Saken er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - Les mer
Utvikling av nye legemidler tar tid og koster mye, kjemiker Balmukund Thakkar har gått nye veier for å effektivisere søket etter nye medisiner.(Illustrasjonsfoto: Thomas Winje Øijord/NTB scanpix.)

Fant stoff som dreper kreftceller og lindrer smerte

– Vi fant et stoff som både har en paracet- og morfinliknende effekt, men uten å skape avhengighet, og som i tillegg viser seg å drepe kreftceller, forteller forskeren bak funnet. 

22.7 2017 04:00

Kjemiker ved UiT, Balmukund Thakkar snublet over en forbindelse med flere lovende egenskaper da han brukte en original metode for utvikling av nye medisiner.

– Vi fant et stoff som både har en paracet- og morfinliknende effekt, men uten å skape avhengighet, og som i tillegg viser seg å drepe kreftceller, forklarer han opprømt.

Den engasjerte forskeren er å finne på laboratoriet i fjerde etasje på Realfagbygget ved UiT- Campus Tromsø, der han viser frem utstyret han brukte for å lage nye kjemiske forbindelser.

Startet med slutten


Balmukund Thakkar er kjemiker ved UiT. (Foto: UiT)

Utvikling av nye legemidler tar tid og koster mye. Derfor har kjemikeren gått nye veier i jakten på nye medisiner.

– Dette er en helt ny tilnærming til medisinutvikling, smiler Thakkar.

Istedenfor å starte med en lidelse som skal leges, som i den tradisjonelle medisinutviklingen, finner han frem til et sett med lovende forbindelser. Disse tester han ut mot en rekke sykdommer.

– Det viktigste poenget med vår fremgangsmåte er at vi starter med slutten. Først sjekker vi at forbindelsene lar seg produsere kjapt og billig, og at de kan tas opp i kroppen på en sikker måte. Først da vi leter etter en sykdom de kan kurere, forklarer Thakkar.

På denne måten unngår forskeren at stoffene han finner frem til er for tidkrevende, dyre å produsere og giftige for miljøet.

I utgangspunktet startet Thakkar med all verdens tilgjengelige kjemikalier, men etter å ha snevret inn aktuelle kandidater etter et sett med kriterier satt han igjen med et bibliotek på omtrent 30 000 forbindelser som i teorien kunne la seg produsere rimelig, med stor kjemisk variasjon og som samtidig var trygge å spise.

Den «gylne femmer-regelen»

– De 30 000 forbindelsene fant jeg ved først å filtrere bort alle mulige stoffer som ikke oppfylte kravene til den gylne femmer-regelen, sier Thakkar.  

Den gylne femmer-regelen, eller Lipinskis rule of five, er et sett med egenskaper som kjennetegner medisiner som skal kunne tas i tablettform. Thakkar forklarer at det har å gjøre med stoffets evne til å bli absorbert i tarmen, transportert til sitt virkested, at det ikke omdannes til andre stoffer underveis og at det passerer «giftkontrollen» i leveren.

Leveren er en effektiv utkaster av stoffer som oppfattes som farlige. Ifølge kjemikeren kjennetegnes medisiner du skal ta gjennom munnen av at de er små og fettløselige, stabile og uten kraftige ladninger.

Men fra de mulige 30 000 forbindelser er det fortsatt et stykke forskningsarbeid før han kom frem til sin lovende kandidat.

Utbredt i naturen

Datakraft fra UiT sin supercomputer Stallo ble brukt for ytterligere å snevre inn søket. I denne prosessen fant han to biologiske grunnstrukturer som er utbredt i naturen, og som han ville følge videre, nemlig aldehyd og vinsyre, alle stoffene han gikk videre med måtte kunne lages ut fra disse to utgangspunktene, men med et vidt spekter av sidegrupper for å få størst mulig spenn i kjemiske egenskaper.

– Ved hjelp av Stallo brøt jeg tallet ned til 60 forbindelser som jeg siden fremstilte her på laboratoriet, gestikulerer Thakkar.

Testet de mest lovende kandidatene

Marbio er en analytisk plattform ved UiT, der nye forbindelser enten fra naturen rundt oss eller laget på laboratoriet, kan testes for medisinsk eller industriell anvendelse.


Det kjemiske biblioteket til Thakkar ble testet ved analyseplattformen Marbio, ledet av Jeanette Hammer Andersen. Her ble de overraskende funnene først oppdaget. (Foto: Vibeke Os)

– Våre analyser kan blant annet identifisere antibakterielle stoffer, virkestoffer mot kreft og stoffer som hemmer betennelse, sier leder for Marbio, Jeanette Hammer Andersen.

– Hos oss er det mulig å få testet nye stoffer i et biologisk system, som Thakkars bibliotek av 60 stoffer. Vi testet det for blant annet effekt mot levende kreftceller, nærmere bestemt hudkreftceller.

Hun forklarer at Thakkar sitt bibliotek av stoffer hadde veldig høy treffrate, der hele ti prosent av stoffene gav positivt utslag på ulike biologiske analyser. Ifølge plattformlederen er det et godt resultat og tyder på at Thakkar sin fremgangsmåte for filtrering av egenskaper er effektiv.

Etter å ha kjørt de 60 alternativene gjennom analysene til Marbio satt Thakkar til slutt igjen med seks kandidater som viste en eller annen medisinsk effekt, og der han har størst forventninger til det som kalles en N -substituert dipeptid ester.

– Vi fant en veldig lovende kandidat som foreløpig bare har fått navn etter sin plass i rekken av analyserte forbindelse, nemlig B18.

Smertelindring uten avhengighet

Og det er ikke lite dette nye stoffet virker mot; B18 dreper kreftceller, har effekt på samme reseptorer som morfin og trigger det samme systemet som den smertestillende tabletten paracet gjør.

Han fremhever særlig B18 sin evne til å binde ulike opioidreseptorer fordi B18 kan gi smertelindring, men uten at det fører til avhengighet. Thakkar jobber nå med å teste flere B18-liknende stoffer, men er usikker på hvor langt de vil kunne komme videre med dette prosjektet siden de enda ikke har fått finansieringen på plass.

– Vi jobber nå med å finjustere B18 fordi vi ønsker å rendyrke medikamenter som bare har én effekt om gangen, avslutter Thakkar.

Referanse:

Balmukund Thakkar: A Biofocussed Chemoprospecting Approach to Drug Discovery: Design, Synthesis and Bioactivity Screening of Diverse Biofocussed Chemical Libraries. Doktorgradsavhandling ved UiT - Norges arktiske universitet. 

Thakkars forskning var finansiert av UiT-Norges arktiske universitet og MABIT (NorInnova), og han var tilsluttet forskerskolen BioStruct.

Arbeidet hans ble veiledet av Rickard Engh og John Sigurd Svendsen ved UiT-Norges arktiske universitet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord