Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Det er stor forskjell på skogene i Norge. Noen har trær som er like store, mens andre inneholder både lave og høye. Dette påvirker planter og dyr i skogen.

Her trives blåbæra best

Blåbæra trives best i skog med både små og store trær som ikke står altfor tett, ifølge skogforsker.

14.8 2017 04:00

Skog er ikke et entydig begrep. Den kan være gammel eller ung, stor og tett eller glissen. Den kan bestå av tresorter som gran, furu, bjørk og andre lauvtreslag.

I en ny rapport har forskere kartlagt hvilke skoger som har både små, mellomstore og store trær noenlunde jevnt fordelt på samme området – en såkalt fleretasjet skogstruktur.

– En slik fleretasjet eller flersjiktet skogstruktur vil av mange oppleves som mer naturlig enn en skog hvor alle trærne er tilnærmet like store, sier Aksel Granhus fra NIBIO.

Granhus er avdelingsleder for Landsskogstakseringen i NIBIO, som ble startet i 1919. Da var Norge det første landet som startet systematisk taksering for å sikre bærekraftig forvaltning av skogen.

Det viktige stikkordet er lysforhold

Skog med både store og små trær er vanligst i granskog som ikke er verdt mye som trevirke. Dette kalles skog med lav bonitet. Bonitet er et mål forskere bruker for å vurdere hvor stor produksjonsevne skogmarka har, altså hvor mange trær som kan hogges og selges. 

– Nesten halvparten av arealene vi så på av denne skogtypen hadde fleretasjet struktur, forteller Granhus.

– Dette skyldes antakelig at skog som ikke kan brukes til trevirke, vanligvis ikke er spesielt tett, slik at mye lys trenger ned gjennom kronene.

Samtidig trenger grana relativt lite lys sammenlignet med for eksempel bjørk og furu.

Til gjengjeld var det minst variasjon i trestørrelse i gran- og furudominert skog med høy bonitet. Forskjellen kommer av at skog med høy bonitet vanligvis blir mye tettere. Dermed slipper mindre lys gjennom til skogbunnen slik at det blir vanskeligere for nye spireplanter å vokse fram blant de gamle, store trærne.

Aksel Granhus og forskerteamet i NIBIO så også på om en fleretasjet skogstruktur vil gi mer blåbær i skogen.

– Blåbærplanten trives best med middels lystilgang, og internasjonal forskning har vist at det vil bli mer blåbær i en luftig skog hvor mer lys slipper til i skogbunnen, sier Granhus. Ut fra våre funn ser vi også at det blir mest blåbær i en skog med middels tetthet av trær. Vi fant imidlertid ikke noen forskjell på blåbærmengden relatert til om den er fleretasjet eller ei.


Det er et krav om å tilrettelegge for fleretasjet skog i kantsoner mot vann, vassdrag og myr. (Foto: John Yngvar Larsson)

Fleretasjet skog etterligner naturlig skog

PEFC er verdens største skogsertifiseringssystem med medlemsland rundt om i hele verden. I henhold til sertifiseringskravene i norsk PEFC skogstandard skal skogbruket ivareta eller legge til rette for en fleretasjet skogstruktur på deler av skogarealet, slik som i kantsoner mot vann, vassdrag og myr.

– En slik flersjiktet skogstruktur er vurdert som mer attraktiv, både for folk og dyr, forteller Granhus.

Siden andre verdenskrig har skogbruket brukt flatehogst for å hente ut trevirke mest mulig effektivt og økonomisk. Men i et bærekraftig perspektiv er det også viktig å ha fokus på miljøaspektet.

– Det er først og fremst av miljøhensyn at det nå er satt fokus på en flersjiktet skogstruktur og såkalt lukket hogst, hvor man lar en viss andel av trærne stå igjen. Det vil gi mer stabile forhold for skogen og det biologiske mangfoldet i den. Utplukking av enkelttrær i stedet for snauhogging vil gi noenlunde stabile lysforhold til skogbunnen og de ulike plantene som lever der. I tillegg gir det skjul for dyrelivet mot predatorer, forklarer Granhus.


Fleretasjet skog er en forutsetning for såkalt lukket hogst. Det betyr at skogsarbeidere ikke tar alle trærne, men lar flere stå igjen. Luft mellom trærne gir nemlig mer lys til skogbunnen, som igjen gir rikere vegetasjon. ( Foto: John Yngvar Larsson)

Mer varierte skoger

Noe overraskende for forskerne var det at ulikhetene var mer betinget av naturgitte forhold enn av mennesker som hogger og utnytter skogressursene.

– Vi fant for eksempel ingen sammenheng mellom andelen fleretasjet skog og hvor langt skogen ligger unna veier. Det var overraskende siden de veinære skogarealene drives mere intensivt av skogbruket, sier Granhus.

– Vi ser også at andelen fleretasjet skog har økt noe de senere årene. Våre funn bekrefter derfor ikke at skogen blir mere og mere ensartet med hensyn på struktur, som man kan få inntrykk av ved å lese for eksempel Stortingsmeldingen «Natur for livet» (Meld. St. 14. 2015-16), sier han.

Referanse:

Aksel Granhus og Rune Eriksen: Analyse av skogstrukturer registrert i landsskogtakseringen – Sluttrapport fra prosjektet «Viktige strukturer i norsk skog». NIBIO 2017. ISBN: 978-82-17- 01902-2

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord