Saken er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - Les mer

Forskere lager dataspill for å gjøre Oslo tryggere

Se for deg at godstog ruller inn på Oslo S. En tankvogn med svoveldioksid sporer av. Gass begynner å lekke ut av en flenge på siden av vognen. Hva skjer?

22.6 2017 04:00

Videoen ovenfor viser en simulering i FFIs øvingsverktøy. Et godstog med svoveldioksid har sporet av, og en gassky sprer seg innover byen.

– Her ser du gasskyen. Den blåser inn over Grønland og opp mot Grünerløkka. Hvis du zoomer inn, kan du faktisk se mennesker falle om, sier sjefforsker Karsten Bråthen og peker på en stor skjerm.

Han står i «stridslaboratoriet» ved FFI – Forsvarets forskningsinstitutt. Her har forskerne i mange år testet bruk av simuleringer til å trene enkeltsoldater, piloter og ledergrupper på situasjoner som kan oppstå i krig og kriser.

– Vi mener vi kan bruke lignende simuleringer og modeller i sivilsamfunnet – spesielt når det gjelder samfunnssikkerhet, sier Bråthen.

Realistisk

FFI har utviklet et system som kan simulere hva som kan skje ved gasslekkasjer, eksplosjoner eller andre ulykkessituasjoner i Oslo sentrum.

I bunnen ligger en avansert 3D-datamodell av Oslo sentrum. Denne er koblet sammen med et program som beregner hvordan giftige gasser vil spre seg i byen.


Karsten Bråthen er sjefforsker ved FFI. (Foto: FFI)

– Vi har også lagt inn befolkning og trafikk i modellen. Da får du se hvilken effekt gasskyen har på befolkningen, og hvordan trafikken hoper seg opp andre steder i byen dersom ledelsen i en øvelse bestemmer seg for å stenge en gate, forklarer Bråthen.

– Hvis vi vil, kan vi sette på oss VR-briller og gå rundt i den virtuelle byen mens simuleringen pågår.  

I første omgang er det meningen at systemet skal brukes under øvelser – for eksempel for nødetatene. Men simuleringene kan også brukes for å planlegge beredskap, for å finne ut hvilke løsninger og tiltak som fungerer.

Foreløpig bruker øvingsverktøyet en forenklet spredningsmodell for å vise hvordan gasskyen sprer seg i et bymiljø. Men FFI jobber også med et mer avansert program som kan brukes når uhellet er ute. Det gir på en brøkdel av ett sekund nøyaktige beregninger av hvordan gasskyen sprer seg i byen, slik at nødetatene vet hvilke områder som må evakueres, og hvor lang tid de har på seg.

Har slått hodene sammen

I forskerteamet som har laget systemet deltar både kjemikere, eksperter på farlige stoffer og masseødeleggelsesvåpen, kybernetikere og programmerere, forskere innen beredskap og krisehåndtering, og fysikere og matematikere som beregner hvordan stoffer beveger og oppfører seg.

– Vi sitter med hver vår kompetanse. Det er første gang vi har vi slått all vår kunnskap sammen for å lage en slik demonstrasjonsmodell, forklarer Bråthen.

Modellen skal vises fram i løpet av året. FFI samarbeider blant annet med brann- og redningsetaten om hvilke scenarioer vi kan bruke simulatoren til å øve på.

– Prosjektene her på FFI er oppdragsfinansiert. Dette arbeidet har vi gjort med egne midler. Håpet er at oppdragsgiverne skal fatte interesse når vi får vist hvordan de kan bruke systemet, slik at vi kan utvikle det videre.

Mer troverdige øvelser


Forskningsleder Monica Endregard. (Foto: FFI)

Forskerne mener deres verktøy vil gi bedre og mer troverdige øvelser. Foreløpig er det laget en modell for Oslo, men systemet kan utvikles og brukes også i andre byer.

– Det er dyrt og tidkrevende å gjøre fullskalaøvelser. Her får du se effekter og konsekvenser du ikke får se i fullskala liveøvelser, sier forskningsleder Monica Endregard. Hun tenker spesielt på tidsbruk. 

– I øvelser undervurderer lederne ofte hvor lang tid det tar å få gjennomført ting i praksis – for eksempel å rykke ut eller evakuere en del av byen. Her får vi en objektiv vurdering av tidsbruk og konsekvenser av valg vi tar i en krisesituasjon.

Hele poenget er å lære av egne feil.

– Både for Forsvaret og andre er det heldigvis slik at det går lang tid mellom hver gang det er skikkelig krise og alvor. Men for at ting skal fungere når det først er alvor, må vi øve mye.

– Men FFI er vel ikke de eneste som jobber med slike programmer. Kan vi ikke bare lene oss tilbake og vente på at spillindustrien gjør jobben?

– Det er flere som jobber med liknende teknologi. Men spillindustrien lager ikke 3D modeller over Oslo og andre norske byer som kan brukes på denne måten. De jobber heller ikke med spredningsmodeller og simuleringer slik FFI gjør, understreker Endregard.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse