Saken er produsert og finansiert av Oslo universitetssykehus - Les mer
Det er ikke alltid like lett å være tidlig nok i seng når det er lyst om sommeren, for så å våkne tidlig om morgenen.

Slik får barnet riktig søvnrytme til skolestart

Har du latt barnet styre sin egen leggetid i sommer? Her er elleve råd for å få barnet ditt skal stå opp i tide til skole og barnehage.

17.8 2017 04:00

​Det er på tide å få barnet inn i rytmen og klar for skolestart, for nå er det ikke lenge til før vekkerklokka ringer mye tidligere.

– De fleste barn har normal søvn, men vit at søvnforstyrrelser og søvnsykdommer også kan ramme denne aldersgruppen, forteller søvnekspert og overlege Kornelia Beiske.

– For lite søvn kan blant annet føre til atferds- og læringsvansker, men heldigvis kan dette raskt bedres når barnets søvnvansker korrigeres.

Kornelia Beiske er overlege på seksjon for klinisk nevrofysiologi ved Oslo universitetssykehus.

Riktig døgnrytme hos barn

Søvnen reguleres av tre hovedfaktorer hos både barn og voksne: 
• døgnrytmen
• oppbygget søvnbehov 
• ytre forhold og vaner

Sommerferie med lange lyse dager, uten klare forpliktelser innbyr til senere leggetider.

– Dette kan påvirke barnets døgnrytme, fortrinnsvis ved å forsinke søvnfasen, noe som gjør det vanskeligere å stå opp i tide når skolen begynner, sier Beiske.

– Det kan selvsagt føre til en utfordrende start på skoleåret, med trøtte barn som har vansker med å omstille seg til en regelmessig søvn- og våkenhetsrytme.

Begynn i god tid før skolestart

De fleste som har barn, vet at det kan være vanskelig å få dem inn i rutiner igjen, nettopp fordi de ikke er særlig trøtte når det er på tide å legge seg. Dette kan gjøre leggetid til en kamp.

– Har ikke barnet søvnvansker ellers, bør man ta grep før skolestart og fordre til regelmessige legge- og oppvåkningstider med søvnhygieniske tiltak, oppfordrer søvneksperten.

11 råd for god søvn:

  1. Regelmessig leggetider og oppvåkningstider – helst samme tid både ukedager og helg.
  2. Har barnet blitt vant til senere leggetider i løpet av sommerferien, kan man prøve å få tilbake den vanlige rytmen ved å gradvis legge og vekke barna tidligere før skolestart til ønsket døgnrytmen er oppnådd.
  3. Prøv for eksempel å legge og vekke barna 15–30 min tidligere hver dag uken før skolen begynner.  
  4. Forsøk å holde denne rytmen også i helgene. For å la barnet sove ut i helgene kan bidra til å forskyve døgnrytmen.
  5. Lag regelmessige, rolige ritualer i forbindelse med legging. Sett av cirka 20–30 minutter til dette. For eksempel bading, tannpuss og lesing før barnet pakkes inn for natten.
  6. TV, datamaskin og andre skjermer bør unngås siste timen før leggetid og bør ikke tillates i barnets soverom. Visste du at programmer/spill kan virke stimulerende? Og blålys fra disse apparatene kan også føre til vansker med å sovne.
  7. Unngå store måltider de siste to timene før søvn, og koffeinholdig mat eller drikkevarer de siste tre til fire timene før søvn (for eksempel sjokolade, kakao og cola).
  8. Soverommet bør ikke brukes når barnet blir disiplinert. Soverommet skal oppleves som et positivt sted for barnet å være.
  9. Man skal være oppmerksom på at for lite fysisk aktivitet på dagtid, samt aktiviteter og trening som slutter kort tid før ønsket leggetid, kan gi lengre innsovningstid hos barnet.
  10. Omgivelsene i soverommet er viktig. Temperaturen bør ikke være for varm eller for kald. Støy bør unngås og sengen må være komfortabel. Lysstyrken bør holdes til et minimum.
  11. Søvnbehovet for barn mellom seks og 15 år er rundt ti timer, uavhengig av aldersforskjeller, men med store individuelle avvik. Eldre søsken bør ikke nødvendigvis ha senere leggetider dersom foreldrene opplever at alle barna får nok søvn og virker uthvilte og opplagte om dagen.

– Dersom man opplever gode rutiner med hensyn til søvn, men barnet har vedvarende vansker med innsovning (insomni), bør man være var på symptomer som for eksempel høylytt snorking, pustevansker/pustestopp, uvanlige oppvåkninger om natten og søvnighet på dagtid, forklarer Beiske.

– Slike symptomer kan gi mistanke om at barnet har en bakenforliggende søvnsykdom som bør utredes videre. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse