Grensen mellom Østerrike og Ungarn i september 2015, under det som har blitt kalt flyktningkrisen.

Europeere vil ha en mer rettferdig fordeling av asylsøkere

...selv om det betyr flere asylsøkere til landet deres. – I dette tenkte eksempelet trumfer rettferdighetssansen eventuelle andre interesser, sier samfunnsforsker Jan-Paul Brekke.

28.6 2017 04:00

I kjølvannet av den store flyktningkrisen i 2015 i Europa har fordelingen av flyktninger mellom land i Europa blitt heftig debattert.

I dag er det fortsatt Dublin-avtalen som gjelder. Den sier at søknaden til en asylsøker må behandles av det første landet han eller hun blir registrert i, og dermed bli bosatt der.

Dette har blant annet ført til en stor skjevfordeling mellom land, og det er mange som har pekt på at Dublin-avtalen ikke fungerte da krisen var på sitt verste.

I september 2015 hadde Tyskland, Sverige, Italia og Ungarn mottatt nesten 70 prosent av alle asylsøkerne som kom til EU i løpet av halvåret før, ifølge Aftenposten.

En amerikansk-europeisk forskergruppe har spurt 18 000 europeere fra 15 forskjellige land om å velge mellom forskjellige metoder for å fordele asylsøkere mellom landene.

Den klart mest populære løsningen var at asylsøkere burde fordeles på en proporsjonal måte, blant annet basert på BNP, befolkningstall og antall asylsøkere landet har tatt imot tidligere.

– Denne undersøkelsen er interessant fordi den handler om folks oppfatning av dette temaet, og ikke den politiske debatten, sier Jan-Paul Brekke til forskning.no. Han er sosiolog og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Tre alternativer

Folk ble spurt om å velge mellom tre forskjellige alternativer. Enten om de ville beholdt dagens system, hatt et proporsjonalt fordelingssystem eller fordelt likt mellom alle landene, hvor de mottar like mange asylsøkere uavhengig av størrelse.

Over 70 prosent foretrakk den proporsjonale fordelingen. Men var før de fikk vite hva en slik ordning ville bety: at de fleste landene ville måtte ta imot flere asylsøkere enn de gjør i dag. 

Flere?

Forskerne spurte nemlig også folk om de var villige til å ta imot flere asylsøkere. I nesten alle landene var det under 25 prosent som var villige til dette, bortsett fra Spania, som lå på litt over 40 prosent.

I denne undersøkelsen var det rundt en fjerdedel av nordmennene som var positive til å ta imot flere asylsøkere, men dette er lavt sammenlignet med norske undersøkelser, forteller Brekke. Undersøkelsen ble gjennomført under flyktningkrisen høsten 2015, noe som kan ha påvirket tallene, mener han. 

– Vanligvis svarer rundt en tredjedel av befolkningen i Norge at de ønsker å ta i mot flere flyktninger, sier Brekke.

Ifølge Ipsos’ meningsmåling fra begynnelsen av 2017, er det rundt 36 prosent som vil ta imot flere flyktninger, mot 27 prosent som vil ta imot færre.

Konsekvenser av endringen

Noen land, for eksempel Norge, ville tatt imot færre asylsøkere med en slik fordeling, i forskernes modell.

Andre land, for eksempel Storbritannia, ville tatt imot langt flere enn de gjør i dag.

Hvis forskerne presenterte konsekvensene, ble folk mer positive hvis det førte til færre asylsøkere. Den motsatte effekten skjedde hvis de hørte at det førte til flere. Akkurat hvor stor endringen ble varierte mye fra land til land. 

I for eksempel Storbritannia, gikk folk fra å være litt positive til å bli ganske negative til forslaget når de hørte om asylsøker-økningen. Da ville de heller beholde dagens system.

Men selv om folk fikk høre om konsekvensene, foretrakk europeere flest allikevel den proporsjonale fordelingen. Da var det 53 prosent som ville helst ha dette systemet.

Forskerne mener dette viser at folk er grunnleggende opptatt av en rettferdig fordeling, selv om det går utover egne land.

– I dette tenkte eksempelet trumfer rettferdighetssansen eventuelle andre interesser, sier Brekke.

Tre land ville heller ha dagens system etter at de fikk se konsekvensene av forskernes rettferdige fordeling: Storbritannia, Polen og Tsjekkia.

Mange varianter

Dette er bare et forslag til en løsning, og ikke noe som skal stemmes over ennå.

– Det har vært foreslått ulike forskjellige løsninger for en mer rettferdig fordeling, sier Brekke.

–  Men det er uenigheter mellom EU-landene.

– Er det økonomien i landene som skal veie tyngst, eller er det antallet man allerede har tatt imot?

Brekke forteller at det er uenigheter om hvordan man skal sette opp regnestykket som skal vise hvor mange et land skal ta imot.

Det har også blitt diskutert hva slags sanksjoner som må gis hvis et land ikke vil ta imot det regnestykket sier, forklarer Brekke.

EU-kommisjonen har foreslått at stater må betale 200 000 euro per person de ikke vil ta imot ifølge den rettferdige fordelingen. Denne sanksjonen må betales til det landet som ender opp med å ta personen imot.

Det er viktig å understreke at disse spørsmålene ble stilt mens flyktningkrisen pågikk i Europa, og det kan være at man ville fått litt andre svar i dag, tror Brekke.

– Samtidig er bred politisk enighet i Europa om at dagens system ikke fungerer optimalt, mener han. 

Referanse:

Hangartner mfl: Europeans support a proportional allocation of asylum seekers. Nature Human behaviour, juni 2017. DOI: 10.1038/s41562-017-0133. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.