Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
Lars Vaular er en av de norske popartistene som leker med kjønnsrollene, ifølge en doktorgrad fra Universitet i Agder. Ved å blande rollen som streit familiefar med det feminine skaper artisten et mer uforutsigbart bilde av seg selv. Her opptrer han på Øyafestivalen i 2015.

Norske artister leker med kjønnsrollene

Norske popartister utvider rammene for hva det vil si å være kvinne og mann. Forsker mener de både er progressive og politisk korrekte når de leker med kjønnsrollene.

11.7 2017 04:00

– Norge er et åpent og tolerant samfunn. Vi er imot homofobi og det er politisk korrekt å støtte det som er annerledes. Det kan nok være at noen musikere er like mye politisk korrekte som de er progressive og ønsker å endre kjønnsrollene, sier musikkviter Agnete Eilertsen.

Hun har tatt doktorgrad ved Universitetet i Agder (UiA) om norsk popmusikk og utvalgte artisters spill med kjønnsroller og kjønnsidentitet.

Popmusikk er teater

– Popmusikk og rock’n roll tilbyr et fantasifullt rom der det er mulig å reforhandle seksuell kjønnsidentitet, overdrive den eller unnslippe den helt, sier Eilertsen.

Hun ser på popmusikk som en slags teaterscene der kjønn og identitet blir satt i scene. David Bowie, Madonna og Lady Gaga er ifølge forskeren klassiske eksempler på artister som leker bevisst med kjønnsroller og kjønnsidentitet. 

– Popmusikken er en arena der artisten og fansen tar på seg ulike kjønnsroller og spiller dem ut på en tydelig og gjerne mer overdreven måte enn i virkeligheten, sier Eilertsen.

Streite spiller skeive


Musikkviteren Agnete Eilertsen har tatt doktorgrad ved Universitetet i Agder. (Foto: Privat)

Det engelske ordet «queer», gjerne oversatt til «skeiv» på norsk, betyr ikke nødvendigvis at du er homofil. Queering, eller skeiving, betyr at du leker med den seksuelle identiteten vi tradisjonelt forbinder med mann og kvinne.

Artisten forvirrer publikum med kjønnsrolleleken, og blir vanskelig å kategorisere som den ene, andre eller noe tredje og fjerde.

Ifølge Eilertsen er norske artister sjeldent like rare, flamboyante eller eksentriske som en del internasjonale popstjerner. Få norske artister fremstår for eksempel skeive på samme vis som David Bowie eller Prince.

Derimot finnes det andre måter å være skeiv på. Norske popartister bruker for eksempel ofte parodi og ironi for å leke med kjønnsroller, ifølge forskeren. Hun fant at det å balansere det skeive og streite er en viktig del av artistenes karakter.

Hun trekker frem tre eksempler: Rapgruppa Kuuk, visesangeren Kaja Gunnufsen og rapperen Lars Vaular.

Forskeren understreker at hun ikke har forsket på legningen til de norske musikerne, men på deres lek med kjønnsidentitet og måten de fremstiller kjønnsroller på.

Lars Vaular leker med det feminine

– Jeg har nærlest disse tre artistene, sett på musikkvideoer og instagramkontoer, studert offentlige bilder og alt det som bidrar til å skape et bilde av dem som artister. Hovedsakelig har jeg ønsket å studere hvordan de forholder seg til kjønnsroller, og hvordan tilsynelatende streite popmusikere skeiver sine fremføringer, bryter og bygger opp under streite og skeive kjønnsroller, sier Eilertsen.

Hun oppsummerer hvordan rapartisten Lars Vaular fremstår:

Lars Vaular utfordrer den hardkokte rapmaskuliniteten ved å blande pop og hiphop. I musikkvideoen «Det ordner seg for pappa» feminiserer han egen kropp gjennom dansemåten sin. Samtidig er rollen som streit familiefar en viktig del av hans karakter.

Se musikkvideoen til Lars Vaulars musikkvideo «Det ordner seg for pappa»:

KUUK omfavner det vulgære

Et virkemiddel som også er mye brukt i norsk popmusikk er at artistene med vilje fremstiller seg selv som overdrevent vulgære eller kunstige. Dette kalles gjerne «camp», som er en slags selvbevisst versjon av å være «kitch». Altså at de er vulgære, harry eller kunstige med vilje.

Rapgruppa KUUK er et eksempel på norske artister som bruker dette virkemiddelet. Eilertsen oppsummerer fremstillingen av gruppa slik:

KUUK består av to kvinner som bruker hiphopen til å gjøre opprør mot polerte og retusjerte kvinnebilder. Gjennom seksuelt tydelige tekster og et konfronterende sceneshow skeiver de streit femininitet.

Se musikkvideoen til KUUKs musikkvideo «HTG»:

Kaja Gunnufsen er tilsynelatende streit

Kaja Gunnufsen leker også med kjønnsrollene, ifølge Eilertsen. Hun fremstår slik ifølge forskeren:

Visesangeren Kaja Gunnufsen har konstruert en karakter der hun fremstår som en tilsynelatende vanlig, streit, ung kvinne. Samtidig skeiver hun sin streite fremtoning med utstrakt bruk av ironi og humor som forvirrer og underholder publikum.

Se Kaja Gunnufsen spille sangen «Faen ta» live på NRK P3:

– Felles for disse artistene er at de spiller med publikums forventninger om hvem de er, og dermed blir de vanskelige å kategorisere. De er både det ene og andre, og slik utvider de spekteret for hva det vil si å være kvinne og mann, sier Eilertsen.

Nye ideer om kjønn

Doktorgradsavhandlingen hennes antyder at progressive ideer om kjønn, maskulinitet, feminitet og seksuell identitet nå er på full fart inn i norsk mainstreamkultur. Men om det er en bevisst progressiv holdning fra artistenes side er ikke sikkert, ifølge Eilertsen.

– Det kan nok også være at skeivheten er spill mer enn et reelt ønske om å utfordre status quo. De utfordrer idealbildene av kjønnene, men de kan også skeive seg til uten at det koster dem noe. Det er politisk korrekt å skeive seg. Du taper ikke på å skeive; du vinner tvert imot kredibilitet på det, sier Eilertsen.

Ved å fremstille kjønn på utradisjonelle måter i populærkulturen, bidrar likevel norske popartister, som Lars Vaular, Kuuk og Kaja Gunnufsen til å gjøre norske kjønnsstandarder skeivere.

– Jeg synes i utgangspunktet det er bra å forvirre de vanlige kjønnsgrensene. Det utvider perspektivet vårt og gir plass til flere måter å leve og være på, sier Eilertsen.

Hun understreker samtidig at disse artistene veksler mellom en streit og skeiv fremstilling av kjønnsrollene.

– De utfører et slags spill med kjønnsrollene og publikums forventninger, og de gjør seg selv mer interessante ved å leke med skeive kjønnskonstruksjoner, sier hun. 

Referanse: 

Agnete Eilertsen: Articulations of Queering Straightness. An Analysis of Contemporary Norwegian Pop, Doktorgrad ved Unuveristetet i Agder 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.