Hinnøya i Vesterålen har noen av de eldste bergartene i Norge. De ble dannet for 2,6 milliarder år siden.

Derfor trenger vi bedre kart over den norske berggrunnen

Forskeren forteller:

Berggrunnen forteller en tre milliarder år lang historie om hvordan landet vårt er blitt til.

5.6 2017 04:00

Berggrunnen har til alle tider blitt utnyttet som en ressurs og bidratt til utviklingen av sivilisasjonen vår.

Steinalderfolket benyttet seg av stein som redskaper, mens vikingene lærte seg å utvinne og nytte metaller. I Selbufjellene og Hyllestad har glimmerskifre blitt brukt til å lage kvernsteiner gjennom flere århundre. I dag bruker vi råstoff fra berget til moderne infrastruktur, i bygninger og samferdsel, men også i de mest dagligdagse gjøremål.


I Selbufjellene har glimmerskifre blitt brukt til å lage kvernsteiner gjennom flere århundre. Vår nye tidsalder krever utnyttelse av en rekke nye mineraler for å drive samfunnsutviklingen videre. (Foto: Ane K. Engvik)

Stein og mineraler inngår i papir og blyant, i tannkrem, sminke og kjøkkenutstyr. Og i vår digitale tidsalder, med krav til grønne energiløsninger, ser vi behovet for nye mineralske råstoffer som finnes i berggrunnen vår for å utvikle samfunnet videre.

For å lage miljøvennlig strøm med solceller, trenger vi silisiummetall. Vi bruker kobolt, kobber, jern og molybden for å bygge vindmøller, mens opptil 40 forskjellige metaller inngår i mobiltelefonene vi er blitt avhengige av i dagens samfunn.

Derfor fortjener berggrunnen å bli kartlagt enda bedre, slik at vi kan fortsette å utnytte den norske steinen på best mulig måte.

Gir grunnleggende kunnskap om landet vårt


Berggrunnskart viser utbredelsen av forskjellige bergarter, men inneholder også informasjon om hvordan landet vårt er dannet: Dette kartutsnittet fra Osloregionen viser 1 milliard år gamle gneiser i lyse farger; i grønt, blått og gult fossilrike sedimenter avsatt i havet da jordens fauna var i forrykende utvikling for rundt 400-500 millioner år siden; samt rester av 250 million år gammel vulkanisme i rødt og lilla. (Kilde: NGU)

Et berggrunnskart viser hva slags type stein vi finner i forskjellige områder. På et geologisk kart bruker vi farger for å vise frem utbredelsen av forskjellige typer bergarter.

I Norge har vi alt fra gammel grå gneis dannet dypt nede i jordskorpen til yngre sandsteiner avsatt på havbunnen og vulkansk lava som har størknet på jordoverflaten.

Kartene viser også strukturer i berggrunnen og forteller om hvor gamle bergartene er. På den måten får vi se en del av historien om hvordan landet vårt er oppbygd – fra den eldste steinen ble dannet for nesten tre milliarder år siden, til de yngste som ble avsatt mens dinosaurene vandret rundt på jorden. Den norske berggrunnen er svært variert og representerer en del av naturmangfoldet som vi forvalter.

Bedre kart gjør livet lettere for alle

Kunnskap om berggrunnen spiller en viktig rolle i leting etter råstoffer som byggestein og metaller. Kunnskapen er også viktig for hvor vi skal bygge og bo. Den er viktig i kommunenes arealplanlegging, i miljøforvaltning og ved vurdering av naturfarer som radongass og skred. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvar for kartlegging og sammenstilling av geologisk informasjon. Berggrunnskartene over Norge er samlet i den nasjonale berggrunnsdatabasen. De første geologiske kartene over Norge ble utgitt i midten av 1800-tallet. Etter det har Norge blitt undersøkt grundigere. I NGUs berggrunnsdatabase er hele landet dekket i målestokken 1:250 000, mens mer nøyaktige 1:50 000 kart er utarbeidet for over halve Norge.


Berggrunnen er en del av naturmangfoldet i Norge. På vestlandet finner vi den eksotiske bergarten eklogitt. Den ble dannet dypt nede i jordskorpa, under den kaledonske fjellkjededannelsen for om lag 400 millioner år siden. (Foto: Ane Engvik / NGU)

Utviklingen og utformingen av et berggrunnskart er ikke bare avhengig av hvilken type bergarter som finnes, men også av kunnskapen vi har om alder og dannelsen av berget. Derfor er laboratorieundersøkelser av stein samlet under feltarbeidet viktig for den endelige utformingen av kartet.

Med dagens fokus på samfunnssikkerhet, med utvikling av infrastruktur som nye veier og tuneller, trenger vi mer detaljerte kart. Et berggrunnskart viser også hvor kjente forekomster av mineralressurser befinner seg, og hjelper oss når vi skal lete etter nye. Samtidig gir moderne metoder nye muligheter for geologisk kartlegging og datainnsamling, og en videre utvikling av berggrunnskartene og den nasjonale berggrunnsdatabasen for Norge.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Åpne bergrunnsdatabaser

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har ansvaret for sammenstilling og drift av den nasjonale berggrunnsdatabasen.

Databasene blir oppdatert etter hvert som ny kartlegging, datasammenstilling og forskning blir tilgjengelig.

Berggrunnsdata er tilgjengelig som trykte kart, men på ngu.no også åpen og fritt nedlastbart fra databasene på nett.

Fra denne våren kan du også bruke mobiltelefonen til å sjekke NGUs kart på nett

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.

Emneord