Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Det er viktig for gravide å få i seg nok jod. Men kan et lavt jodinntak skade fosteret?

Kan mors jodmangel skade barnet i magen?

– Det kan se ut som om barnet tar til seg det jodet det trenger på bekostning av mor. Dette er bra for barnet, men ikke like gunstig for den som går gravid, forteller forsker bak ny studie. 

2.8 2017 04:00

For tiden raser jod-debatten i helsemiljøet. Hvordan skal befolkningen få i seg nok jod?

Det meste av jodinntaket vårt kommer fra fisk og meieriprodukter, men kostholdsstudier viser at kostholdsvanene våre stadig endres, og inntaket av fisk og melkeprodukter i Norge har gått ned. 

Og mens ekspertene prøver å komme til enighet om hva vi bør gjøre, fortsetter befolkningen å ha for lavt nivå av jod i kroppen. Men hva med de som ennå ikke er født? I hvor stor grad påvirkes barnet i magen av mors jodinntak? Det har forskere fra UiT – Norges arktiske universitet, sammen med forskere fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), prøvd å finne ut.

Både mødre og forskere er bekymret


Vivan Berg og Solrunn Hansen er to av forskerne bak den nye studien. (Foto: Johanne Røe Mathisen)

MISA-studien, et samarbeid mellom UiT og Folkehelseinstituttet, har undersøkt jod-statusen for 187 nordnorske, gravide kvinner mellom 2007 og 2009. Resultatene viser et underskudd av stoffet, noe som bekymrer både forskere og mødre.

– Alle mødre vil det beste for babyen, og mors jod-status før og under svangerskapet har betydning for fosterutviklingen og kan også påvirke barnets utvikling etter fødselen, sier Vivian Berg, en av forskerne bak studien. Berg arbeider på Laboratoriemedisin ved UNN.

Blir barnets stoffskifte skadet?

– Jod er svært viktig for stoffskiftet, som igjen er delaktig i de fleste prosessene i kroppen, spesielt i utvikling av organer og hjernen hos fostre. For lite jod hos mor kan påvirke både mors og barnets stoffskifte, sier Berg.

Frykten er derfor at barnets fosterutvikling skal påvirkes negativt hvis mor har for lavt jod-nivå under svangerskapet og i ammeperioden. Resultatene viser at selv om mor har mild jodmangel i svangerskapet, så klarer barnet i magen seg bra.

– Vi så at stoffskiftet var påvirket hos de mødrene som hadde jodmangel, men dette hadde ingen påvirkning på barnets stoffskifte. Det kan se ut som om barnet tar til seg det jodet det trenger på bekostning av mor. Dette er bra for barnet, men ikke like gunstig for den som går gravid, forteller Berg. 

For mye like skadelig som for lite

Det er ikke anbefalt å ta jod-tilskudd fra produkter som ikke kan dokumentere det faktiske innholdet av jod, for eksempel fra tang og tare, ifølge forskerne. For selv om det er skadelig med for lite, er det også negativt med for høyt nivå av jod i kroppen. Her kan du lese matportalen.no sine anbefalinger for slike tilskudd

– Ironisk nok er symptomene på for høyt jod-nivå ganske like symptomene på for lite jod, forteller Solrunn Hansen, postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT, som også har jobbet med denne studien. Symptomene på både jod-mangel og for mye jod er nettopp forstyrrelser i stoffskiftet.

Lavere intelligens?

Dersom vi får i oss for lite jod, vil kroppen kompensere ved å absorbere mer jod fra maten eller benytte seg av lagret jod i skjoldbruskkjertelen. Dersom underskuddet vedvarer, vil det til slutt gå ut over produksjonen av skjoldbruskkjertelhormonene, og stoffskiftet blir for lavt. Hvis dette skjer hos en gravid kvinne, vil fosteret kunne få alvorlige, permanente utviklingsforstyrrelser i hjernen og resten av nervesystemet, skriver NHI.

Over tid kan jod-mangel føre til konsekvenser for befolkningen og samfunnet, som for eksempel at barn utvikler lavere intelligens.

– Et poeng fra eller til i IQ-score som følge av jodmangel er ikke dramatisk på individnivå, men det er mye hvis gjennomsnittet i hele befolkninger går ned på grunn av jodmangel, når jodmangel relativt enkelt kan forebygges, mener Berg.

Mild jodmangel

Studien til Berg og hennes kolleger viser at mødrene hadde en mild jodmangel, og at det enn så lenge ikke er stor grunn til bekymring. Allikevel mener de at det er viktig å ta resultatene på alvor, da gravide, ammende, fostre og barn er spesielt sårbare for jodmangel, uansett grad.

– De tallene vi kom fram til i studien indikerer at 80 prosent av gravide i Nord-Norge har mild jod-mangel i svangerskapet. Det er alvorlig jodmangel som kan føre til helseproblemer hos mor og barn, og det er viktig å få fram at det ikke er så lave nivåer vi har sett i vårt studie, forteller Berg.

Myndighetene må på banen

Forskerne mener at monitorering av jod-status i den generelle befolkningen er svært viktig og at myndighetene må komme på banen. De ønsker spesielt et større fokus på unge voksnes kosthold og helse, slik at morgendagens mødre er forberedt.

Berg forteller at med alt fokuset jod har fått i det siste er hun ikke i tvil om det kommer til å bli satt i gang tiltak.

– Resultatene i vår studie viser at mange gravide får i seg for lite jod før og i svangerskapet som påvirker mors stoffskifte og som er en risikofaktor for barnet. Videre understreker resultatene hvor viktig mors kosthold er for fosterutviklingen, avslutter Berg.

Aktuell debatt

Spørsmålet om hvilke matvarer vi bør dekke jodbehovet vårt med, har skapt mye diskusjon på forskning.no. Les deg opp på hele debatten her:

Opplysningskontoret for meieriprodukter: Jod fordufter fra bordsaltet

Helsepersonell for plantebasert kosthold: Salt bør være hovedkilden til jod, også i Norge

Opplysningskontoret for meieriprodukter: Når vi snakker om jod anbefaler vi ikke enten eller, men både og

Helsepersonell for plantebasert kosthold: Stadig færre drikker kumelk – og trenden vil neppe snu

Arbeidsgruppen for jod nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring: - Gode grunner til å ha melk og sjømat i kostholdet

Referanse:

Berg, V. m.fl: Thyroid homeostasis in mother–child pairs in relation to maternal iodine status: the MISA study. European Journal of Clinical Nutrition. (2017) doi: 10.1038/ejcn.2017.83

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om jod

Jod er et essensielt sporstoff som er nødvendig for at skjoldbruskkjertelen (tyreoidea) skal kunne lage livsviktige hormoner (tyreoideahormoner).

60 prosent av jodinntak i Norge, kommer fra melk og melkeprodukter. Mager fisk utgjør en annen viktig jodkilde. Det er også noe jod i egg, og enkelte typer salt er tilsatt jod. 

Normalt blir kun fem til ti prosent av all jod du spiser absorbert av kroppen, men ved økt behov som hos gravide, kan så mye som 80 prosent av joden absorberes.

WHO anbefaler alle land overvåker befolkningens jod-status. I Norge finnes det ingen nasjonale målinger, men i det siste har resultater fra befolkningsstudier tydet på jodmangel i den norske befolkningen.

(Kilde: Norsk helseinformatikk (NHI) og forskerne av studien.)
 

Emneord