Dårlig håndtering av gamle kjøleskap og lekkasjer fra millioner av kjøleskap og air condition-anlegg over hele verden er en stor kilde til drivhusgasser.

Så mye påvirker kjøleskap klimaet vårt

På en ambisiøs liste over 100 klimatiltak troner kjøleskap og air condition på topp over verstinger vi må gjøre noe med.

27.5 2017 04:00

Hva skal  til å for å få utslippene våre til å begynne å gå ned? Det kan virke som et helt ubestigelig fjell hvis du ser på alle utslippene i hele verden.

Hva skal vi ta tak i? Hva er viktigst? Det er spørsmål som mange går og grubler på.

Paul Hawken er en amerikansk miljøverner og gründer som har stilt seg de samme spørsmålene. Han har startet organisasjonen Drawdown, som har som mål å vise hvilke tiltak som gir de største klimakuttene.

– Så mye av klimaforskningen handler om å se på klimasystemet, men ingen hadde gjort matematikken bak det å innføre tiltakene i samfunnet, sier Hawken til forskning.no.

Vi møter han på hotellet «The Thief» i Oslo. Hawken er i byen for å holde et foredrag om Drawdown-prosjektet på et seminar ved Handelshøyskolen BI.

Ut av prosjektet kommer en rangert liste med hundre tiltak. Elbiler, flyreiser, matproduksjon og energi er noe av det de tar for seg, og listen har også kommet i bokform.

Hawkens idé var å invitere forskere, ingeniører og forretningsanalytikere til å lage modeller som skulle prøve å vise hvordan disse tiltakene vil kutte utslipp i verden, men også hvordan de kan skape muligheter for nye selskaper i en utslippskuttende verden.  

De har også prøvd å regne ut hvor mye tiltakene vil koste, og eventuelt hvor mye samfunnet vil spare ved å gjøre disse grepene.

Men først, hva er det som troner på toppen av denne massive listen?

Nedkjøling

Ifølge Drawdown-listen er det er faktisk kjøleskap. De aller fleste kjøleskap som er i drift i dag bruker hydrofluorkarboner (HFK) for å skape kjøleeffekten.

På 80-tallet ble KFK-gasser (klorfluorkarboner) i kjøleskap den store forurensningsskurken fordi de ødela ozonlaget, og gassene ble byttet ut med andre fluorkarbon-varianter.

Selv om disse ikke skader ozonlaget, er de ekstremt kraftige drivhusgasser. De er mange tusen ganger kraftigere enn CO2, og de brukes i kjøleskap og air condition-anlegg over hele verden.

Bedre håndtering av avfall og lekkasjer kan føre med seg en enorm besparelse i utslipp, tilsvarende nesten 90 gigatonn med CO2-utslipp fram til 2050.

Men dette problemet blir allerede tatt tak i. I 2016 ble Kigali-avtalen undertegnet. Den tar sikte på å fase ut HFK-gasser i løpet av de neste tiårene. I verdens rike land skal dette allerede skje i 2019.

Dette er et gigantisk utslippskutt, sammenlignet med andre, mer velkjente tiltak. Drawdown-listen regner for eksempel med at elbiler vil stå for 16 prosent av all trafikk i 2050. Dette vil føre til et kutt på nesten 11 gigatonn med CO2. Dette tiltaket ligger som nummer 10 på listen.


Den selvkjørende franske bussen EasyMile prøves nå ut på Forus Næringspark i Stavanger.  Forbedret kollektivtransport ligger på en 37. plass på listen, og kan stå for omtrent 6,5 gigatonn med CO2-kutt i 2050 (Foto: Elisabeth Tønnessen, Kolumbus)

Utdanning av jenter og matavfall

Blant de andre  klimatiltakene med kjempeeffekt finner vi utdannelse av jenter og såkalt familieplanlegging. Teorien er at jenter som utdanner seg får færre barn, og at dette vil få en drastisk effekt på jordas befolkning.

Når de legger sammen familieplanlegging og jenters utdannelse, blir dette det aller største tiltaket på listen. Kuttene kan bli på hele 120 gigatonn med CO2, ifølge Drawdown-prosjektet.

Spørsmålet er om jentene som tar steget over i middelklassen vil skape mer utslipp, men Paul Hawken mener det ikke vil skje.

– Utregningene våre støtter ikke det i det hele tatt. Disse jentene vil vokse opp i verden som er i endring.

– De vil for eksempel ikke bruke parafin til å lage mat med, men solceller. Det vil bli store endringer i energiproduksjon og transport. De vil ikke måtte «gå innom» de samme stadiene som vi har vært gjennom, mener Hawken.

Mat er også en viktig del av listen. Mindre kasting av mat troner faktisk på en tredjeplass, og kan stå for hele 70,5 gigatonn med reduserte CO2-utslipp fram mot 2050. De legger til grunn at vi vil spise en mer planterik diett i framtiden, og at mer effektiv bruk av jordbruksjord vil spare massevis av skog.

Du kan se hele listen med de foreslåtte tiltakene på nettsidene til Drawdown.

 Men hvordan har de kommet fram til disse tallene?


Vindmøller har også et enormt potensiale, ifølge listen. Vindturbiner på landjorda ligger på 2. plass, og kan redusere utslippene med 85 gigatonn CO2 fram mot 2050. (foto: REUTERS/Ed Stoddard/NTB Scanpix)

Åpne modeller

– Etter at vi hadde jobbet med dette prosjektet i halvannet år, forsto vi hvorfor ingen hadde gjort dette før, sier Paul Hawken.

– Det er utrolig vanskelig å modellere, siden vi har modellert hvordan disse løsningene henger sammen.

Hawken forklarer at de har prøvd å finne ut hvordan et tiltak, som for eksempel solceller, vil virke i hvert enkelt land. Deretter må det ta hensyn til hvordan dette henger sammen med utviklingen i andre land, men også hvordan det henger sammen med andre tiltak.

– For eksempel hva slags energikilder vil de ha, og hva vil energibehovet deres være fram mot 2050?

Utslippsmodellene er basert på resultater fra fagfellevurdert forskning. Det er ikke noen kildehenvisninger i boka, men Hawken forteller at det ikke var plass til det i den publiserte utgaven. Alle henvisningene ligger tilgjengelig under hvert enkelt tiltak på nettsidene.

– Vi visste også at vi ikke kunne lage en helt nøyaktig modell, siden dette er basert på antagelser om framtiden.

– Jeg har vært opptatt av at vi også har valgt de mest konservative estimatene for framtiden, som vi sikkert kommer til å bli kritisert for.

Han trekker fram for eksempel solceller, som har blitt ekstremt mye billigere i løpet av de siste ti årene. Hvor billige de vil være i framtiden henger blant annet sammen med hvor vanlige de blir.

Alle modellene skal bli tilgjengelige på nettsidene til Drawdown også, så hvem som helst skal kunne gå inn og sjekke hvilke vurderinger som har blitt gjort.

 – Hvem som helst kan gå inn og si at dette tallet er feil eller dette er for konservativt. Vi vil ha disse tilbakemeldingene for å kunne oppdatere modellene, sier Hawken. 


Gründer Paul Hawken, som står bak Drawdown-prosjektet. (foto: Lasse Biørnstad/forskning.no)

– Fornuftig måte å gjøre det på

– Jeg er imponert over det de har greid å dra sammen her, sier Bjørn Samset til forskning.no. Han er forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Nå er vi på det punktet at vi må finne konkrete løsninger. Vi må vekk fra de store modellene som vi prøver å levere til politikere.

Samset trekker spesielt fram at det ikke finnes en magisk løsning, noe han synes dette prosjektet belyser.

– Vi må gjøre mange ting på en gang, og hver og en av disse tingene har sine spørsmål og problemer. Alle går også rett i strupen på forskjellige særinteresser.

– Føler du at du kan stole på det arbeidet som har blitt gjort med denne listen?

– Både ja og nei. Jeg ville ikke bare plukket tallene fra en dobbeltside fra boka og brukt det i en videre analyse, da ville jeg ha gått dypere ned i tallene, men det fungerer som et første steg. Den gir deg en ide om hvor du skal begynne å lete.

– Det er veldig fornuftig å gjøre modellene tilgjengelige, da kan man gå inn og se på hva slags valg de har gjort for å komme fram til disse tallene.

Samset mener også at en hel del gründere burde ta en kikk på denne boken, siden den gir et bilde av hvordan man kan begynne å tjene penger på en verden som kutter utslipp.

Men hva skal til for at disse inntakene blir innført?

En høy pris på utslipp

Alle punktene på listen blir det gjort noe med i dag, i større eller mindre grad. De har bare modellert tiltak som er potensielt lønnsomme, slik at det skal være mulig å drive et selskap rundt akkurat dette tiltaket. Alle kriteriene kan du se på sidene deres.

Men de har ikke modellert hva som ville skjedd hvis det ble mye dyrere for selskaper å slippe ut CO2, en såkalt karbon-skatt.

– Dette er et politisk valg, men det ville akselerert alle tiltakene på listen vår, tror Hawken.

– Det finnes ikke et politisk valg, en teknologi eller noe annet som hadde vært mer stimulerende enn dette.

Bruk litt av oljefondet

Men hva med Norge? Vi blir ofte trukket fram som et foregangsland på noen områder, for eksempel innførsel av el-biler.

Denne forskningsartikkelen fra april går så langt som å foreslå at Norge kan være et nesten utslippsfritt samfunn i 2040 hvis store tiltak settes inn nå.

– Norge er et av de landene i verden med best forutsetninger for å gå over til en grønn økonomi, mener Hawken.

Oljefondet kan spille en stor rolle her, mener amerikaneren. Fondet er i dag på omtrent 8000 millarder kroner.

– Jeg synes det bør investeres på en annen måte. En del kan brukes til å utvikle nye, norske selskaper som kan skape Norges nye eksportindustri.

Det er kanskje ikke overraskende at dette kan være nye grønne teknologier og løsninger, ifølge Hawken.

– Dere kunne satt av for eksempel 50 milliarder dollar (omtrent 420 milliarder kroner) til risiko-kapital som kan brukes til å utvikle Norges nye økonomi.

– Dere har råd til å ta et tap på veien mot å utvikle et grønt samfunn.

Ideen er at dette vil begynne å lønne seg på sikt. Hva synes du, bør Norge opprette et høyrisiko-fond for å utvikle nye bransjer?

Hvis du vil vite mer, kan du se på videoen under. Her forklarer Paul Hawken hvilket punkt på lista som han tror er vanskeligst å innføre:

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.