Stoffer som kan forstyrre hormonene våre, møter vi mange steder i hverdagen. For tiden er danske forskere spesielt bekymret for UV-filtret B3, som finnes i solkrem, men også ofte i maling og andre ting, som skal motstå sollys.

Hvor farlige er hormonforstyrrende stoffer?

Vi hører ofte at vi bør unngå hormonforstyrrende stoffer, som finnes i blant annet kremer og maling. Men hva er disse stoffene, hvordan virker de og trenger vi egentlig å frykte dem?

4.6 2017 04:00

Fra medier og eksperter får vi ofte høre at vi bør være oppmerksomme på farlige stoffer i kremer, sjampo, maling, matbokser og stekepanner. Vi får høre at de kan forårsake lidelser som testikkelkreft og misdannede kjønnsorganer.

Men hvorfor er de så farlige?

Kroppens hormoner bør ikke forstyrres

Kroppen er følsom for hormonforstyrrelser fordi hormoner styrer så mye i den. Hvis hormonene kommer ut av balanse over lengre tid, kan det skape store problemer.

Det forteller professor Niels Erik Skakkebæk fra Rigshospitalets Klinik for Vekst og Reproduksjon i Danmark. Han var en av de første som påpekte at hormonforstyrrende stoffer kunne være farlige for mennesker, og han har arbeidet med området siden 1991.

– Hormoner er molekyler som dannes i kjertler rundt om i kroppen, for eksempel i hjernen og i kjønnsorganene. De fraktes rundt med blodet til alle slags celler, som blir påvirket av dem. Hormonene sørger for kommunikasjon mellom ulike deler av kroppen, forklarer Skakkebæk.

– Men den balansen kan forstyrres, poengterer han.

For når de hormonforstyrrende stoffene kommer inn i blodbanen, for eksempel fra maten eller fra omgivelsene, kan de lage rot i systemet, forteller forskeren.

Slik oppstår ubalansen

Det finnes mange hormoner, og de fungerer på mange ulike måter. Dermed er det også mange måter de kan forstyrres på, forteller professor Poul Bjerregaard, som forsker på hormonforstyrrende stoffer ved Syddansk Universitet (SDU).

Det er likevel mulig å dele effektene inn i fire kategorier, forklarer han. De kan påvirke følgende funksjoner i kroppen:

1. Forstyrre hormonproduksjonen: Stoffene kan skru opp eller ned produksjonen av dine egne hormoner.

2. Forstyrre hormontransporten: De transportmolekylene som hormonene er avhengige av, kan forstyrres. Kommandoene når derfor ikke frem.

3. Tar opp hormonenes plass: Stoffene tar opp plassene på de bindingsstedene på cellene, kalt reseptorer, som dine egne hormoner normalt binder seg til for å sende signalene inn i cellen. Her kan de enten forsterke eller blokkere hormonenes signaler.

4. Påvirke nedbrytningen av hormoner: Stoff kan påvirke den naturlige nedbrytningen av egne hormoner, som normalt brytes ned når de har avlevert en kommando til cellen. De kan skru opp eller ned farten på nedbrytningen, noe som påvirker konsentrasjonen av hormoner i kroppen.

Forstyrrelser mistenkes for å gi kreft

Avhengig av hvilke celler som påvirkes, samt hvordan og når, kan det oppstå forskjellige skadelige virkninger, forteller Bjerregaard.

Det er nettopp de sammenhengene forskerne undersøker ved Rigshospitalets Klinik for Reproduksjon og Vekst. Her finner vi professor Anders Juul klinikksjef, og han forteller at de mistenker en sammenheng med blant annet:

  • testikkelkreft
  • misdannelser av kjønnsdelene hos guttebarn
  • for tidlig pubertet hos jenter
  • dårlig sædkvalitet
  • lavt testosteronnivå hos menn

– Dessuten har vi gjennomført en befolkningsstudie som ser på innholdet av ftalater i barns urin. Barn med høye nivåer fikk kjønnshår opptil et år senere. Det kan være fordi det blokkerer testosteron, forteller Juul.

Kan ikke testes på mennesker

Foreløpig er det bare snakk om en mistanke, for forskerne ikke kan teste sammenhengene på mennesker, forteller Poul Bjerregaard.

– Vi kan ikke utsette folk for skadelige stoffer for å se hva som skjer, sier han.

Derfor kan vi ikke vite akkurat hvor mye av hvilke stoffer som skal til for å gi opphav til skadelige virkninger.

– Vi kan altså ikke finne en «smoking gun» og si at dette stoffet i denne mengde er synderen. Det er veldig vanskelig å måle hva folk har blitt utsatt for. Derfor må forskningen bygge på sammenhenger, forklarer SDU-professoren.

Men Niels Erik Skakkebæk mener det ikke er noen tvil om at hormonforstyrrende stoffer er et stort helseproblem.

– Vi vet at hormonforstyrrende stoffer gir bestemte symptomer hos dyr, og vi ser de samme symptomene hos mennesker, for eksempel dårlig fruktbarhet. Siden vi også vet at vi alle har massevis av disse stoffene i kroppen, vil det være utenkelig at de ikke skulle spille en rolle, sier forskeren.

Han innrømmer at det vil være et enormt arbeid å avklare akkurat hvilke stoffer og hvilke mekanismer som er skurkene.

Skremmende effekt

Niels Erik Skakkebæk er selv særlig bekymret over fertilitetsproblemene og de lave fødselstallene. Han mener dette «truer fremtidige generasjoner». Han mener vi bør lære av erfaringer fra utlandet, blant annet Kina, der folk er utsatt for voksende miljøproblemer.

Kvaliteten på sædprøvene ved kinesiske fertilitetsklinikker faller dramatisk.

– I 2001 var 56 prosent av mennene kvalifisert til å donere sæd. I 2015 var det 18 prosent, forteller Skakkebæk.

– Vi blir utsatt for de hormonforstyrrende stoffene gjennom hele livet; vi kan ikke unngå det, og eksempelet fra Kina er skremmende. Det viser hvor raskt det kan gå.

Dessuten er test- og vurderingsprosessen ofte veldig langvarig, og derfor kan det gå mange år vi kan dokumentere at et stoff er hormonforstyrrende, hvis det i det hele tatt skjer. 

Slik unngår du hormonforstyrrende stoffer

Dessverre er det ifølge forskerne ikke mulig å unngå hormonforstyrrende stoffer. Det forteller hormonforsker Hanne Frederiksen fra Rigshospitalets Avdeling for Vekst og Reproduktion.

– For eksempel brukes UV-filtre i flere produkter enn solkrem. Man kan for eksempel bli utsatt for UV-filtre fra sofaen og fra malingen på veggen. Dermed kan vi ikke skjerme oss 100 prosent, sier hun.

Miljøstyrelsen vedgår også at det kan være vanskelig for forbrukeren å navigere i jungelen av stoffer som trolige er hormonforstyrrende.

– Det finnes mange lister over mistenkte stoffer, og det er vanskelig å ha det fulle overblikket. Det beste er å bruke de svanemerkede varene, sier Marie Louise Holmer fra Miljøstyrelsen.

– Svanemerkede produkter skal ikke inneholde noe fra listen over mistenkte stoffer, sier Marie Louise Holmer.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Hvor kommer de hormonforstyrrende stoffene fra

Det finnes fire typer hormonforstyrrende stoffer, som enten er:

Naturlige hormoner som dannes i dyr, men kan bli potensielt skadelige for andre arter.

Naturlige kjemikalier, dannet i planter eller sopp, inkludert de såkalte phytoøstrogenene.

Syntetiske hormoner fremstilt til medisinsk bruk som for eksempel p-piller.

Syntetiske kjemikalier produsert til bruk i landbruk, industri og tilsetning til forbrukerprodukter.

Referanse: EU Environment

Emneord