Forskere ved Universitetet i København har undersøkt om varmebehandling av melka faktisk øker risikoen for sykdom. (Foto: Opplysningskontoret for melk)
Varmebehandlet melk øker ikke sannsynligheten for hjertesykdom
Det kommer stadig påstander om at melk blir skadet av varmebehandlingen på meieriet. Det stemmer ikke, ifølge ny forskning.
Varmebehandling av melk
- All melk som selges i butikk i Norge må varmebehandles, minimum ved 72 grader i 15 sekunder. Dette kalles lavpasteurisering.
- Det finnes mange ulike metoder for varmebehandling av melk med ulike kombinasjon av temperatur og tid.
- Pasteurisering gjøres for å sikre at melken er trygg for alle forbrukere og for å øke holdbarheten.
- UHT-behandling av melk gjøres ved at melken varmes opp til over 135-140 grader i minst ett sekund.
- Etter UHT-behandling og steril pakking kan melken oppbevares i flere måneder, og den kan fraktes og lagres uten kjøling.
- I Norge lavpasteuriseres mesteparten av melken, men det produseres også noe UHT-behandlet melk blant annet i form av laktosefri melk og enkelte typer sjokolademelk.
Hjerte- og karsykdom er en av de største dødsårsakene i verden. Nylig har en stor forskningsoppsummering konkludert med at melk og meieriprodukter ikke påvirker eller reduserer sannsynligheten for å utvikle hjertesykdom.
Tilbake i 2006 ble det publisert en studie om melk som var behandlet med høy temperatur, såkalt UHT-behandling. UHT står for ultra høy temperatur.
Forskerne så på sammenhengen mellom UHT-behandling og økte nivåer av LDL-kolesterol i blodet. LDL-kolesterol blir omtalt som det farlige kolesterolet og er en av risikofaktorene for utvikling av hjerte- og karsykdom.
I studien drakk forsøkspersonene UHT-melk med eller uten tilsatte soyaproteiner, og alle personene endte opp med en 17 til 19 prosent økning i LDL-kolesterol etter fire ukers inntak. Den vanligste melken i norske butikker, såkalt lavpasteurisert melk, var ikke inkludert i studien.
Ny studie som viser det motsatte
Nå har forskere ved Universitetet i København undersøkt om UHT-behandling av melk faktisk påvirker sykdomsrisiko. Den nye studien inkluderte 19 friske personer mellom 22 og 50 år med BMI på mellom 25 og 30.
Studien var en randomisert crossover intervensjonsstudie på 21 dager, det vil si at deltakerne ble tilfeldig plassert i grupper som først mottok halvannen liter av enten UHT-lettmelk eller lavpasteurisert lettmelk i 21 dager.
Etter tre uker uten behandling fikk de deltakerne som først fikk UHT-lettmelk, lavpasteurisert lettmelk i 21 dager og motsatt.
Etter endt forsøk kunne ikke forskerne se noen forskjell i nivåene av hverken totalt kolesterol eller LDL-kolesterol i blodet etter inntak av de to melketypene. Konklusjonen var klar: Studien viste at høy varmebehandling alene ikke kunne føre til økt LDL-kolesterol.
Varmebehandling av melk kan dermed ikke gi økt risiko for hjerte- og karsykdom, ifølge denne studien.
Hvorfor varmebehandler vi melk?
Den vanligste varmebehandlingen av norsk melk er lavpasteurisering. Dette er en skånsom behandling som har svært liten innvirkning på melkens innhold av næringsstoffer.
Lavpasteurisering er lovpålagt og gjøres for å sikre at melken ikke inneholder skadelige bakterier, hverken sykdomsfremkallende eller bakterier som kan forringe kvaliteten. Det betyr at lavpasteurisert melk kan oppbevares over lengre tid enn ubehandlet melk, og at vi derfor kan frakte den rundt om til forbrukere i hele landet.
Det har også et viktig bærekraftperspektiv da matsvinnet avtar ettersom melken ikke blir dårlig i løpet av fire til fem dager.
I andre land er det mer vanlig å varmebehandle melken ved langt høyere temperatur slik at den blir tilnærmet steril. Det er dette som kalles UHT-behandling. I Norge finnes også noen typer melk som er behandlet slik.
Referanse:
Hansen CK m.fl: The effect og UHT-processed dairy milk on cardio-metabolic risk factors. European Journal of Clinical Nutrition, 2017. DOI: 10.1038/ejcn.2017.22. Sammendrag.
Høie LH, m.fl: Ultra heat treatment destroys cholesterol-lowering effect of soy protein. International Journal of Food Sciences and Nutriotion, 2006. DOI: 10.1080/09637480601009059. Sammendrag.
