Saken er produsert og finansiert av Nofima - Les mer
Til vanlig ser kyllingbrystene saftige og delikate ut. Men hvis de om er rammet av muskelsyndromet wooden breast, kan det gå ut over både mørhet, smak og utseende.

Ny teknologi sorterer gode kyllingbryst fra dårlige

Forskere har utviklet en metode for å identifisere kyllingbryst med wooden breast, en sykdom som gjør kjøttet både hardere og dårligere.

10.7 2017 04:00

Frem til i dag har wooden breast blitt påvist ved at folk manuelt bedømmer hvor harde kyllingbrystene er. Dette er meget arbeidsintensivt og lite effektivt.

Derfor har ulike forskningsgrupper verden over forsøkt å finne frem til en raskere påvisningsmetode som kan brukes i prosesslinja til sortering og kartlegging.

Metoden er basert på en teknologi som måler hvor mye lys som absorberes på ulike bølgelengder i matvarer, såkalt nær infrarød spektroskopi (NIR). Den er utviklet av Nofima og Nortura og er testet ut med gode resultater.

Syndromet går under forkortelsen WB.

Nøyaktige målinger gir presise resultater


Seniorforsker i Nofima Jens Petter Wold. (Foto: Nofima)

– Teknologien kan måle flere fileter per sekund og kan meget presist påvise fileter med WB. I tillegg kan den angi graden av syndromet, forteller seniorforsker i Nofima Jens Petter Wold. Han er ansvarlig for måling, tolkning og modellering av de optiske signalene som måles på kyllingbrystene.

For å kunne identifisere de aktuelle filetene har forskerne tatt utgangspunkt i to faktorer som er karakteristiske for WB:

  1. Det er mindre muskelprotein i WB-fileter, fordi muskelfibre ved blir erstattet av bindevev, fett og vann.
  2. Vannet i WB-filetenes muskelvev er løsere bundet til proteinet.

Med NIR-spektroskopi kan begge disse effektene måles meget presist. 

– Vi håper at metoden kan bidra til effektiv kartlegging av hvilke faktorer som forårsaker WB, slik at endringer i produksjonen kan redusere forekomsten. Dette vil bedre både dyrehelse, kvalitet og lønnsomhet i industrien, sier Wold.

WB er et utbredt problem globalt, lav forekomst i Norge

– Det er spesielt de siste fem årene at WB har blitt en stor utfordring for den internasjonale fjærfebransjen. Årsakene til WB er fremdeles uklare, med vi vet at både genetikk og produksjonsforhold spiller inn, sier Wold.

Forekomsten av WB er relativt lav i Norge fordi vi ikke har samme intensive drift som mange andre land. I enkelte markeder internasjonalt får fem til ti prosent av kyllingene dette syndromet og forårsaker dermed betydelige tap for bransjen.

Det er ikke skadelig for mennesker å spise kyllingbrystene, men kvaliteten på kjøttet er ikke like god. Det smaker dårligere, ser ikke alltid delikat ut og blir ikke like mørt. 

En muskelsykdom

WB er en type muskelsykdom kalt myopati, der brystmuskelen på kyllingene blir hard, blek og til dels unormal i fasongen. På grunn av at kjøttet blir dårligere, må det sorteres ut og heller brukes til mindre lønnsomme produkter.

For å løse problemet, prøver forskere å finne årskene til WB. Finner de det, kan fenomenet trolig fjernes eller minimeres.

– Selv om vi vet at både genetikk og produksjonsforhold spiller inn, har vi per i dag ingen fullstendig oversikt over årsakene, sier Wold.

Referanse: 

Jens Petter Wold m.fl: Rapid on-line detection and grading of wooden breast myopathy in chicken fillets by near-infrared spectroscopy. PLOS ONE. 2017. DOI: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0173384

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse