Saken er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - Les mer
Rådgiveren forteller at ungdommene som oppsøker han, har svært ulike problemer. Noen trenger hjelp til å sortere tankene sine, mens andre sliter med mobbing, rus og overgrep.

Mye hjelp i lavterskeltilbud for unge som sliter

For to år siden ansatte Bodø kommune en rådgiver som skal sitte tilgjengelig for alle elever som trenger noen å dele tankene sine med. Forskere mener ordningen er svært lovende. 

16.6 2017 04:00

– Det ser ut til at Bodø kommune har fått til noe andre kommuner bare drømmer om.

Det sier seniorforsker Terje Olsen, som har drevet følgeforskning av prosjektet «Vær i skole». Prosjektet er et lavterskeltilbud som satser på forebygging og tidlig innsats for ungdommer som trenger en kvalifisert voksen å snakke med om vanskelige forhold i livet sitt.

Terje Jonassen ble i 2015 engasjert som rådgiver i psykisk helse og har siden vært disponibel for ungdommer som trenger det, på Bankgata ungdomsskole og Løpsmark skole i Bodø.  

– Det har vært veldig verdifull for meg å være der ungdommene er, understreker Jonassen. Han har jobbet som ungdomsterapeut ved BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) i 20 år. På skolene bruker han mye mindre tid på møtevirksomhet og andre tidstyver.

– Jeg er først og fremst terapeut. Og elevene trenger ikke å vente i månedsvis på en avtale, sier Jonassen.

Stort behov

Han jobber tett opp mot helsesøster, lærere og foreldre for å fange opp elever som trenger rådgivning. Avtaleboka er som oftest velfylt. Problemene er mange og varierer i alvorsgrad, og i de mest kompliserte sakene er barnevernstjenesten også en samarbeidspart.

– Noen trenger bare å få ryddet litt i tankene sine, men jeg har også alvorlige tilfeller knyttet til grove overgrep og rus, sier Jonassen.


Terje Jonassen i korridoren på Bankgata ungdomsskole. (Foto: Thoralf Fagtertun)

Til kontoret hans kommer elever som sliter med mobbing, som har opplevd tap eller brudd i familien og strever med ensomhet.

– Mange opplever å være ensom med sine tanker. Og tankene får gjerne veldig mye oppmerksomhet i elevenes hverdag.

Den erfarne terapeuten forteller at sosiale medier fremstår som en ny belastning for ungdommer.

– Det er en helt annen utfordring enn for 15 år siden. Ungdommene føler seg målt og veid etter antall likes, sier Jonassen.

Fornøyd skolepersonell

Nordlandsforskning har tidligere skrevet om sammenhengene mellom å slite på skolen og mobbing, annerledeshet, ensomhet og oppbrudd i barndom og oppvekst. Denne kunnskapen har Bodø kommune og Nordlandssykehuset tatt på alvor gjennom prosjektet «Vær i skole».

Nordlandsforskning har fulgt prosjektet og vurdert det gjennom åpne, kvalitative intervjuer med involverte parter, samt deltakelse på møter mellom samhandlingspartene i prosjektet. Av personvernhensyn valgte forskerne å utelate elever som informanter.

Seniorforsker Terje Olsen karakteriserer ordningen som lovende.

– Lærerne gir uttrykk for at rådgiveren har gjort en forskjell. Han har gitt dem avlastning på forhold som de synes er vanskelig og krevende å følge opp. Også rektorene er fornøyd. De opplever at rådgiveren har den nødvendige kompetansen for å følge opp elevene som har problemer, sier Olsen.

– Det å bringe kompetanse fra spesialhelsetjenestene inn i de kommunale tjenestene, synes å ha et betydelig potensial for å avklare problemstillinger hos ungdommer på et tidlig stadium, før de utvikler seg til å bli alvorlige.

 «Vær i skole» er et samarbeidsprosjekt mellom Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset, Bodø kommune, Bankgata ungdomsskole og Løpsmark skole. Prosjektet er finansiert med driftsmidler fra Fylkesmannen i Nordland.

Referanse:

Anvik, C.H., Gustavsen, A., Olsen, T.: Vær i skole - Lavterskeltilbud med spesialistkompetanse. Rapport fra Nordlandsforskning (2017) (Sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse