Oppfinneren Douglas Hines viser fram sin "True Companion" på Adult Entertainment Expo i Las Vegas i 2010. Dette var den første sex-roboten med kunstig intelligens. Etter dette har det kommet flere og flere produsenter og robotene har blitt mer og mer menneskelignende.

Vil du ha en kjæreste av silikon? Sex-robotene er bare et tastetrykk unna

Lufta har for alvor gått ut av oppblåsbare Barbara. Nå selges det svært menneskelignende sex-roboter med kunstig intelligens. – Vi må snakke om dette, mener forsker. 

7.7 2017 13:48

«The Android Love Doll» kan tilby deg 50 ulike sex-stillinger. Den håndlagde sex-roboten er lagd av silikon og blir varm når du tar på henne. Under samleiet stønner hun av tilfredsstillelse.

Slik lyder reklamen for en av mange moderne sex-dukkene som nå er på markedet. 

Produsenten reklamerer også med at dukkene deres snart kan ta over husarbeidet og gi deg mer tid til familien og til bare ha det gøy.

Andre produsenter reklamerer med at de snart vil kunne klone din avdøde kone eller eks-kjæresten.

Produsenten av Harmony, en av de siste robotene på markedet, snakker til eieren om en rekke temaer og husker informasjon fra tidligere samtaler, ifølge produsenten.

Det europeiske Foundation for Responsible Robotics kom med en rapport denne uka hvor de tar for seg vår seksuelle fremtid med roboter. I rapporten diskuteres etiske problemstillinger rundt dette fenomenet.

De kommersielle aktørene har fullstendig tatt over dette området, konkluderes det med i rapporten.

Nå må andre på banen. Både politikere og folk flest bør bli opptatt av fenomenet. Det mener en av forfatterne av rapporten, professor Noel Sharkey. Han er professor i kunstig intelligens og robotikk ved Universitetet i Sheffield og er intervjuet av The Telegraph.

En hjelp for pedofile?

Funksjonshemmede, eldre, demente og ensomme.

Dette er alle grupper som eventuelt kan ha god nytte av en sex-robot, ifølge de britiske forskerne. De tar opp fordeler med den nye teknologien, men også de etiske problemstillingene. De står i kø.

Er det for eksempel greit å behandle pedofile med en sex-robot som ser ut som et barn?

Dette er et av spørsmålene britene mener vi nå bør begynne å diskutere.

Dette er ikke science fiction. I Japan har en selverklært pedofil etablert et selskap som produserer disse dukkene, ifølge britiske Mirror. I mars kunne VG fortelle at tollvesenet har avdekket flere tilfeller hvor nordmenn bestiller seksualiserte dukker som er fremstilt som barn. Fredag ble en mann fra Østfold siktet av politiet å ha bestilt en slik dukke.

– Vi må snakke om dette

Forskningsleder Harald Throne-Holst ved Høgskolen i Oslo og Akershus forsker på ansvarlig teknologiutvikling. Han er enig med britene. Dette trenger vi å snakke om.


Harald Throne-Holst spør seg om hva konsekvensen kan bli av at mennesker bruker roboter til å leve ut sine fantasier. (Foto: HiOA)

– Det er mange kompliserte etiske og samfunnsmessige utfordringer knyttet til denne utviklingen. Den utfordrer både våre normer og vårt lovverk. Vi må diskutere grensene. Hva er akseptabelt og ikke? Det er nemlig forskjell på å forestille oss alt det vi kan gjøre med ny teknologi og hva vi bør bruke denne teknologien til.

Han mener at denne utviklingen er for alvorlig til at vi kan overlate det til teknologiutviklerne. De vil, som så ofte før, dytte syke gamle og syke foran seg.

– Det kan tilsynelatende høres prisverdig ut at man ønsker å hjelpe en person med Alzheimer som vil ha sex. Men det er nok ikke personer med Alzheimer som driver dem. Det er massemarkedet, vanlige kvinner og menn. Det er der den store profitten ligger.

Flere single gir større marked

Sexolog Gro Isachsen mener at ingen  vet hvor vanlig det er med bruk av sexdukker i befolkningen.

– Det er det bare de som selger sexleketøy som vet. Men slike leketøy har blitt solgt de siste 50 årene, og nå blir de mer og mer like virkelige mennesker, skriver hun i en e-post til forskning.no.

Det vanligste leketøyet eller hjelpemidlet til nå har vært kopier av kroppsdeler, av underlivet til kvinner eller dildoer som er en kopi av mannens penis, forteller hun. Og fenomenet er ikke nytt. 

– De eldste dildoene som er funnet, stammer fra Egypt og er ca. 4000 år gamle. Kvinner har også i mange tiår forlystet seg med såkalte fucking machines, en dildo festet til en maskin.

Isachsen tror markedet for sex-roboter nok er voksende i og med at flere og flere nå lever lenger som single.

Robotene kommer

Hadde du spurt Harald Throne-Holst for fem år siden om han ville få seg en robot hjemme, hadde han benektet det. I sommer har han anskaffet seg en robot som klipper plenen hans.

– Robotene kommer mer og mer. Og de blir mer og mer menneskelignende.

– Gressklipperen min har jo allerede fått et navn, Roberta. Når robotene blir mer og mer menneskelignende begynner vi å få følelser for dem. Dette vil utfordre oss til å tenke nytt om hva det vil si å ha en identitet og hva det vil si å være et menneske, mener Throne-Holst.

En oppblåsbar Barbara reagerer ikke. Hun snakker ikke til deg. Men hva med en sex-robot som beveger seg og kan snakke? Er det greit at du lever ut dine voldelige fantasier på en dukke som er så menneskelignende? Er det OK å voldta en dukke?

Throne-Holst spør seg om hva konsekvensen kan bli av at mennesker bruker roboter til å leve ut sine fantasier.

– Vil en sex-robot som ser ut som et barn gjøre at pedofile får utløp for sine fantasier der og ikke gjør overgrep på menneskebarn? Eller vil bruk av en slik robot gjøre det mer legitimt å ha sex med andre barn og tvert imot føre til flere overgrep? 

Porno førte ikke til mer voldtekt

Sexolog Gro Isachsen mener det er vanskelig å si hva som vil skje i framtiden.


Sexolog Gro Isachsen ser noen fordeler med sex-roboter. (Foto: Morten Holm, NTB scanpix)

– Da porno ble frigitt, mente mange at det kom til å føre til flere voldtekter. Det skjedde ikke. Det er nå også diskusjoner om barnedukker vil fremme eller hemme pedofile fra å begå overgrep.

For kort tid siden ble en last med sexdukker i barnefigurer stoppet på en norsk flyplass. Så det finnes allerede lovhjemler mot slik import, minner hun om.

Sexologen ser noen fordeler med utviklingen.

– En sex-robot er nok en tryggere partner enn et menneske av kjøtt og blod for mange som sliter med prestasjonsangst eller prematur ejakulasjon. En robot kan for eksempel brukes til å trene i ferdigheter som ligner mest mulig på et reelt samleie, uten at brukeren blir bebreidet om utfallet ikke tilfredsstiller partneren.

Skillet mellom en dukke og et menneske blir mer utvisket når vi også har med kunstig intelligens å gjøre, mener Isachsen.

– Men en dukke er en dukke og et menneske er et menneske.

De fleste foretrekker kjøtt og blod

Foreløpig er det heller tynt med forskningen på sex-roboter.

Den britiske rapporten som kom denne uken viser til en rekke spørreundersøkelser om dette i Europa og USA. Disse tyder på at det kan være et stort marked for disse robotene. 

Det er generelt flere menn enn kvinner som svarer bekreftende på at de kan tenke seg å ha sex med en robotkvinne. Men det er også mange kvinner som svarer bekreftende på at hun gjerne vil ha en robot i sengen.

En av produsentene har gjort suksess med en mannlig sex-robot som har en penis som går fra slapp til stående posisjon, heter det i rapporten.

Isachsen treffer ofte kvinner som blir mer tilfredsstilt av vibratoren enn de blir av partneren sin.

– Det samme vil nok gjelde en robot, både for kvinner og menn. Selv om de fleste som har gode seksuelle erfaringer ganske sikkert vil foretrekke å ha sex med et menneske.

Produsentens utfordring er å lage roboter som er så avanserte at mennesker kan føle at de har et nært forhold til dem.

Jo mer avanserte robotene blir, desto flere behov vil de dekke, mener Isachsen.

– Jeg tror de aller fleste ønsker å være sammen med et menneske av kjøtt og blod, om de har valget.

Kilde: 

Sharkey, N., van Wynsberghe, A., Robbins, S., & Hancock, E: Our Sexual Future with robots, Rapport fra Foundation for Responsible Robotics. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.