Det er ingen grunn til å holde igjen på jordbærspisinga i sommer, hvis du er en jordbærelsker. Den norske jordbæra inneholder langt mindre sprøytemidler enn tidligere, mener forsker.

Derfor bør du vaske jordbærene

Spør en forsker:

Du har kanskje spist dem rett fra kurven i parken eller på stranda. Men er det så lurt?

4.7 2017 04:00

Sommer er jordbærtid. Og sommeren er også tid for måltider på ukurante steder. Vi tar gjerne med oss jordbærkurven ut i parken eller til stranden hvor det ikke finnes rikelig med rennende vann til å skylle dem med.

Hvor farlig er det egentlig å droppe skyllingen for én gangs skyld? Dette lurer en av våre lesere på. 

Det kan være veldig dumt.  

Og det handler ikke om at vi får i oss en mikstur av uønskede plantevernmidler, ifølge Abdelkarim Abdellaue, toksikolog i Mattilsynet. 

– Restene av plantevernmidler som vi finner i jordbær, er lave. De utgjør ingen helsefare, slår Abdellaue fast.

Han anbefaler likevel å skylle jordbærene før vi putter dem i munnene.

– Det bør vi rett og slett gjøre for å bli kvitt bakterier, virus eller parasitter, forteller han. 

Den deilige jordbærkurven kan nemlig være bosted for ulike smittestoffer som kan gi oss ubehagelig oppkast eller diaré.

Dårlig håndhygiene

De fleste bær som Mattilsynet har undersøkt, inneholder ikke slike uhumskheter. Men det fins likevel en risiko for at du kan bli syk av å spise friske bær som ikke har vært skylt.

Dette gjelder særlig bær som kommer fra varme land.

De er ulike årsaker til at bærene inneholder slike smittestoffer. De kan komme av at de som plukker bærene, kan ha dårlig håndhygiene. Det kan finnes parasitter i jorda de dyrkes i. Liten tilgang på rent vanningsvann er også en viktig årsak til dårlig hygiene.

Av de 228 partiene med friske importerte bær som Mattilsynet har analysert i 2014 og 2015, ble det gjort funn av smittestoffer i tre partier.

Det ble påvist E.coli i et bringebær fra Spania og blåbær fra Nederland. Dette er en bakterie som finnes i stort antall i tarmen hos dyr og mennesker og som kan gjøre oss syke. Giardia ble funnet i jordbær fra Spania. Dette er en parasitt som kan gi oss magesyke.

Mattilsynet fører jevnlig tilsyn med de norske jordbærprodusentene. Hygienen er tilfredsstillende hos de fleste, selv om det også her er forbedringspotensial, har Monica W. Stubberud i tilsynet sagt til VG. 

Jordbæra har blitt sunnere

Om du har litt rennende vann tilgjengelig, er det ingen grunn til å holde igjen på jordbærspisinga nå i sommer, hvis du er en jordbærelsker.

Den norske jordbæra har blitt langt sunnere, mener forsker Rolf Nestby ved NIBIO.

Ifølge siste rapport fra Mattilsynet ble det påvist rester av 19 ulike plantevernmidler i norske bær. I importerte bær ble det påvist 54 ulike plantevernmidler. Ingen av prøvene tatt i perioden 2012–2014 inneholdt plantevernmiddelrester over de fastsatte grenseverdiene.

– Vi skal ikke undervurdere faren med plantevernmidler. Men i dag ligger restene av plantevernmidler langt under grenseverdiene. Det handler om at det blir strengere og strengere å bruke disse sprøytemidlene her i Norge, mener han. 

Vi har god kontroll på dette her i landet, mener han.

– Men er du likevel redd for å få i deg sprøytemidler, bør du velge økologiske jordbær.

De er det derimot vanskelig å få tak i, får vi høre hos Debio, de som utvikler økologien i Norge. 

Det er fordi det har vært vanskelig å få kontroll på muggsopp på jordbær. De råtner lett uten at de blir sprøytet. 

Flytt jordbæra inn!

Rolf Nestby mener at en enklere måte å løse dette på er å flytte jordbærproduksjonen under tak, slik man har gjort blant annet i Spania og England.

– Det vil gi oss en mye mer miljøvennlige bær.

I mange land, for eksempel i England, vil ikke supermarkedene lenger ta imot jordbær som ikke er dyrket i tuneller og veksthus, forteller Nestby.

– I tillegg til at antall sprøytinger går ned får bærene mye bedre holdbarhet fordi de er tørre under hele produksjonen.   

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse