Saken er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - Les mer
Ved å engasjere lokalbefolkningen gjorde forskere flere bevisste på hvor viktig håndhygiene er for å forebygge sykdom.

Vet ikke hvor viktig det er å vaske hendene

I noen av de fattigste delene av verden er det ikke alle som kjenner til sammenhengen mellom håndvask og sykdom. Andre mangler tilgang på både toalett og vask. Det gjør forskerne på NMBU noe med.

12.5 2017 04:00

For mange av oss som bor i Norge, med friskt og innlagt vann på alle kanter, er det vanskelig å forstå nøyaktig hvor stor utfordringen når toaletter og friskt drikkevann mangler. Vi ser kanskje for oss de praktiske problemene og husker tv-bildene av kvinner som daglig må gå lange strekninger med svære vanndunker på hodet.

Men dette handler ikke bare om praktiske problemer. Det handler også om de hygieniske konsekvensene av å måtte gå på toalettet – uten et toalett, uten dopapir og uten vann til å skylle hendene. Det handler om sykdom og død. Diare er en av de viktigste dødsårsakene i verden, særlig for barn.

Spiller på lag med lokalsamfunnet

På papirer ser det lett ut: Bedre hygiene fører til mindre diare og færre dødsfall. I praksis er det ikke like lett å løse. Mange steder er det for eksempel en grunnleggende mangel på kunnskap som er problemet. De vet rett og slett ikke hvor viktig det er å vaske hendene før de lager mat til familien.

Økonomien kan også være en utfordring. Å bruke penger på såpe og innlagt vann, kommer ikke høyt nok opp på prioriteringslisten når man egentlig ikke har penger nok til mat. I andre områder er det infrastrukturen som mangler: Ikke er det innlagt vann, ikke er det noen rørleggere som kan installere toaletter og det er ingen som produserer eller selger såpe.

Her kommer midler og forskere fra NMBU gjennom det såkalte SHINE-prosjektet inn. De siste årene har prosjektet hatt gode resultater med sanitærforhold og hygiene i Ngorongoro-området Tanzania. Nå skal det utvides til det sørlige India.

Prosjektet jobber på lag med lokalsamfunnet og skoleverket for å øke fokus og kunnskap om personlig hygiene. Samtidig prøver forskerne å stimulere til økt gründervirksomhet og innovasjon. I Tanzania har de for eksempel stimulert til oppstarten av en lokal såpefabrikk.

Engasjerte mange

Forskningen som har skjedd underveis i prosjektets gjennomføring i Tanzania, tyder på gode resultater.

– Prosjektet viser at lokalbefolkningen har fått mye større forståelse av hvor viktig det er å bygge og bruke ordentlige toaletter. Vi ser også at folk er mye mer observant på viktigheten av tilgang på rent vann og personlig hygiene, sier førsteamanuensis Sheri Lee Bastien ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU, som er primus motor for prosjektet.

Hun forteller at dette var et tema som virkelig engasjerte lokalbefolkningen.

– Vi så at hundrevis engasjerte seg i skoleprosjektet. Blant annet ble det arrangert egne møter og forskningstorg der de diskuterte forholdet mellom vann, sanitet og hygiene, sier Bastien.

Nå skal prosjektet utvides til Sri Puram-distriktet i sørlige India. Forskerne skal følge nøye med og analysere hvilke virkemidler som gir best effekt.  

I India er det doktorgradsstipendiat Anise Gold-Watts ved Institutt for folkehelsevitenskap på NMBU, som skal stå for forskningen. Hun skal nå reise til distriktet for å samle inn data til sin doktorgradsavhandling. Her er behovet stort.

– Halvparten av de som bor i dette området, har ikke tilgang på toaletter, og en tredjedel har ikke tilgang på rent vann, forteller hun.

Hva skal til for å lykkes?

For NMBU-forskerne handler ikke dette bare om det som skjer i India og Tanzania, men hvordan vi kan bruke det som skjer der til å redde resten av verden fra unødvendig sykdom og dødsfall. Derfor skal de i løpet av innføringen av prosjektet i India, forske på hvordan prosjektet lykkes eller ikke lykkes.

Hva er det som skal til for at folk faktisk hever håndhygienen? Hvilke faktorer eller personer er det som står i veien for en forbedring? Hvordan kan vi legge best mulig til rette for at folk får mulighetene til å ta initiativ til forbedringer selv? Hvordan kan vi få ærlige svar og troverdige målingene om noe såpass tabubelagt som personlig hygiene?

– Spørsmålene er mange og forhåpentligvis finner vi noen svar som kan komme mange til nytte også, sier Gold-Watts.

Det å «sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle» er nemlig FNs bærekraftmål.

– For å nå bærekraftmålene nummer seks er det viktig med en innsats, i spesielt India, sier Gold-Watts.

Referanse:

Hetherington, E. m.fl: Participatory science and innovation for improved sanitation and hygiene: process and outcome evaluation of project SHINE, a school-based intervention in Rural Tanzania. BMC Public health (2017) doi:  10.1186/s12889-017-4100-7 (Sammendrag.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord