Saken er produsert og finansiert av NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning - Les mer
Rustne nagler er det som er igjen etter vikingbåtene fra Kolkuós på Island. Finner forskerne ut av hvor naglene ble laget, kan de kanskje også finne ut av hvor vikingbåtene faktisk stammer fra.

Rustne nagler forteller hvor vikingbåtene kom fra

Det er bare klinknaglene igjen etter vikingbåtene på Island. Nå skal forskere bruke dem til å finne ut av hvor båtene opprinnelig kom fra.

15.7 2017 04:00

Under vikingtiden og middelalderen seilte hundrevis av båter og vikingskip langsmed og ut fra nordiske kyster hvert eneste år.

De reiste ut i Norskehavet, over Nord-Atlanteren og til de Britiske øyene, Færøyene, Shetland og ikke minst Island.

– Årsaken til vikingtidsekspansjonen fra de nordiske landene er diskutert mange ganger. Det eneste som er sikkert, er at selve ferden ut i hovedsak foregikk med kjøl under bena, altså med båt, sier Knut Paasche, som er arkeolog, forsker og leder for den norske delen av prosjektet.

I Landnåmabok og Islendingsagaene finnes mange skriftlige vitnesbyrd  om reiser mellom Norge og Island.

– Det har vært flere arkeologiske undersøkelser som har påvist båtfunn fra vikingtid på Island. Så langt finnes det rundt ti gravfunn med rester av båter som er bevart. Mange er mindre båter, men noen kan kanskje få betegnelsen vikingskip, sier Paasche.

Arkeologene har også funnet en del nagler som er laget av jern, såkalte klinknagler. I vikingtid og middelalder ble jernet utvunnet fra myrmalm fra jernrike områder i fjellet. Naglene blir også kalt for saumer og det største funnet på mer enn fire hundre båtsaumer fant de ved havnen Kolkuós i Skagafjörður på Nordre Island.

Kolkuós var en av Islands viktigste havner, og utgravningen viser omfattende handelsforbindelser mellom Island og Norge. Havnen var i bruk fra vikingenes landnåm i 874 og ble senere havnen til biskopstolen i Holar.


Oversikt over Kolkuós, der det største funnet av klinknagler ble gjort. Tangen ytterst ved elvemunningen er stedet der havnen lå, og bodene stod fra vikingtid til middelalder. Halvøya Elínarhólmi er synlig i bakgrunnen. (Foto: Hörður Geirsson)

Skal undersøke hvor båtene kommer fra

Så hvor kom båtene på Island fra? 

– Er de bygget i Norge, kan vi jo på en måte si at de «endelig har kommet hjem», sier Paasche, og sikter til klinknaglene som nå er sendt fra funnstedet på Island til forskerne i Norge.

– Det er ingen tvil om at funnene representerer båter av Nordisk type. Muligens kan videre studier av klinknagler og båtgraver fra Island være med å gi svar på noen av de spørsmålene forskerne har om skipene som seilte dit i vikingtid og tidlig middelalder.


Eksempel på en typisk klinkbygget båt av nordisk type , kopi av Gokstadfæringen. (Foto: Knut Paasche, NIKU)

Røntgenundersøkelse av naglene

Så langt er mer enn hundre klinknagler fraktet til Norge for røntgen hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

–  Mange av naglene er rustne og i dårlig forfatning. Røntgenbildene gir oss en mulighet til å studere naglene i detalj og så langt kan vi si at størrelsen viser stor variasjon. Og saumen representerer derfor alt fra små færinger til store skip, sier Paasche.

Ut fra typologiske kriterier som utseende, kan forskerne si at dateringen varierer alt fra vikingtid og utover i middelalderen.

– Det er ingen tvil om at prosjektet vil belyse en viktig del av norrøn, norsk og islandsk historie. Studier av nagler og båtfunn på Island, sammen med et fantastisk skriftlig materiale, kan også være med å belyse norsk båttradisjon og ikke minst spørsmål rundt vikingtidens båt og skipsfart i Nord-Atlanteren generelt, sier Paasche.

Forskerne vil også ta prøver av jernet i naglene. Disse vil bli sendt til analyse som kan gi svar på hvor jernet kommer fra. Det sitter også små trerester på noen av klinknaglene, som forskerne håper å få artsbestemt. Kanskje er det norsk furu det er snakk om?

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Norsk-Islandsk samarbeid

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Antikva ehf ved Ragnheiður Traustadóttir og NIKU og er støttet av arkeologiske fonden (Fornminjasjóður) hos Minjastofnun Islands (Islands kulturarvsstyrelse), samt NIKUs egne forskningsmidler.

Saumen er velvillig lånt ut av Nasjonalmuseet på Island og med tilstand fra Minjastofnun Íslands, og skal så snart undersøkelsene er ferdig leveres tilbake.