Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Eiendomsmeglere er eksempel på en yrkesgruppe som har monopol på jobben sin. Leger, lokførere, advokater, statsautoriserte revisorer, autoriserte regnskapsførere, fast ansatte lærere, vernepleiere, tannleger, politi, piloter, flyveledere, sykepleiere og en rekke ulike spesialsykepleiere er andre eksempler.

Autorisasjon gjør at du må betale mer

Advokater, eiendomsmeglere, leger, regnskapsførere og lokførere. I overkant av 80 yrker i Norge gir utøverne enerett på jobbene sine. Resultatet er høyere pris for samfunnet og for deg.

16.6 2017 04:00

Når myndighetene gir utøvere av noen yrker rett til å stenge andre ute fra jobbene sine gjennom såkalte autorisasjonsordninger, hva blir da resultatet for lønningene deres?

Et forskningsprosjekt ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på Høgskolen i Oslo og Akershus har nå sett nærmere på dette.

Dette handler også om hva du til syvende og sist må betale for tjenestene du mottar fra disse yrkesgruppene.

Flere vil ha monopol


Ida Drange er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun og forskerkollegene fant at drøye 80 yrkesgrupper og nærmere 200 yrkestitler i Norge nå er omfattet av ulike autorisasjonsordninger. (Foto: HiOA)

Autorisasjon er noe mange yrkesgrupper ønsker seg.

Takstmenn, sosionomer, akupunktører og manuellterapeuter er fire aktuelle eksempler på yrker som i dag ikke er autorisert, men som gjerne vil ha en autorisasjonsordning de også.

– Mange yrkesgrupper ønsker en autorisasjonsordning fordi de på den måten kan begrense konkurransen i yrket sitt. Slik drives både lønninger og priser opp, sier forsker Ida Drange.

Hun har ledet et forskningsprosjekt finansiert gjennom det samfunnsvitenskapelig VAM-programmet i Forskningsrådet. Prosjektet har slått fast hvor mye yrkesutøvere i Norge har å tjene på å få etablert sine egne monopoler.

Forskerne vet nå også mer om hvordan dette skjer.

Lønninger øker med ti prosent

– Vårt funn er at yrker med autorisasjonsordning i gjennomsnitt har lønninger som ligger cirka ti prosent høyere enn tilsvarende yrker med lignende utdanningsbakgrunn og lignende oppgaver, forteller Drange.

Forskerne har justert tallene sine for forskjeller i kjønnsfordeling, utdanningslengde, ferdighetskrav og andel fagforeningsmedlemmer i de ulike yrkene.

Det er første gang at norske samfunnsforskere har gjort en studie som dette. Lignende studier i Storbritannia, Tyskland og USA har kommet til resultater som samsvarer med det Drange og hennes kolleger nå har funnet her i Norge.

Gir trygghetsfølelse

Mange av oss vet at det er en jungel der ute av folk med fine titler. Men hvem er ekte eksperter og hvem er liksom-eksperter?

Gjennom autorisasjonsordninger og dermed monopolordninger skapes det en oppfatning om at vi blir tryggere når vi er i hendene på yrkesutøvere. At det som er farlig, ikke så lett kan ramme oss. Derfor er det lett å forstå at vi som samfunn ønsker å innføre ordninger som dette. Da har jo yrkesutøverne fått et slags kvalitetsstempel av noen andre vi antakelig kan stole på.

Trenden ser vi på flere områder i samfunnet. Stadig flere yrker får autorisasjonsordninger. Da Drange og kollegene hennes talte opp kom de til drøye 80 yrkesgrupper og nærmere 200 yrkestitler i Norge med slike ordninger.

De fant også at om lag 20 prosent av alle arbeidstakere i Norge nå jobber i et yrke der det kreves autorisasjon.

Det hører med at myndighetene også har avvist krav om autorisasjon fra noen yrkesgrupper.

Tilbudet på arbeidskraft strupes

Den viktigste mekanismen som forskerne ser tre i kraft når et yrke får en autorisasjonsordning, er at tilbudet på arbeidskraft blir mindre.

– I forskningen vår ser vi klare indikasjoner på at det nettopp er denne begrensningen på arbeidskraft som kan knyttes til høyere lønninger og dermed priser. Det er ikke autorisasjonsordningen i seg selv som får lønninger til å stige.

– Skaper du en kunstig begrensning på tilgangen av dem som kan utøve et yrke, vil markedsmekanismene få prisene på arbeidskraften til å gå opp, sier Drange.

Noen yrker har sertifiseringsordninger

Noen yrker har en frivillig sertifiseringsordning, i stedet for å ha en lovpålagt autorisasjonsordning. Om lag 12 prosent av alle arbeidstakere i Norge jobber i et yrke hvor de kan sertifisere seg.

– Sertifiseringsordninger ligner autorisasjonsordningene, men er altså ikke lovpålagt. De er ikke noe du må ha for å utøve yrket. Du kan velge om du vil være sertifisert eller ikke.

– Takstmenn er eksempel på en yrkesgruppe med en slik sertifiseringsordning. De stadig flere personlige trenerne er et annet eksempel, sier Drange.

– Når vi undersøker disse yrkesgruppene, finner vi at det ikke er et høyere lønnsnivå i yrkene som er omfattet av sertifiseringsordningen. Det støtter antakelsen om at det er begrensningen av tilbudet på arbeidskraft og ikke selve ordningen som gjør at yrkesgrupper med autorisasjonsordninger oppnår høyere lønn.

Skaper mindre mobilitet

Forskerne bak dette prosjektet har også sett på flere andre forhold rundt autorisasjons- og sertifiseringsordninger.

Blant annet finner de at i yrkene med autorisasjonsordninger, så er yrkesutøverne mindre mobile – de holder seg stort sett til yrket sitt. Det er en større bevegelse ut av yrket og over i andre yrker blant arbeidstakere som ikke har autorisasjonsordning sammenlignet med arbeidstakere med autorisasjon.

– En grunn til dette er lønnspremien de ansatte allerede har hentet ut gjennom å være autoriserte, sier Drange.

Autorisasjonsordninger begrenser også mobilitet på andre måter.

Både i Stavanger-området og andre steder i landet er det nå overtallige fra oljeindustrien med høy teknologisk- og naturvitenskapelig utdannelse, som kunne tenke seg å fylle den økende etterspørselen etter naturfaglærere i skolen. Men uten tilleggsutdanning i pedagogikk er ikke det mulig, selv om mange ønsker å få til en løsning som dette. Læreryrket har nemlig lovregulerte krav til hvem som skal kunne få fast jobb.

Foreslår heller sertifiseringsordninger

Forskerne bak denne studien ved Høgskolen i Oslo og Akershus, spør nå om ikke frivillige sertifiseringsordninger kan oppfylle mange av de samme kravene som lovpålagte autorisasjonsordninger er ment å skulle sikre.

– Bransjestandarder, uten lovpålagte krav og monopolordninger, kan for samfunnets del oppfylle mye av det samme som autorisasjonsordninger. Slike standarder er et signal om kvalitet og oppfyllelse av visse minstekrav, samtidig som de ikke på samme måte som autorisasjonsordninger begrenser tilbudet av arbeidskraft.

Samfunnet vil gjerne vite at yrkesutøvere har visse kvaliteter.

Om du og ektefellen din for eksempel går til en familieterapeut, ligger det en trygghet i å vite at vedkommende har et slags kvalitetsstempel gjennom sertifiseringsordningen for nettopp familieterapeuter.

– Men vi vil gjerne få lov til å kjøpe tjenestene deres, uten å måtte betale en ekstra høy pris for å få vite dette, sier Drange.

Referanser:

Andreea I. Alecu og Ida Drange: Hvilken betydning har regulering av yrker for yrkesmobilitet i Norge? Søkelys på arbeidslivet. (2016). Sammendrag.

Thijs Bol og Ida Drange: Occupational Closure and Wages in Norway. Acta Sociologica. (2016) Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.