Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Under Starmusfestivalen i Trondheim i juni 2017, vil flere kupler med forurenset luft være tilgjengelig for publikum. Fv: Stipendiat Laura Sommer, professor Christian A. Klöckner, utvekslingsstudent Anna Keller, og klimakunstner Michael Pinsky.

Lager kupler fylt med forurenset byluft i nytt kunstprosjekt

Tenk deg at du puster inn forurenset New Delhi-luft. Det er 40 grader varmt, og luftfuktigheten er høy. Men du er ikke i New Delhi – du står inne i en kunstinstallasjon.

8.5 2017 04:00

Så går du videre til neste kuppel med byluft. Den har en helt annen luftkvalitet. Du kjenner liflige dufter av fjord og skog, og sommereng kanskje. Det er trondheimslufta som er fanget og fyller denne kuppelen som er en av seks. Den er den eneste av byluftkuplene – eller «pollution pods» – som ikke inneholder forurenset luft fra en verdensmetropol.

I de seks kuplene kan du sniffe inn lufta fra London, Trondheim, São Paolo, Kairo, Beijing og New Delhi. De fire sistnevnte ligger farlig høyt på lista over byer med mest luftforurensning.

Millioner av mennesker i disse storbyene må tåle sterkt forurenset luft hver dag.

Her kan du se en video om bykuplene:

Følelser sterkere enn informasjon


Professor Christian A. Klöckner forsker på visuell kunst og forbrukeratferd. (Foto: Nina Tveter/NTNU)

En maidag i Trondheim får pressen se rammeverket til en av kuplene og høre om klimakunst-prosjektet Climart. Christian A. Klöckner er prosjektleder og har erfaring med forskning på visuell kunst og forbrukeratferd.

– Hvilke psykologiske effekter oppstår i møte med klimakunst? Det vil vi undersøke, sier Klöckner. Han er professor ved NTNUs Institutt for psykologi. Han forsker på forbrukervanene våre, på hvordan vi opplever klimaforandringene og hva som kan få oss til å endre vaner.

– Vi ser et potensial i kunsten. Det handler om følelser – og kunsten snakker mer direkte til oss enn en vitenskapelig rapport. Kunsten kan gi oss en emosjonell reaksjon – det mangler som regel i klimakommunikasjon, sier han.

Forskerne undersøker også hvilke følelser som gir best endringsvilje. Er det for eksempel frykt, glede, sinne eller empati?

– Noen emosjoner inspirerer oss mer til å gjøre noe, sier Klöckner. Foreløpig kan han ikke si hvilke. Climart-prosjektet er nå i siste fase, hvor dataene analyseres. Om ikke lenge har forskergruppa flere svar.

Faser fra følelse til endring

– Vi regner med fire faser når folk skal endre atferd. Den første er å bli oppmuntret og motivert til å gjøre noe, sier Klöckner.

De neste stegene er å utforske og bli bevisst på hva du kan gjøre. Så må du planlegge et mål. Den siste fasen er å prøve og muligens lykkes i, å endre atferd – over tid.

– Folk reagerer ulikt på klimabudskap, alt etter hvilken av disse fasene de er i.

Forskerne i prosjektet har siden 2014 samlet inn data og deltatt på store klimakonferanser flere steder i Europa. Deriblant reiste de til klimatoppmøtet i Paris (United Nations Climate Change Conference – COP21). I Artcop21 som ble arrangert samtidig, var det mange engasjerte kunstnere med sine klimakunstverk.

Forskningsgruppen studerte hele 37 klimakunstverk, og de gjorde mange intervjuer. I mars i år samlet de også inn forskningsdata under «Earth Exhibition» i Brighton, UK.

Lukten du aldri glemmer …

Mange av oss har enkelte lukter – gjerne helt fra barndommen – som bringer tilbake minner og assosiasjoner hver gang vi kjenner akkurat den duften.

Er det sånn at luktesansen hjelper oss å huske?

– Ja, lukt og hukommelse er tett koblet, sier Klöckner. Forskeren er ganske nøktern nå og vil ikke røpe sine hypoteser før forskningsresultatene er klare. Forskerne skal samle data også under Starmus-festivalen. Her går forskning og kunst hånd i hånd – det er i festivalens ånd.

Klimakunstneren Michael Pinsky

Et kunststipend ble lyst ut av Climart-prosjektet og over 130 søknader kom inn. Fem kunstnere ble invitert til en nærmere presentasjon for forskergruppa.


Michael Pinsky er en britisk kunstner. Han jobber mye med å visualisere klimaforandringene. (Foto: Nina Tveter/NTNU)

– Vi valgte å gå for Michael Pinsky fordi han hadde flere gode idéforslag, og fordi han var veldig åpen for dialogen som vi ønsket i prosjektet. Han har også samarbeidet med både forskere og psykologer før. Sammen ble vi enige om å gå for ideen med forurensningskuplene, fordi den vekker en umiddelbar interesse hos folk. I tillegg er det noe helt nytt, som ingen har sett før, sier Klöckner.

Pinsky er en britisk kunstner som har jobbet mye med synliggjøring av klimaforandringene og andre aktuelle og viktige temaer i samfunnet.

– Forurensning og klima er et internasjonalt problem! Vi kjøper varer fra andre land som forurenser lokalt, sier Pinsky.

Et av kunstverkene hans, en ring med blått LED-lys kalt Plunge, ble festet på store monument i sentrum av London. Den lysende blå ringen høyt oppe på monumentene synliggjorde vannstanden i London tusen år fram i tid – hvis vi ikke snur i tide og tar gode klimavalg.

Klimakupler som planeter i ring

Kuplene vi får se under Starmus er formet som såkalte «geodetiske domer», der trekanter er satt sammen i et spesielt mønster. Materialet er trestenger som er forbundet med koblinger av plast og metall. Kuplene er seks meter i diameter og blir forbundet med små «korridorer» mellom dem. De seks kuplene danner til sammen en stor sirkel.

Veggene inne i kuplene kles med en spesiell type gjennomsiktig plast, som skal holde lufta inne. Samtidig gir transparensen en visuell effekt, både for de som er innenfor og ute.

De seks sammenbundne «domene», eller kuplene, kan gi assosiasjoner til planeter, og det passer godt inn i temaet for festivalen.

Giftig forurensningscocktail

– Forurensningscocktailen i ekte storbyluft inneholder, er blant annet ozon, nitrogendioksid, svoveldioksid og karbonmonoksid, forteller Klöckner.

– Vi vil ikke utsette publikum for fare og fjerner de farligste stoffene fra luften kuplene skal fylles med. De blir erstattet med ufarlige komponenter og dufter som ligner. Norsk institutt for luftforskning (NILU) bidrar med sin ekspertise for å lage de riktige luftblandingene til hver kuppel, slik at lukta og følelsen av å puste den inn blir realistisk.

– Vi har fått mange gode hjelpere underveis. Flere gjør det faktisk på frivillig basis fordi de syns det er en spennende og god sak å være med på.

Les mer om klimakunsten, Michael Pinsky og samarbeidspartnerne på prosjektets nettside.

Opplev klimakuplene under Starmus

Du kan utforske forurensningskuplene under Starmus-festivalen 18. – 23. juni i Trondheim. Installasjonen blir tilgjengelig for alle, og det koster ingenting.

– Installasjonen kommer til å bli satt opp i andre byer også etter hvert, sier Klöckner, som vil forske på om folk endrer adferd etter møte med klimakunst.

Les mer:

Om Starmus-festivalen.

Om byluftkuplene.

Se video om Plunge.

Se flere kunstverken på Pinskys nettsider.

Her kan du se hvordan luftforurensningen er akkurat nå i Beijing.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Climart

  • Tverrfaglig forskningsprosjekt som er ledet av Christian Klöckner ved Institutt for psykologi, NTNU
  • Oppstart i 2014
  • Finansiert av Norges Forskningsråd
  • Støttes av NTNU Bærekraft
  • Munner ut i visning av installasjonen «pollution pods» i Trondheim under Starmus-festivalen, hvor det også skal forskes underveis
  • Se mer om Climart-prosjektet