Ny forskning viser at de som får diabetes 2 i voksen alder, sliter med å legge om kostholdet. Men det blir enklere dersom de også begynner med fysisk aktivitet. (Illustrasjonsfoto: SP-Photo / Shutterstock / NTB scanpix)
Sliter med å endre kosthold etter diabetes 2-diagnose
Mange strever med å forandre livsstil når de får diabetes type 2. Det gjelder spesielt endring av kosthold, noe som er helt avgjørende for å bremse sykdommen.
Stadig flere får diabetes type 2. I Norge har rundt 230 000 personer diabetes og 415 millioner mennesker på verdensbasis.
Fysisk aktivitet og gode kostvaner er viktig for å forebygge skader og bremse utvikling av sykdom for personer med diabetes type 2. Likevel er det mange som sliter med å legge om vanene:
– Kostvaner viser seg å være særlig vanskelig å endre. Men personer med diabetes type 2 kan ha lettere for å endre kostvaner dersom de også er innstilt på å endre fysiske vaner, sier høgskolelektor og forsker Heidi Holmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Holmen har sammen med flere undersøkt om endring av kosthold og fysisk aktivitet kan påvirke egenbehandling, livskvalitet og diabetesmål – hovedsakelig langtidsblodsukker.
Forskerne har sett på hva som skal til for at noen skal greie å endre vaner, hvor de går fra å være uinteressert til å være klar for endring.
De fant en sammenheng mellom endring av fysisk aktivitet og endring i kostholdsvaner. Når du er i gang, eller er klar for å være mer fysisk aktiv så øker sannsynligheten for at du også endrer kostholdet ditt.
Får mer livskvalitet ved fysisk aktivitet
Heidi Holmen er høgskolelektor ved HiOA. (Foto: Sonja Balci)
Forskningen viste også en sammenheng mellom å være i gang med fysisk aktivitet og bedre helserelatert livskvalitet. Det var også sammenheng mellom å være klar for å endre kosthold og god egenbehandling av sin diabetes.
– Det å være i en fase med mer fysisk aktivitet viste en sammenheng med bedre livskvalitet, bedre egenbehandling og lavere BMI hvor det også er lettere å forandre på matvaner, sier Holmen.
– Dette kan bety at det er positive sammenhenger knyttet til det å være innstilt på å øke sin fysiske aktivitet. Den enkelte kan forvente at det skjer noe positivt og at det er helsegevinster å hente. Dette er viktig kunnskap å formidle til pasientene, sier hun.
Studien viser også en sammenheng mellom liten grad av endring i fysisk aktivitet og høyere risiko for økt Kroppsmasseindeks (KMI). KMI viser balansen mellom høyde og vekt. Det indikerer om en person er over- eller undervektig eller har normal vekt.
– Høy KMI er vanlig ved type 2 diabetes, men er spesielt uheldig ettersom det ofte gjør det vanskelig å regulere blodsukkeret. KMI tilsvarende overvekt eller fedme var noe vi fant hos de fleste av våre deltakere, sier Holmen.
Studien viser derimot at det å være i gang med endring i kosthold hadde en sammenheng med lavere livskvalitet.
– Dette kan tyde på at det er krevende å endre kostholdsvaner, og at særskilt støtte er nødvendig for personer med type 2 diabetes som planlegger å endre kosthold, sier Holmen.
Hun forklarer at det å endre på kostholdet kan oppleves som negativt.
Annonse
– Men det å være i gang med å forandre fysisk aktivitet assosieres med positive effekter – å oppleve å kjenne seg bedre, se kroppslige resultater og vite at man gjør noe aktivt. Derfor er det viktig å stimulere til å komme i gang med fysisk aktivitet, sier Holmen.
Hun påpeker at dette er viktig å ha i bakhodet for helsepersonell som møter personer som enten trenger eller ønsker en endring.
– Støtte kan derfor være særlig viktig når det gjelder å forandre kostholdet og er derfor viktig for sykepleiere og annet helsepersonell å kjenne til, poengterer hun.
Forskerne kartla deltagerne ved oppstart av studien med utgangspunkt i den såkalte transteoretiske endringsmodellen.
Den beskriver menneskers atferdsendring som en prosess der man går gjennom fem steg på vei til vellykket endring ut fra tanker og handling om endring:
Føroverveielse: ikke klar eller interessert i endring
Overveielser: ikke klar, men mer interessert i endring
Planlegging: klar og interessert i endring
Handling: i gang med endring
Vedlikehold: opprettholde endring
Forskerne har slått sammen de tre første til «Forberedelse» og de to siste til «handling».
– Vi har sett på hvorvidt våre deltakere var i forberedelsesfasen eller handlingsfasen for endring i fysisk aktivitet og kosthold. Deretter så vi på sammenhengen mellom endringsfase og deltakernes egenbehandling av diabetes, livskvalitet og kliniske karakteristika som gjennomsnittsblodsukker, diabetesvarighet, BMI, og senkomplikasjoner til diabetes,sier Holmen.
Diabetes type 2 er en sykdom som ofte ikke oppdages før etter en tid. Ubehandlet kan det føre til synstap, hjertesykdom og sirkulasjonssvikt. Personer med diabetes type 2 har også ofte andre sykdommer. Forskerne har testet ut en app som er ment å støtte personer med sykdommen. Ikke alle vil kunne ha nytte av en app, poengterer Heidi Holmen.
- Appen vi testet ut skulle være med å stimulere til bedre egenbehandling av diabetes, mer fysisk aktivitet og gode kostvaner.
- Målet er å hjelpe folk til å mestre sykdommen sin bedre gjennom å gjøre det enklere å følge opp egne mål for et sunnere liv, registrere matinntak, fysisk aktivitet, og blodsukkernivå, forteller Heidi Holmen. Selve appen er utviklet av Eirik Årsand på Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin i Tromsø (nå Norsk senter for Ehelseforskning).
- Folk har ulike forutsetninger for å kunne bruke en app og få resultater. Derfor er det viktig at alle får et godt tilbud og alle kan ikke følge samme behandlingsopplegg. Vi fant derimot at blant våre deltakere var det de over 62 år som brukte appen mest sammenlignet med de yngre, noe som er veldig spennende
Viktig å forebygge allerede i barneårene
Annonse
Motivasjon er ikke en del av studien, men Holmen mener det er viktig å forebygge mer enn å reparere.
– Det er viktig å stimulere til gode kostvaner allerede i barneårene når vaner etablerer seg og for å unngå opplevelse av press og ubehag ved å forandre etablerte vaner, sier hun.
Stadig flere med diabetes type 2 er eldre, ofte med et komplisert sykdomsbilde. Behandling kan være krevende for både lege og pasient og er kostbart for samfunnet.
– Det er også en viktig grunn til å støtte folk til handling og til å komme i gang, understreker Holmen.
Ikke stigmatiser
– Det er viktig å ikke stigmatisere personer med diabetes type 2 ettersom det er en sammensatt sykdom, sier Holmen.
– Mange kan oppleve å få stempel på seg som tykk og lat og kjenner det er ubehagelig, sier hun og berømmer motivasjonsgrupper og frisklivssentralene rundt om i landet som har gode tilbud til personer som har behov for støtte til trening og kosthold.
Men ikke alle oppnår ønsket resultat.
– Det kan fort gi en følelse av nederlag. Men alle kan få til noe, poengterer hun.
– Kunnskap om sykdommen er viktig. Også mediene burde ha et annet fokus enn slanking.
– Mediene er også med på å spre budskap om slanking og kosthold med sine unyanserte overskrifter som påvirker oss, også negativt, sier hun.
Holmens forskning er en del av samarbeidsprosjektet RENEWING HeALTH. Samarbeidet er mellom ni regioner i Europa; Norge, Sverige, Finland, Hellas, Italia, Sveits, Danmark, Spania og Tyskland. Det er testet telemedisinske løsninger for diabetes, KOLS og hjertesvikt, med hensikt å evaluere og implementere helseteknologiske løsninger.
