Et hardt slag mot hodet kan gi hjernerystelse som varer om lag to uker. Men det er viktig å komme i gang igjen, mener to forskere. (Foto: Photographee.eu / Shutterstock / NTB scanpix)

Hva skal du gjøre hvis du får hjernerystelse?

Hvordan er det best å forholde seg etter en hjernerystelse? Må du virkelig unngå TV, mobil, datamaskin og nettbrett? Hvor lenge må du holde deg i ro? Vi graver etter svar i forskningen.

18.6 2017 04:00

Tusenvis av nordmenn får hjernerystelse hvert år. Forsikringsselskaper og pasientforeninger advarer om at flere og flere får senskader av det.

De er plaget av hodepine, svimmelhet og manglende energi – og mange kan ikke jobbe – i flere år etter hendelsen.

Så hva skal vi gjøre hvis vi har blitt sendt hjem fra legevakten med hjernerystelse? Vi samler opp i forskernes råd og punkterer et par myter på veien.

Myte 1: Du skal mure deg inne i et mørkt rom

Å være helt sengeliggende med nedrullede gardiner i en uke eller to etter hjernerystelsen er en dårlig idé. Og selv om du kanskje har hørt og fulgt det rådet, er det ikke basert på forskning.

Det skrev videnskab.dk nylig om i artikkelen – For mye hvile etter hjernerystelse kan være skadelig.

Jørgen Feldbæk Nielsen, professor i nevrorehabilitering ved Aarhus Universitet, og Hana Malá Rytter, førsteamanuensis ved Institut for Psykologi ved Københavns Universitet, er enige om dette. Begge forsker på gjenopptrening etter hjernerystelse.

Men det er heller ikke noen god idé å overanstrenge seg hvis du opplever hodepine eller er trøtt og svimmel.

– Jeg pleier å si at folk bør gjøre det de kan og holde seg så aktive som mulig. Det er viktig å planlegge aktiviteten slik at du ikke får hodepine eller blir helt utmattet, sier Christina Rostrup Kruuse.

– Du bør planlegge dagen og hvile nok, selv om du kanskje føler du kunne ha gjort mer. Hvis du skal på en fest, så bør du avtale og gå tidligere.

Hun er overlege på nevrologisk avdeling ved Herlev Hospital og klinisk førsteamanuensis ved Institut for Klinisk Medicin ved Københavns Universitet.

Lytt til kroppen

En fersk gjennomgang av forskning på idrettsutøvere med hjernerystelse viser at både for mye og for lite hvile kan forlenge symptomene.

– Folk bør lytte til kroppen og psyken. Målet er å avstemme aktivitetsnivået med signalene fra kroppen, men også tørre å gjøre litt, sier Hana Malá Rytter.

– Hvis du trenger å sove mange timer i døgnet de første dagene, så bør du gjøre det. Du skal ikke presse deg.

En annen konsensusrapport om samme tema, i British Medical Journal, har samme konklusjon. Og alle forskerne vi har snakket med, er enige.

Myte 2: Hjernerystelse fører alltid til langtidssykemeldinger

Hjernerystelse går over. Det må du ikke glemme.

Forskerne er nemlig enige om at noe av det viktigste for å bli frisk etter hjernerystelsen, er å få høre at det går over av seg selv.

– Det er viktig å være klar over at dette er en tilstand som er forbigående, sier Rytter.

Hun har vært med i et forskningsprosjekt som har undersøkt effekten av fysisk og mental trening til pasienter med senfølger av hjernerystelse.

Nielsen støtter opp om dette:

– Hjernerystelse er en lidelse som for de fleste forsvinner av seg selv etter kort tid.

Det finnes ikke solide tall på hvor mange som får senfølger, men forskerne mener at det er en ganske liten prosentdel.

Så selv om vi hører eksempler på folk som har blitt langtidssykemeldt på grunn av en hjernerystelse, er det viktig at vi ikke lar frykten tar overhånd.

Myte 3: Du kan ikke se på TV, lese eller bruke telefonen

En av de vanligste rådene ved hjernerystelse er å unngå skjermer eller bøker. Altså forbud mot TV, telefon, data og bøker i de første dagene.

Men ifølge forskerne er det ikke noe vitenskapelig belegg for dette.

– Vi er ikke som hakkespetter, som har hoder som er tilpasset harde slag. Derfor får vi symptomer når vi har fått hjernerystelse, forklarer Hana Malá Rytter.

– Da trenger hjernen hvile mens den restituerer seg. Rådet om å unngå for mange inntrykk og stimuli er basert på at hjernen må bruke energi på å håndtere inntrykk. Det er derfor rådet med å unngå skjermer har oppstått, sier hun.

Christina Rostrup Kruuse supplerer:

– Det kan være vanskelig for hjernen å håndtere mange inntrykk. Den er i en reparasjonsfase. Derfor er det et godt råd å unngå for mange sanseinntrykk – for eksempel skjermer, sier hun.

– Pasienter med hjernerystelse får ofte hodepine når de får for mange inntrykk. Jeg har ikke funnet klart vitenskapelig belegg for å unngå å se på TV, men hvis du blir utilpass av å bruke skjermer, så bør du unngå det, sier hun.

Men hvis det ikke er ubehagelig, er det igjen grunn til å la være, sier Hana Malá Rytter.

Hun understreker dessuten at hvis personer som er vant til å bruke mobiltelefonen i hverdagen, kan bli stresset av å måtte klare seg uten.

– Og det er ikke bra. Vi vet at det er veldig viktig å unngå stress etter en hjernerystelse, sier hun.

Oppsummering: Lev normalt etter hjernerystelse

Hjernerystelse er altså en midlertidig tilstand for de aller fleste. Hjernen arbeider med å reparere seg selv og gjenopprette balansen. Derfor kan det være en god idé å slappe av og unngå for mange inntrykk.

Men det er også viktig å leve så normalt som mulig når man begynner å føle seg bedre. Hvis man ikke får hodepine eller blir svimmel og utilpass av TV, lesning og mobil, er det ingen grunn til å holde seg helt unna.

Når du begynner på jobben eller på skolen igjen, er det viktig å ta noen pauser i løpet av dagen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

Mange tusen av oss får hjernerystelse i løpet av et år, og de får gode råd fra legen om hva de bør gjøre og hva de bør unngå.

Vi har spurt forskerne hva vitenskapen egentlig vet om saken.

Det viktigste er å lytte til egen kropp og psyke. Ikke bli redd for symptomene og ikke presse seg selv for mye, særlig i begynnelsen.

Hva skjer i hjernen ved hjernerystelse?

En stor utfordring ved hjernerystelse er at vi faktisk ikke vet hva som egentlig skjer i hjernen.

– Det er sannsynligvis forskjell en lett og en kraftig hjernerystelse. Problemet er at skanningene våre fortsatt ikke kan fange opp endringene, sier Hana Malá Rytter.

Videnskab.dk skrev nylig om en ny dansk studie som ved hjelp av en ny skanningsmetode har vist mikroskopiske endringer i hjernen etter hjernerystelse. Disse endringene forsvinner etter et par uker.

Hana Malá Rytter kjenner godt til studien:

– Vannmolekylene beveger seg annerledes, men det er bare en indirekte måte å se på hjernecellene. Og vi vet ikke hva det er i hjernecellene som påvirker vannmolekylene, sier hun.

Hun forteller dessuten at samme type endringer forekommer i hjernen hos personer som er overvektige eller stresset. Derfor kan det være vanskelig å fastslå hvor mye som skyldes hjernerystelsen.

Fokusert oppmerksomhet krever energi

Alle forskere er enige om hjernen trenger ekstra energi for å komme seg etter en hjernerystelse. Det er basert på kunnskap om hjernens fysiologi og symptomer etter hjernerystelser.

Når hjernen arbeider med å reparere seg selv, bruker den mer tid på mange andre oppgaver.

– I hverdagen bruker vi mye ressurser på å fokusere, sier Hana Malá Rytter.

Når man for eksempel krysser en gate, er det viktig å konsentrere seg. Alle de andre tingene som sansene suger inn – hvor lyst det er, underlaget på veien, trærne i veikanten, de andre, duene, husene, lukten av gatekjøkkenet, de parkerte bilene, lyden av bilmotorer – er mindre viktig akkurat da.

Derfor sørger hjernen for at dette holdes utenfor oppmerksomheten vår.

– Noen ganger hører vi fra folk med hjernerystelse at de kan høre lyder de normalt ikke hører. De føler nærmest at de kan høre at gresset gror. Det er ikke fordi de har fått overnaturlige evner. Det er et tegn på at hjernen ikke har ressurser til å fokusere på det som er viktigst. Det er fordi den bruker ressurser på å reparere seg. Plutselig må pasienten bevisst bruke energi på å stenge ute forstyrrende inntrykk, forklarer Rytter.

Det er slitsomt, og det fungerer ikke like bra.

ADHD-medisiner hjelper

På noen måter minner noen av symptomene etter hjernerystelse altså om ADHD-symptomer. Det fører også til problemer med fokus og konsentrasjon.

Derfor er det kanskje ikke så rart at en studie fra i år har vist at ADHD-medisiner hjelper mot kognitive problemer hos personer med langvarige symptomer på hjernerystelse.

Studien har imidlertid ingen kontrollgruppe, og derfor er det vanskelig å vite hvor mye av effekten som skyldes naturlig bedring.

Amerikansk forskning har dessuten vist at nettverkene i hjernen som sørger for å sende rundt beskjeder, arbeider langsommere hos personer med hjernerystelse.

– Vi gjennomfører en EEG (som måler hjernens elektriske aktivitet), og så setter vi folk til en oppgave der de skal reagere når de hører en bestemt lyd. Det er hele tiden en bakgrunnslyd, og det kommer også en annen lyd som de ikke skal reagere på», forteller Jeffrey Kutcher, som er førsteamanuensis i nevrologi ved University of Michigan Medical School.

Det er altså en oppgave som krever fokus og evne til å ignorere irrelevante stimuli.

– Via en spesiell programvare kan vi måle at beskjedene beveger seg langsommere hos personer med hjernerystelse, sier han.

Det overraskende er at dette fortsetter etter at symptomene har forsvunnet.