Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Dersom mageomkretsen øker med bare én centimeter, blir kondisjonen redusert tilsvarende ett års aldring for kvinner og et og et halvt års aldring for menn.

Mageomkretsen røper kondisen din

Stor mageomkrets kan gi en 20-åring kondisjon som en 60-åring, viser ny studie.

30.8 2017 04:00

Stor mageomkrets øker risikoen for høyt blodtrykk, høyt insulinnivå og høyt kolesterol. Dette øker i sin tur risikoen for diabetes, hjertesykdom og hjerneslag.

Nå har forskere studert sammenhengen mellom mageomkrets og kondis i en stor norsk befolkningsgruppe.

Sier mye om helsen din

Studien er gjennomført av forskere ved Universitetet i Stavanger, Norges Idrettshøgskole og Oslo Universitetssykehus.

– Kondisjon ser ut til å være en av de beste indikasjonene på hvordan det helsemessig står til med oss. Våre funn viser at økt mageomkrets har en alvorlig negativ effekt på kondisjonen, spesielt for menn, sier professor i idrettsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, Sindre M. Dyrstad.

Øker dødsrisikoen

Dersom mageomkretsen øker fem centimeter, øker dødsrisikoen med 17 prosent for menn og 13 prosent for kvinner.

Studien viste at små variasjoner i mageomkrets gir store forskjeller i kondisjon.

Én centimeters økning i mageomkrets reduserer kondisjonen tilsvarende ett års aldring for kvinner og et og et halvt års aldring for menn.

Farligst for menn

Stor mageomkrets er spesielt skadelig siden magefett frigjøres lettere og gir mer av det usunne fettet i blodet. Dette gir lettere åreforkalkning og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det rammer flere menn enn kvinner fordi menn i større grad legger på seg rundt magen mens kvinner har mer fettceller på rumpe og lår. Her er fettcellene mer et stabilt lager og ikke like helseskadelig.

Forskerne fant at det var større sammenheng mellom mageomkrets og kondisjon enn mellom prosent kroppsfett/BMI og kondisjon både hos menn og kvinner.

Slik ble deltakerne testet

Totalt 722 personer, 373 menn og 349 kvinner deltok i studien. De gjennomførte en belastningstest hvor kroppens maksimale oksygenopptak, som er et mål på kondisjonen, ble testet.

Vekt, prosent kroppsfett, høyde og mageomkrets ble også målt på hver deltaker. For å studere aktivitetsnivået til den enkelte gikk deltakerne med en aktivitetsmåler, en avansert skritteller, i en uke.

Testpersonene var mellom 20 og 85 år og ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. De ble testet ni ulike steder i Norge.

Til analysen av dataene ble gruppen delt i tre etter hvilken risikogruppe de tilhørte.

Menn med mageomkrets under 94 centimeter og kvinner med mageomkrets under 80 centimeter klassifiseres med en normal risiko for sykdom og for tidlig død.

Grensen for høy og svært høy risiko hos kvinner er henholdsvis 80 og 88 centimeter. Tilsvarende grense for menn er 94 og 102 centimeter.

Forskjeller i aktivitetsnivå

Det var ingen forskjeller av betydning i totalmengden av fysisk aktivitet eller tid i ro mellom personene i de ulike gruppene.

Men studien viste at menn i normalrisikogruppen gjennomførte 43 prosent mer moderat til hard/intensiv fysisk aktivitet enn menn i høyrisikogruppen.

Kvinner i normalrisikogruppen gjennomførte 18 prosent mer slik aktivitet enn kvinner i høyrisikogruppen.

Forskjeller i kondisjon

Menn og kvinner i normalrisikogruppen hadde henholdsvis 31 og 25 prosent bedre kondisjon enn menn og kvinner i høyrisikogruppen.

– De ulike graderingene av mageomkrets gjenspeiler store helserelaterte forskjeller i kondisjon, og viser at måling av mageomkrets også gir verdifull informasjon om kondisjonsnivå. Dette er viktig å kjenne til da det er lagt lettere å måle midjeomkrets enn kondisjon, sier Dyrstad.

Overraskende funn

«Fit fat» er en betegnelse som brukes på overvektige personer med god kondisjon. I studien ble det i høyrisikogruppen funnet ti ganger flere kvinner enn menn med god kondisjon.

– Dette var et overraskende funn som bør undersøkes nærmere. Det kan være noe med de kjønnsspesifikke grensene for mageomkrets som ikke fanger opp disse kondisjonsforskjellene, sier Dyrstad.

Referanse:

Dyrstad, S.M. m.fl: Waist circumference thresholds and cardiorespiratory fitness. Journal of Sport and Health Science. (2017) http://dx.doi.org/10.1016/j.jshs.2017.03.011 (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord