Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Russiske Aleksej Leonov var første mannen som beveget seg ute i verdensrommet. Nå mener han at romfarten i fremtiden vil gi oss fabrikker i verdensrommet.

Russisk astronauthelt kommer til Trondheim

I tolv minutter og ni sekunder svevde han utenfor romskipet. Russiske Aleksej Leonov er den første mannen som gikk i verdensrommet. I juni kommer han til Trondheim.

3.5 2017 04:00

Sikkerhetslinen var på litt over fem meter. Der nede så han den vakre blå kloden. Rundt seg så han uendeligheten.

Det var første gang i menneskehetens historie at noen beveget seg ute i verdensrommet. Fire år før Neil Armstrong og Buzz Aldrin satte sine ben på månen, og fire år etter at Jurij Gagarin fløy i bane i verdensrommet rundt jordkloden.

– Det sies at Leonov hadde seks prosent sjanse for å overleve, forteller Garik Israelian, astrofysiker og grunnlegger av vitenskapsfestivalen Starmus.

– Det sterkeste inntrykket er stillheten

Russiske Aleksej Leonov er en av ti astronauter som kommer til Trondheim under vitenskapsfestivalen i juni. Tre av de ti astronautene har vært på månen. En av dem er Buzz Aldrin.

– Det sterkeste inntrykket fra verdensrommet er stillheten. Jeg kan fremdeles huske lyden av pusten min og hvordan hjertet mitt banket – i stillheten i verdensrommet, sier Leonov i et nytt intervju med Russia Today i forbindelse med vitenskapsfestivalen.

– Det er bare ute i verdensrommet man kan kjenne en slik storhet og de gigantiske størrelsene som omgir mennesket. Alle som har vært i verdensrommet ser annerledes på tid og rom etterpå. Man ser uendeligheten, sier Leonov i det samme intervjuet. 

Romdrakten blåste seg opp

Han hadde trent og trent på livet i vektløs tilstand. Russerne hadde hatt flere vellykkede ubemannede romskip i bane rundt jordkloden. Det var så klappet og klart som det kunne bli med noe som aldri hadde blitt gjort før.

Men så skjedde det ingen hadde forutsett: Romdrakten hans blåste seg opp da Leonov gikk ute i verdensrommet. Han kom seg rett og slett ikke inn i romskipet igjen. Han prøvde flere ganger, men drakten hadde blitt for stor for åpningen.

Oksygentanken begynte å tømme seg, og det fantes ingen oppskrift på hva han skulle gjøre. Han svettet så mye at det kjentes ut som han fikk en bøtte med vann over seg inne i drakten. Til slutt valgte han en svært dristig manøver: Han skrudde ned trykket i drakten og slippe ut litt luft. På det femte forsøket kom han seg inn i romskipet igjen.

Oppdraget var så langt utført, men den farefulle ferden var langt fra over.

Tildelt heltemedalje to ganger

Den automatiserte styringen av romskipet gikk så i stykker. Leonovs partner måtte manuelt styre romskipet inn for landing på jorda. De mistet kursen og landet i Sibirs store skoger. Der var det vinter og masse dyp snø. Redningsarbeiderne ble flydd inn et stykke med helikopter og heist ned med skiutstyr.

Etter hvert fant de Leonov og partneren hans. Fra en åpen plass i skogen ble de så hentet opp av helikopteret.

Aleksej Leonov har to ganger blitt tildelt Sovjetunionens heltemedalje.

Se trailer til filmen «First Time» som handler om Aleksej Leonovs romvandring her:

 

 

Mener russisk måneferd strandet av tregt byråkrati

– Jeg er skuffet over at ikke russere kom først på månen. Vi hadde det tekniske på plass, men vi manglet den politiske viljen til å sende noen til månen. Byråkratiet var for tregt, sier Leonov.

I intervjuet med Russia Today sier han at det er mye snakk om fremtidig romfart til både Mars og månen, men lite handling.

Flere land må samarbeide for kolonisering av Mars

– Om ti år kan vi lande på månen med en helt ferdig base som kan settes opp der. En base på månen vil endre hvordan det er å oppholde seg der ute. Det er enklere å leve på månen enn i en romstasjon, sier Leonov.

– Men nå for tiden er det bare snakk. Det samme gjelder ferder til Mars. For at kolonisering av Mars skal skje, må flere land samarbeide og politikerne må ta beslutning. Da er det mulig, og først da blir det gjort.

Han tror at fremtiden for romfart vil gi oss fabrikker i verdensrommet. 

– Det som i hvert fall er mulig, er å skape automatiserte fabrikker i kjede som går i bane rundt jorda. Der kunne man få laget helt unike krystaller og medisiner med helt spesiell egenskaper som det ikke er mulig å produsere på jorda. Det vil rettferdiggjøre kostnadene, sier Leonov.

Det er førsteamanuensis ved NTNU Ekaterina Prasolova-Førland som har oversatt intervjuet med Leonov fra Russia Today. Hun er også russisk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Starmus i Trondheim

Starmus er en stor vitenskapsfestival i Trondheim, som NTNU er vertskap for. Det hele skjer 18. - 23. juni.

Litt fra Starmus-programmet:

  • Ti nobelprisvinnere, ti astronauter og totalt 46 vitenskaps-stjerner kommer
  • Den akademiske superstjernen og musikkelskeren Stephen Hawking vil holde foredrag
  • Tre månelandere vil dele erfaringer fra månelandingene og tanker om framtidige romferder
  • Filmregissør Oliver Stone (Natural Born Killers og Platoon) og talkshowvert Larry King blir å høre i debatt
  • Steve Vai, Nuno Bettencourt, Ane Brun, David Zambuka, Grace Potter, Devin Townsend, Trondheimssolistene og Trondheim Symfoniorkester står på artistlista

Kjøp billetter og les hele programmet på www.ntnu.no/starmus