Saken er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - Les mer
Sommeren 2001 fikk Thomas Hegghammer sommerjobb på FFI. Her kom han første gang i kontakt med fenomenet Al-Qaida og Bin Laden. Så smalt det i New York.

Hvordan forske på noen som vil drepe deg?

Podcast:

Thomas Hegghammer er blitt en av verdens ledende forskere på jihad og islamistisk terror. Det hele startet med en sommerjobb for 16 år siden.

7.7 2017 04:00

Hegghammer er en del av Terra-prosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt. De studerer hvordan terrorgrupper oppstår, rekrutterer og opererer. 

Kunnskapen brukes til å gi råd til Forsvaret og andre norske sikkerhetsmyndigheter.  

I nyeste episode av FFIs podcast Ugradert kan du høre Hegghammer prate om blant annet terrorsikring, barnebøker og hvordan du forsker på grupper som egentlig vil ta livet av deg:

 

Leter i kriker og kroker på nettet

– Det er ikke så stor forskjell på det vi driver med, og det andre forskere gjør. Men kildematerialet er litt vanskeligere tilgjengelig, medgir Hegghammer.

– Du må inn i kriker og kroker på nettet eller diverse bakgater i Midtøsten for å få tak i kildene, men de er der. Det er fullt mulig å gjøre empirisk robuste studier av dette fenomenet.

Han og kollegene jobber dels kvalitativt, ved å samle ideologiske tekster og drive tekstanalyse for å oppdage endringer i gruppers tankesett. Andre ganger går de kvantitativt til verks, ved å samle inn data om hendelser og grupper, og drive statistisk analyse.

– Grunnarbeidet er å samle inn primærkilder og systematisere informasjon, for eksempel propaganda som gruppene selv lager, tekster og intervjuer med gruppen eller ved å gå ut og intervjue tidligere jihadister.

«Drapstrusler og sånt»

Hegghammer og kollegene har gjort feltarbeid i land som Afghanistan, Pakistan, Saudi-Arabia og Jordan.

Han mener en av styrkene deres er at de er relativt nære kildene sine.

– Vi har mange språksterke forskere som kan reise ut og gjøre kildearbeid. Du kan ikke bare sitte på nettet og samle inn propaganda. Hvis du ikke vet hvor disse gruppene holder til, hvordan det ser ut, hvordan det lukter og hvordan de lever, så vil du heller ikke forstå tekstene så godt, sier Hegghammer.

Men noen direkte møter med aktive jihadister blir det ikke.

– Det ble egentlig umulig rundt år 2000, på grunn av internett. Før trengte de forskere og journalister for å få ut budskapet sitt. Da internett kom, ble vi overflødige på en måte. Da kunne de begynne å drepe oss. Du kan nok dra til Syria og få innpass hos mindre radikale grupper som Ahrar al-Sham, men en hvit, ikke-muslimsk forsker kommer seg ikke inn i IS som observatør. Da må vi snakke med eks-jihadister i stedet.

– Du er aktiv i samfunnsdebatten og brukes ofte som ekspert i mediene. Får du mye uønsket oppmerksomhet?

– Egentlig ikke. Det har vært noen drapstrusler og sånt, men hvem har ikke fått en drapstrussel i dag? Hvis du er profilert på Facebook, i politikken eller på en annen måte, kommer du over mye rare folk som skriver mye rart. Jeg har ikke opplevd at noen store, viktige aktører kommer etter meg. Hadde det norske jihadistmiljøet vokst videre, slik at vi ikke hadde kontroll på det, hadde jeg kanskje blitt engstelig, sier forskeren.

– Det finnes eksempler på at folk fra slike miljøer har skutt mot husene til folk. Men det er sjelden at forskere blir offer for denne type ting. Politikere og journalister de ikke liker, kommer høyere opp på listen.

Startet med sommerjobb

At Hegghammer ble terrorforsker er litt tilfeldig. Han hadde fullført en bachelor i Midtøstenkunnskap, men visste ikke hva han skulle gjøre videre – annet enn at det måtte ha noe med Midtøsten å gjøre.

Sommeren 2001 fikk han sommerjobb på FFI, der han ble satt til å lage en rapport om terrorisme. Her kom han første gang i kontakt med fenomenet Al-Qaida og Bin Laden. Så smalt det i New York.

– Det er ganske banalt, egentlig. Jeg var her fordi jeg trengte jobb og så skjedde 11. september. Da ble jeg veldig motivert og interessert i temaet. Jeg ville forsøke å finne ut hva dette er for noe og hvorfor det skjedde. Siden den gang har jeg egentlig bare holdt på. Jeg er fortsatt glødende interessert i temaet og nysgjerrig på nye ting, sier Hegghammer.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord