Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Vestlandsk kumøkk kan gjøre stor nytte på Østlandet der det er kornproduksjon som dominerer og derfor lite husdyrgjødsel å spore.

Vestlandsk kumøkk kan gjøre nytte i øst

Å frakte fosforholdig husdyrgjødsel fra vestlandsk storfedrift til kornområder på Østlandet gir stor miljøgevinst.

8.5 2017 04:00

Avføring fra husdyr inneholder mye fosfor, et livsviktig næringsstoff, og egner seg derfor godt som gjødsel for å sikre god plantevekst.

– Ved å omfordele husdyrgjødselen fra Vestlandet til Østlandet unngår vi opphopning av overflødig fosfor og medfølgende utslippsrisiko i vest, samtidig som den kan erstatte en del av mineralgjødselbruken i øst, sier Ola Stedje Hanserud fra NIBIO.

Sammen med kolleger har Hanserud gjort en studie for å studere mulige miljøkonsekvenser ved frakt av husdyrgjødsel fra Rogaland til kornområder i Akershus.

– En slik omfordeling også kan gi andre positive miljøeffekter, særlig hvis vanninnholdet i husdyrgjødselen blir redusert før redistribusjonen finner sted, legger han til.

Skjevfordeling av husdyrgjødsel

Hanserud har tidligere kartlagt tilgangen på fosfor gjennom husdyrgjødsel i norske fylker, og funnet ut at det er snakk om en stor skjevfordeling mellom landsdelene.

– På Østlandet er det kornproduksjon som dominerer. Få husdyr betyr lite husdyrgjødsel, og dermed må mange gårder ty til innkjøp av fosforholdig mineralgjødsel for å spre på jordene sine. Denne gjødselen inneholder fosfor utvunnet fra gruver og er å anse som en ikke-fornybar ressurs, sier han.

På Vestlandet er situasjonen stikk motsatt. Her ligger de geografiske forholdene mer til rette for kjøtt- og melkeproduksjon enn kornproduksjon, og dermed florerer det av husdyrgjødsel.

– På grunn av mye dyrehold, er for eksempel Rogaland i en særstilling. Her har de akkumulert fosfor i jord gjennom mange tiår, forteller Hanserud.

En slik opphopning av husdyrgjødsel på konsentrerte områder kan utgjøre en fare for miljøet ved at risikoen for avrenning og næringsstofftap fra jordet øker, noe som kan gå utover nærliggende bekker og vann. I tillegg er det en dårlig utnyttelse av en verdifull ressurs.


Østlandske gårder tyr til innkjøp av fosforholdig mineralgjødsel for å spre på jordene sine. – Ved å omfordele husdyrgjødsel fra Vestlandet til Østlandet, unngår vi opphopning av overflødig fosfor og medfølgende utslippsrisiko i vest, sier Ola Stedje Hanserud fra NIBIO. (Foto: Erling Fløistad)

Ulike teknologier for å redusere volum

Studien til Hanserud og hans kolleger viser at det kan være positivt for miljøet å transportere overflødig husdyrgjødsel fra vest til øst. I tillegg vil en slik omfordeling bidra til at fosforet som allerede finnes i omløp blir bedre utnyttet.

Aller størst gevinst er det hvis vanninnholdet, og dermed gjødselens volum, blir redusert før frakt.

– Det finnes ulike teknologier for å skille ut det våte fra det tørre i husdyrgjødsel. Vi har derfor sammenliknet noen av disse for å finne ut akkurat hvilken teknologi som gir størst miljøgevinst totalt sett, sier Hanserud.

Teknologien som kommer best ut er der vannet i gjødselen blir utskilt ved hjelp av sentrifugalkraft og det tørre blir igjen - ikke helt ulikt det som skjer i vaskemaskiner.

– Det som er kjekt med denne teknologien er at det meste av fosforet forblir i det som er igjen, som dermed egner seg godt som gjødsel, sier Hanserud.

Til sammenlikning er den mer brukte skrupressen, der husdyrgjødselen blir presset gjennom et filter, ikke like optimal. Det skyldes at fosforpartiklene er såpass små at mange forsvinner ut gjennom hullene i filteret sammen med vannet. Det som er igjen er dermed ikke like næringsrikt som det ellers kunne ha vært.

Mindre miljøbelastende å frakte enn å spre lokalt

I tillegg til å se på teknologier for reduksjon av vanninnholdet i husdyrgjødselen, har forskerne undersøkt potensielle miljøutfordringer knyttet til selve transporten.  

– Summerer vi absolutt alt, fra miljøbelastninger ved behandling av husdyrgjødsel til klimagassutslippene fra godstoget, frakteskipet eller lastebilen som frakter husdyrgjødselen fra vest til øst, lønner det seg likevel, sett fra et miljøperspektiv, å bruke overflødig vestlandsk husdyrgjødsel på Østlandet, heller enn å spre det lokalt, forteller Hanserud.

– Dersom husdyrgjødselen forblir ubehandlet, altså at den fraktes i fullt volum fra Rogaland for bruk i Akershus, viser imidlertid utregningene våre en samlet miljøgevinst for klimagassutslipp kun hvis gjødselen fraktes med skip mesteparten av veien. Dette er sett i forhold til om den blir værende igjen der fosforet har mindre nytteverdi, sier han.

Vil se nærmere på økonomiske forhold

Selv om det er en potensiell miljøgevinst knyttet til omfordeling av fosforholdig husdyrgjødsel, er det flere faktorer som spiller inn for om det er realistisk å få til en god ordning for dette i Norge. Økonomi er én av disse.

– I akkurat denne studien har vi kun undersøkt miljøgevinsten ved å behandle husdyrgjødsel for frakt fra Vestlandet til Østlandet. Det vi må se nærmere på er det økonomiske aspektet ved en slik redistribusjonsordning. Dette planlegger vi å sette i gang med om ikke så altfor lenge, sier Hanserud.

– Det er nok også viktig at det i Gjødselvareforskriften, som nå er under revisjon, legges opp til at fosforet som allerede er i omløp kommer til nytte der det er behov for det. Samtidig vil miljøproblemene knyttet til opphopning av fosfor og potensiell fare for fosfortap til vann reduseres. Og så kan det være et poeng at bøndene blir økonomisk kompensert for utgifter knyttet til dette, legger han til.

Referanse:

Hanserud, O.S. m.fl: Redistributing Phosphorus in Animal Manure from a Livestock-Intensive Region to an Arable Region: Exploration of Environmental Consequences. Sustainability 2017. DOI:10.3390/su9040595

Studien er et samarbeid mellom forskere fra NIBIO, NTNU, Østfoldforskning, INA, NMBU og University of Applied Sciences, Nederland.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.