Saken er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - Les mer
Bildet viser observatører fra militæret som ser på en prøvesprengning av en atombombe i 1951. Over 65 år senere er atomvåpen fortsatt like aktuelt.

Er atomvåpen noe å miste nattesøvnen av?

Podcast:

– Sannsynligheten for et angrep med kjernevåpen er veldig liten, men konsekvensene er så enorme at vi mener det er viktig å forstå hva trusselen går ut på, sier ekspert.

4.6 2017 04:00

Det er noen tiår siden den kalde krigen tinte opp. Men temaet kjernevåpen er ikke blitt mindre aktuelt. 

Det finnes fortsatt nok våpen på lager til å ødelegge vår sivilisasjon mange ganger. I Asia tester Nord-Korea langtrekkende missiler de hevder kan frakte atomvåpen. USA og Russland moderniserer sitt arsenal, og atommakter i Asia utvider sitt. 

I FN er det nettopp forhandlet frem et førsteutkast til en traktat som skal forby atomvåpen, uten at Russland og Nato-landene har deltatt i forhandlingene. Også Japan, som lenge har jobbet mot bruk av atomvåpen. Sør-Korea, som lever med atomtrusler fra Nord-Korea, stemte mot at forhandlingene om et forbud skulle settes i gang.

Vi trenger kunnskap om kjernevåpen

– Sannsynligheten for et angrep med kjernevåpen er veldig liten, men konsekvensene er så enorme at vi mener det er viktig å forstå hva trusselen går ut på, sier kjernefysiker Halvor Kippe fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Kippe er en av forskerne som har bidratt til å utvikle en metode for å verifisere at et kjernevåpen faktisk er blitt destruert. Ellers er han også regnet som en ekspert på atomprogrammene i Iran og Nord-Korea. 

I FFIs podcast Ugradert snakker han blant annet om atomavtalen verdens stormakter har inngått med Iran. Hva innebærer den egentlig? Og hvordan kan vi forske på atomprogrammet i et så lukket land som Nord-Korea?

Sist, men ikke minst: Mener Nord-Korea alvor? Og hvor stor fare er det for at de bruker sine kjernevåpen?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord