Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Når våren kommer ikler lirypesteggen seg ei brun hette, blåser opp røde, kraftige øyebryn og synger for å hevde revir. Å få spredt genene sine videre er viktigere enn noen gang, siden rypebestandene er dramatisk redusert.

Bruker sang for å redde rypene

Det er historisk lave rypetall i nord. Nå tester forskere nye metoder som kan sikre rypenes framtid.

17.7 2017 04:00

En liten rypekylling hakker seg iherdig ut av et brunt egg med mørke prikker. Reiret deler han med ti søsken. Han har passert første hinder og unnslapp å bli spist eller tråkket på.

Men den nordnorske sommeren kan være kald, regnfull og ubarmhjertig, og det er på ingen måte sikkert at han overlever. Om han er så heldig at han ikke fryser i hjel, så gjelder det å slippe å bli revemat.

Påfølgende vinter med mye variert vær gjør det vanskelig å finne planter under isdekket. Han klamrer seg til livet og drømmer om å hevde revir neste vår. Den heldekkende kappa i hvitt må vike til fordel for ei hette i brunt over hals og nakke, han blåser opp blodrøde kraftige øyenbryn og «synger» for full hals.

Kurtiseringskostymet gjør ham utsatt for rovdyr, men her er det vinn eller forsvinn.

Han håper på å tiltrekke seg den flotteste høna i området og få spredt sine gener videre. Med de senere års lave rypetall er ethvert bidrag til bestanden viktig.

Nedgang i rypebestander


Forsker John-André Henden leder forskningsprosjektet hvor lyttestasjoner testes ut for å sikre mer nøyaktige tellinger av fjell- og lirype. (Foto: Geir Vie)

Klimaendringer har allerede sterk påvirkning på hele jordkloden. Og arktiske og alpine økosystemer er spesielt utsatt. Artene som bor der er tilpasset et kaldt klima, men er ikke så motstandsdyktige mot forstyrrelser og endringer.

Det er flere ting som truer rypa:

– Milde og mer ustabile vintre gjør at flere reinsdyr dør. Det fører til mer mat for kråkefugl og rødrev, som igjen spiser mer rype, sier forsker John-André Henden ved UiT Norges arktiske universitet.

– Mye rein i Finnmark er med på å forsterke denne effekten, påpeker han.

Variable somre med mer nedbør og svingende temperaturer påvirker rypene mer direkte:

– Vi vet at kraftig regn og nedkjøling av kyllingene etter klekking kan ha betydelig påvirkning på deres evne til å overleve, forteller Henden.

Får ikke nok å spise

Høyere temperaturer på vår og sommer kan gjøre at rypa får unger i utakt med viktige matkilder for kyllingene. Disse matkildene påvirkes nemlig av vårtemperaturen, i motsetning til rypas reproduksjon som styres mer av lyset.

De ustabile vintrene med svingninger mellom mildvær og kaldt vær gjør at beiteplanter lettere fryser til is. Det gjør det vanskeligere for spesielt fjellrype å overleve vinteren, siden den er avhengig av lavvokst vegetasjon på bakken.

I tillegg har vi endringene i årstidene, altså når snøen kommer og går. Det kan gjøre at rypas draktskifte ikke harmonerer med snødekket, noe som gjør den mer utsatt for å bli tatt av rovdyr.

– Samlet er dette med på å gjøre at rypa går en usikker framtid i møte, sier Henden.

Ny metode gir verdifull informasjon

Både fjellrype og lirype befinner seg på den norske rødlista under kategorien «nært truet». Tidligere metoder for rypetelling gir forskerne store utfordringer i dag.

– Områdene hvor vi teller ryper er langt utenfor allfarvei, og tidligere og tidligere snøsmelting om våren gjør det vanskelig for oss å komme frem med scooter og ski, forteller Henden. Det blir et stadig større problem når vi ønsker å telle ryper som er territorielle, altså de rypene som vil hekke samme vår.

For fjellrype er det å estimere bestanden totalt fraværende på det norske fastlandet. Dette fører til store utfordringer for en god forvaltning av de utsatte rypeartene, som også er de mest populære å jakte på. Ved UiT testes nå en ny metode for å bedre vurdere bestandstettheten av ryper.

– I Norge og resten av Fennoskandia har vi de siste tiårene sett en dramatisk nedgang i rypebestandene, sier Henden.


Forskere fra UiT setter ut lyttestasjoner som skal registrere spillet til rypestegger som hevder revir om våren. (Foto: John-André Henden)

Lyttestasjoner kan gi svar

Den nye metoden tar i bruk rypenes særegne sang for å telle dem. Om våren spiller rypesteggen for å hevde reviret sitt. Det er denne sangen som nå registreres ved hjelp av automatiske digitale lyttestasjoner.

Forskerne ved UiT har plassert ut lyttestasjoner på Varangerhalvøya i vinter, og de vil kunne gi verdifull informasjon om rypebestandene. Lyttestasjonene vil hentes inn igjen i juli og da begynner arbeidet med å gjennomgå og analysere de enorme mengder data som er registrert denne våren. Forskerne venter nå i spenning på resultatene.

– Tidligere har vi sett naturlige svingninger i bestandene og en tydelig kobling til smågnagerår. Utfordringen nå er at rypepopulasjonene ikke tar seg tilstrekkelig opp igjen, avslutter Henden.

Forskerne håper derfor at lyttestasjonene vil kunne gi oss sikrere tall på bestandene av ryper, og at dette i kombinasjon med økt kunnskap om klimaeffekter kan være med på å sikre en mer bærekraftig forvaltning av ryper i framtiden.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord