjøre seg klar til en ny skoledag, på samme måte som når han eller hun skal på skolen.

Få barnet til å gjøre skolearbeid og følg klassens arbeidsplaner så langt det lar seg gjøre.

8. Framsnakk skolen

Trekk fram det barnet liker ved skolen og snakk positivt om skolen, lærere og medelever hjemme.

9. Ha gode rutiner

Det er viktig at det samme skjer hver kveld ved leggetid og om morgenen. Barnet bør legge seg til fast tid og få nok søvn.

Hvis barnet bruker mye tid på mobil eller nettbrett når det skal sove, bør du ta det bort.

10. Ikke føl skyld

– Det er aldri én persons skyld eller en enkel grunn til at et barn ikke vil gå på skolen. Grunnene til det er oftest sammensatte. Å føle skyld fører ikke til noe positivt for hverken de voksne eller for barnet, sier Havik.

Foreldre til barn som vegrer seg for å gå på skolen må vite at de ikke er alene om å streve, peker hun på.

– De må også vite at tidlig hjelp, et godt  samarbeid mellom skole og hjem og åpenhet om hva som er vanskelig, også når det gjelder forhold hjemme, er viktig for å hjelpe barnet raskest mulig tilbake til skolen.

Referanser:

Trude Havik: Skolevegring. Kapittel i boken Psykisk helse i skolen Oslo: Universitetsforlaget AS. 2016, Sammendrag.

Trude Havik: School non-attendance. A study of the role of school factors in school refusal. Doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger. 2015

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse