Selv om regnskogen er frodig, er den ikke direkte gjestmild mot mennesker. Det finnes like mange livsfarlige trusler som det finnes mat.

Mennesker har tuklet med regnskogen i minst 45 000 år

Det å brenne tropisk regnskog er ikke nytt.

13.8 2017 04:00

Regnskogen er for mange selve symbolet på naturen som blir truet av vårt moderne samfunn. Men det at vi påvirker regnskogen er ikke noe nytt, ifølge en ny gjennomgang av alt vi vet om forhistoriens mennesker og de frodige, men farlige skogene. 

Det finnes bevis for at menneskene som levde i Australia og Ny-Guinea for 45 000 år siden også brente regnskog, om enn i litt mindre grad enn vi gjør i dag. Målet deres var å skape områder hvor det kunne vokse flere spiselige planter.

Brenningen gjorde det også lettere å drive jakt, ifølge forskerne fra Max Planck Institute for the Science of Human History.

Drev med jordbruk og dyrehold

Vi har også drevet med jordbruk i regnskogen ganske mye lengre enn vi tidligere har trodd. Allerede rundt år 10 000 år før moderne tidsregning dyrket vi rotgrønnsaker og holdt griser i regnskogene i Papua Ny-Guinea. Forskerne har også funnet bevis på at stammene som bodde der dyrket bananer og nøt godt av kyllingkjøtt og egg.

Dette har uten tvil påvirket regnskogen slik vi kjenner den i dag, og utfordrer tanken om at regnskogen er uberørt natur i sin reneste form, ifølge forskerne. Men siden det var snakk om få mennesker, hadde de ikke like stor påvirkning på som vi har i dag.

Mange eldgamle regnskogbyer

Det var ikke bare små grupper med jegere og sankere som brukte skogene som matfat. Det viser seg også at det fantes store byer i regnskogene Amerika og Sørøst-Asia. Ved hjelp av lysradar-teknologi har forskere kunne kartlegge et stort nettverk av bosetninger, dypt inn i regnskogen.

– Disse bosetningene klarte seg mange ganger lenger enn de mer nylige industrielle og urbane bosetningene som har vært i disse regnskogsmiljøene, sier Patrick Roberts i en pressemelding. Han er forsker ved Max Planck Institute for the Science of Human History, og leder forskningsgruppen som har gått gjennom det vi vet om mennesker i fortidens regnskog.

Forskerne mener vi kan lære mye om hvordan disse bosetningene møtte utfordringene som moderne storbyer fortsatt møter i regnskogen. Jorderosjon og det å få nok mat på bordet til å holde folk mette kan være vanskelig i den frodige regnskogen.

Enkelte steder finner forskerne spor etter at mayaindianerne plantet mat som trivdes godt i og rundt skogen, i stedet for å hugge eller brenne den ned. Andre steder ser de at store skogområder ble brent for å gjøre det mulig å dyrke korn.

Ikke noe nytt at det bodde mennesker i regnskogen

Det er ikke noe nytt i at det var mennesker i regnskogen for 45 000 år siden. Men de lærde strides i om de bare tok snarturer inn i den frodige, men lite gjestmilde, regnskogen for å hente mat, eller om de bodde der.

Forskning.no har tidligere skrevet om hvordan funn av tenner i Sri Lanka tyder på at noen mennesker kan ha levd i skogen hele året rundt.

Tennene avslørte kostholdet til de forhistoriske menneskene. Plantene som vokser i regnskogene blir til under tette trekroner som slipper lite lys gjennom. Dette gir dem en særegen karbonisotop-signatur, som forskerne finner igjen i emaljen til de eldgamle tennene. Det samme gjelder planter som er blitt til utenfor regnskogen.

Forskerne fant få spor etter at de forhistoriske menneskene hadde spist noe som ikke vokste i regnskogen, og konkluderte derfor med at de var fastboende i regnskogen.

Referanse: 

Patrick Roberts mfl. «The deep human prehistory of global tropical forests and its relevance for modern conservation»Nature Plants, 2017. doi: 10.1038/nplants.2017.93

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.