Saken er produsert og finansiert av Handelshøyskolen BI - Les mer
Vil vi få en enda mer enda mer spesialisert og forskningsbasert helsetjeneste? spør forsker.

Slik unngår vi lange helsekøer

Pasienter må ofte reise mellom forskjellige sykehus, legekontorer og fysioterapeuter, og vente i lange køer. Forsker mener det nye helsevesenet vil være mer opptatt av pasienten.

26.5 2017 04:00

I løpet av noen få år vil helsetjenesten se veldig annerledes ut enn den gjør i dag. Digitaliseringen er den viktigste drivkraften bak endringene.

Forsker Thomas Hoholm ved Handelshøyskolen BI tegner opp noen mulige fremtidsbilder:

  • Vi bruker smarttelefonen og andre smarte dingser til å ordne det meste selv. Programmene på mobilen vil gi oss svar på hva som feiler oss og hvordan vi holder oss sunne og friske.
  • Vi kobler oss sammen via store globale digitale plattformer. Tenk deg et Facebook for helse der vi deler kunnskap med hverandre, og hvor vi kan få diagnoser, behandling og trening tilpasset akkurat oss.
  • Vi får en enda mer spesialisert og forskningsbasert helsetjeneste. I dette bildet tar medisinske eksperter ansvar for helsen vår og prioriterer de som trenger det mest. De leverer alltid profesjonell og skyhøy kvalitet.


Førsteamanuensis Thomas Hoholm (Foto: Audun Farbrot)

Hoholm, som forsker på innovasjon innenfor helsesektoren, er ikke bare opptatt av hvordan fremtiden vil se ut. Han er enda mer opptatt av hvordan vi kommer oss til fremtiden.

Klarer vi å utnytte mulighetene vi har til å skape et helsevesen som er mer opptatt av å gjøre pasientene friske enn å telle antall behandlinger og sjekke om budsjetter blir holdt?

Det kreves nemlig omfattende endringer av hvordan vi organiserer oss og hvordan vi leder innovasjon, om vi skal få til et friskere helsevesen.

Diagnose for norsk helsetjeneste

Hoholm stiller følgende diagnose for dagens helsetjeneste: Helsetjenesten har tradisjonelt vært tilpasset helseprofesjonenes arbeidsmåte og politikernes ønske om å styre bruken av ressursene. Det har sin pris.

– Resultatet har blitt en oppsplittet helsetjeneste. Dermed må pasienten reise mellom ulike tilbud og vente i køer, sier Hoholm. Ingen har egentlig oversikt over pasientens møte med helsetjenesten.

Forskeren understreker at helsearbeidere naturligvis ønsker pasientens beste. Men det er for lite samarbeid på tvers av fag og enheter. Dermed får ikke pasienten et helhetlig tilbud.

– For bare et par år siden brukte man fortsatt telefaks mellom sykehus og kommuner. Nå har heldigvis digitaliseringen skutt fart.

Se Thomas Hoholm oppsummere de nye ideene om et nytt helsevesen her:

Pasienten i sentrum

Ifølge Hoholm står vi nå foran et viktig veiskille i norsk helsetjeneste. Han peker på tre sentrale utviklingstrekk:

  1. Framover vil helsetjenesten måtte organisere seg slik at pasienten kommer i sentrum.
  2. Helsetjenesten vil bli vurdert på hvilke verdier man bidrar med til samfunnet og enkeltmennesker: Bidrar helsetjenesten til at befolkningen blir friskere? Det blir viktigere enn hvor mange behandlinger sykehusene har gjennomført eller om de har holdt seg innenfor budsjettet.
  3. Helseprofesjonene vil fortsatt være svært viktige, men får kanskje nye roller.

Digitalisering er den viktigste faktoren for å gjøre disse endringene mulig. Om vi skal få nytte av innovasjoner, kreves to ting, ifølge Hoholm: En endring i måten vi organiserer helsetjenesten på og god ledelse.

Må få prøve og feile

Ny teknologi eller andre innovative løsninger krever alltid endring av praksis. Ofte kreves også nye organisasjonsformer, mener Hoholm.

Å endre praksis er vanskelig. Vi mennesker er vanedyr, vi følger innlærte rutiner. For å få til endring, kreves tverrfaglig samarbeid og mye hverdagskreativitet.

– Metoden er prøving og feiling, og alltid passe på at det nye passer inn sammen med det gamle, sier Hoholm.

Innovasjon kan føles utrygt

God innovasjonsledelse handler om å tilrettelegge for kreativt og ofte konfliktfylt samspill på tvers av fag og organisasjoner.

– Det er ikke de beste løsningene som vinner, men de beste alliansene, påpeker BI-forskeren.

Dermed må ledere være gode alliansebyggere, forhandlere og konfliktmeglere. Innovasjon oppleves gjerne utrygt. Ansatte vil ikke prøve og feile hvis de er redd for å bli klandret for det. De vil heller ikke prøve og feile når de er trent opp til å gjøre alt riktig.

– Ansatte tør ikke prøve og feile om de må spørre om lov til alt mulig. De trenger å lære innovasjonsmetoder, og de trenger å kjenne trygghet og tillit fra ledelsen.

Ifølge Hoholm vil innovasjon også utfordre makten.

– Dagens eksperter blir fort morgendagens bremseklosser, advarer han.

Og løsningen?

– Helsearbeiderne må finne nye roller hvor de kan spille på lag med de nye mulighetene.

Referanse:

Hoholm, T., La Rocca, A. og Aanestad, M: Controversies in Healthcare Innovation: Service, technology and organization. Palgrave Macmillan. Utgis juli 2017.

Teknologirådet: Hvilken helserevolusjon vil vi ha? Scenarier for Helse-Norge i 2030. (2016)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse