Saken er produsert og finansiert av CAS Oslo - Centre for Advanced Study - Les mer
Her drar Björn Wallsten opp gammel kobberledning. Han har forsket på hvor mye ubrukt kobber som ligger skjult under byen Norrköping.

Storbyer skjuler enorme mengder ubrukt kobber, aluminium og stål

I Norrköpings undergrunn ligger nok ubrukt kobber til å produsere 30 000 biler. Foreløpig er det ingen som gjør noe med det, fordi det er mest praktisk å la det ligge.

21.5 2017 04:00

Björn Wallsten forsker på det han kaller Urk-verdenen.

Urk kommer fra det svenske ordet urkopplad og viser til en avkoblet eller deaktivert del av infrastrukturen som forblir i bakken når den ikke lenger er i bruk. Det kan for eksempel være lange kabler med kobber. 

Av både ressurs- og miljøhensyn mener han det bør resirkuleres.

En hel verden av urk

I Sverige finnes anslagsvis 450 000 tonn kobber som er urk etter elektrisitet og telekommunikasjon. Årlig resirkuleres 60 000 tonn kobber i landet.

Wallstens doktorgradsavhandling fra Linköping universitet tar for seg urk som ligger under Norrköping i Sverige. Der har urk utviklet seg og vokst siden systemene ble etablert, forteller han under sitt besøk ved CAS Oslo.

Forskeren sier det er vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye urk som finnes, men anslår at det i den en gang industrielle byen finnes minst totalt 5000 tonn urk. Det tilsvarer en fjerdedel av all infrastrukturen forskerne har kartlagt.

Dette fordeler seg på 560 tonn kobber, nok til produksjonen av 30 000 biler eller 400 000 datamaskiner, 27 tonn aluminium og 4455 tonn stål.

– Da jeg startet arbeidet med avhandlingen, lurte jeg på hvordan denne undergrunnsverdenen av urk har oppstått, hvor alt materialet ligger og hva bør gjøres med det? Hvordan kan man klare å gjemme en slik enorm mengde metaller?

Tre mønster

Wallsten ser spesielt tre mønstre som gjør at metallene hoper seg opp til en hel verden av urk. Det ene kaller han infrastruktur-koma:

– Dette er infrastruktur som er deaktivert i sin helhet blant annet på grunn av konkurranse fra nye systemer, press på priser og redusert etterspørsel.

Infrastruktur-lammelse er et annet mønster:

– Dette forårsakes av byvekst, tettere bebyggelser, fornyelser, systemoppgraderinger og endringer i andre systemer.

Det siste mønsteret kaller Wallsten sovende celler av infrastruktur:

– Dette er deler av infrastrukturen som deaktiveres ved vanlige hendelser og feil i systemene, som lokale miljøforandringer og tilfeldige avskjæringer.


Björn Wallsten forsker på ubrukt metall fra gammel infrastruktur som skjuler seg under storbyer. (Foto: Karoline Kvellestad Isaksen)

Usynlig for offentligheten

Sammen med kolleger digitaliserte Wallsten kart over byens undergrunn, analyserte GIS-data (geografiske informasjonssystemer) og historisk statistikk. De intervjuet også arbeidere om hvorfor deler av gammel infrastruktur blir etterlatt under jorda.

– Tidspress og kostnadshensyn var noen av årsakene. En arbeider jeg snakket med sa at ‘du graver aldri en ekstra meter for å ta ut en del av systemet’.

Andre årsaker er at delene ikke blir sett på som søppel, og arbeiderne kan ha en tanke om at det en gang kan bli bruk for det igjen.

– Dette materialet er også usynlig for offentligheten og trigger tanken om at det man ikke ser heller ikke eksisterer, sier Wallsten.

Enklere å la det ligge

Mangel på rutiner for håndtering er enda en årsak til at gammel infrastruktur akkumuleres til tonnevis av ubrukt materiale. Dersom arbeiderne ble bedt om å grave opp ubrukte kabler fra bakken så hadde de gjort det, ble forskeren fortalt:

– Men måten infrastrukturen nå er organisert på, gjør det mest praktisk for alle de innblandede aktørene å la alt ligge, eller som det heter i bransjen: «a cable laid is a cable played.»

Etter å ha jobbet med urk i Norrköping har Wallsten identifisert en rekke gjenstående utfordringer for at resirkulering av urk skal iverksettes og effektiviseres. Blant annet mellom systemeiere og kommune, involverte i infrastrukturutbygging, resirkuleringsbransjen og mellom ulike miljømål:

– Siden så mange ulike aktører er involvert, og siden beslutninger kan tas på så mange nivåer i samfunnet, så mener jeg at det er behov for en omfattende gjennomgang av infrastrukturens sammensetning for å kunne møte disse problemene.

Forskerne har også gjort en miljøanalyse som viser at kobber er mer kostnadseffektivt å resirkulere, men Wallsten mener det er viktigere for miljøet at aluminium resirkuleres.

– Vår konklusjon er at dersom man uansett skal grave opp jorda, er det økonomisk å også resirkulere materiale som ligger under jorda fra før.

Referanse: 

Wallsten, B.: The Urk World – Hibernating Infrastructures and the Quest for Urban Mining. Doktorgradsavhandling ved Linköpings universitet (2015). [pdf.]

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord