Mus føder unger etter at forskere har operert inn eggstokker som er laget med en 3D-printer.

Mus med 3D-printede eggstokker får unger

3D-printede eggstokker har gjort mus i stand til å få unger. Oppfinnelsen kan på sikt hjelpe kreftrammede jenter med å komme i puberteten og få barn, sier forskere.

1.6 2017 04:00

Forskere fra USA har laget kunstige eggstokker med en 3D-printer.

Eggstokkene har de senere operert inn i sterile mus som hadde fått fjernet sine eggstokker. Etter operasjonen fikk musene en normal hormonbalanse, ble drektige og fødte unger.

Det er første gang forskere har klart å gjenskape fruktbarheten i et forsøksdyr ved hjelp av en såkalt bioprotese – en protese produsert av et biologisk materiale.

Ifølge forskerne er 3D-printede eggstokker fremtiden innenfor organtransplantasjon til kvinner med kreft.

– Forskningen vår viser at disse bioprostetiske eggstokkene fungerer. Å erstatte transplantasjoner fra døde mennesker med bioproteser er den hellige gral innen regenerativ medisin, forteller Teresa K. Woodruff, som leder Women’s Health Research Institute i Feinberg, Chicago, i en pressemelding.

Den nye studien er publisert i tidsskriftet Nature Communications.


Her ser vi den kunstige eggstokken som forskerne har funnet frem til. (Foto: Northwestern University)

Skapte kunstige eggstokker med 3D-printer

De nye eggstokkene består av 3D-printede mikrostillas av gele – med en masse huller i.

De kunstige eggstokkene er designet slik at de kan holde fast på follikler, som en den typen celler som omringer kvinnens egg i eggstokkene.

Folliklene hjelper også eggcellene med å modnes, og de produserer østrogen, som setter i gang eggløsning.

I den nye studien printet forskerne først eggstokkene med en 3D-printer og satte senere fast follikler i dem, før de til slutt opererte dem inn i sterile mus.

Folliklene fikk forskerne fra de eggstokkene som de allerede hadde fjernet fra musene.

Inne i musene dannet de nye eggstokkene blodkar mellom cellene, noe som er tegn på sunt vev, og folliklene begynte å produsere østrogen, som de også gjør i vanlige eggstokker.

Det innebar at noen av eggene ble modnet, og etter en tid fikk musene også eggløsning, ble drektige og fødte sunne og friske unger.

Vil hjelpe kvinner med kreft


Et mikroskopisk foto av et umodent museegg som er omgitt av follikler etter å ha vært innsatt i den kunstige eggstokken i seks dager. (Foto: Northwestern University)

Formålet med den nye oppfinnelsen er ifølge forskerne å hjelpe kvinner som på grunn av kreftbehandling har mistet evnen til å få barn.

Kreftbehandlinger kan gi skader på eggstokkene, noe som gjør at kvinnene ikke kan bli gravide.

Hvis kreftbehandlingen skjer tidlig i livet, har jentene også ofte behov for hormonbehandling for å komme i puberteten siden folliklene kan være satt ut av spill og ikke lenger produserer østrogen.

Derfor håper forskerne på å kunne skape en langvarig løsning. De vil ta ut follikler før kreftbehandlingen og bruke dem til å skape en kunstig eggstokk som de kan transplantere inn senere.

– Formålet er å gjenskape normal eggstokkfunksjon. Vi vil hjelpe kvinner i alle stadier av livet fra pubertet gjennom voksenlivet til overgangsalderen, sier en annen av forskerne bak den nye studien, postdoktor Monica Laronda.

Innledningsvis håper forskerne å kunne gjenskape normal hormonfunksjon, men på sikt er målet å lage fullt funksjonelle eggstokker som kan vare hele livet.

(Video: NorthwesternU)

Fortsatt risiko for kreft

Det nye forskningsresultatet er et viktig framskritt, mener Claus Yding Andersen, som er professor ved reproduksjonsbiologisk laboratorium ved Rigshospitalet i Danmark. Han forsker også på å gjøre kvinner fruktbare.

Andersen har lest den nye studien og synes den er veldig interessant.

Men det vil ta lang tid før vi kan se lignende eggstokker til kvinner, påpeker han.

For det første er stor forskjell på kvinner og mus, og follikler fra mus gror mye bedre utenfor kroppen. For det andre kan det være kreftceller i de folliklene som opereres ut.

– Det vil ta minst ti år før vi kan få til det samme for mennesker, sier Andersen.

Referanse:

Monica M. Laronda mfl: A bioprosthetic ovary created using 3D printed microporous scaffolds restores ovarian function in sterilized mice, Nature Communications 2017, doi: 10.1038/ncomms15261

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Stillasstrukturen gjør forskjellen

Strukturen i eggstokkene er en gitterstruktur med vinkler mellom de enkelte linjene på 30 til 60 grader.

Ved større vinkler dør flere av folliklene, viser den nye studien.

Dessuten er det forskjellige størrelser på hullene i de 3D-printede eggstokkene, slik at det er plass til eggene i dem selv om de vokser før eggløsning.

– Dette er den første studien som viser at stillasstrukturen avgjør om folliklene overlever. Vi var helt avhengig av 3D-printeren, sier en tredje av forskerne bak den nye studien, førsteamanuensis Ramille Shah.

Emneord