Hvem som får diabetes 2, kan ha med sammensetningen av tarmbakterier å gjøre. En medisin mot diabetes 2 har vist seg å endre tarmbakteriene.

Diabetesmedisin virker ved å endre bakterier i tarmen

Medisin mot diabetes virker ved at det blir mer av de bakteriene i tarmen som bedrer forbrenningen, viser ny studie på mus og mennesker.

31.5 2017 04:00

Metformin gir mer stabilt blodsukkernivå, og er et av de mest brukte legemidlene ved type 2-diabetes. Men selv om medisinen har vært brukt i 60 år, har ikke forskerne helt klarlagt hvordan den fungerer.

Nå kaster en ny studie nytt lys over dette, skriver Dagens Medisin. Forskningen ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Medicine.

Påvirket veksten av tarmbakterier

I den nye studien undersøkte forskerne tarmbakteriene til 40 personer, og så om det var skjedd noen endringer opptil fire måneder etter behandling med metforin.

Metformin påvirket bakterieveksten av gunstige tarmbakterier. Forskerne fant ut at tarmfloraen ble kraftig forandret etter bare to måneders behandling. 

Studien var dobbeltblindet og randomisert, og pasientene fikk enten metformin eller placebo. Verken forskerne eller pasientene visste hvem som fikk ekte medisin og hvem som fikk narremedisin. 

Øker forbrenningen

I tillegg utførte forskerne laboratorieforsøk med mus. Bakteriefrie mus fikk transplantert avføring fra mennesker som var blitt behandlet med metformin. De ble mer tolerante til glukose enn de var før. Nedsatt glukosetoleranse er et mellomstadium i utviklingen av type 2-diabetes. 

Det viser at metformin økte formeringen av flere bakterier som knyttes til bedre metabolisering, eller nedbryting og omsetning av mat, ifølge forskerne.

– Dette kan i alle fall delvis forklare de gode effektene av metformin på sukkeromsetningen, sier Fredrik Bäckhed, professor i molekylærmedisin ved Sahlgrenska akademin i Gøteborg til Dagens Medisin.

Han har i mange år forsket på tarmbakterier, diabetes og overvekt. Forskergruppen hans har tidligere vist at personer med type 2-diabetes og personer som er slankeoperert, har en annen sammensetning av bakterier i tarmen enn friske personer.

Tarmflora sterk markør for risiko

Tidligere har disse forskerne funnet ut at tarmbakteriene i seg selv kan utgjøre en risikofaktor for diabetes.

De fant at endret bakterieflora i tarmen, er en vel så sterkt markør for diabetes 2 som kroppsmasseindeks og forhodet mellom midjemål og hoftevidde.  

I 2013 fant de ut at kvinner med glukoseintoleranse eller type 2-diabetes, hadde en annen bakterieflora i tarmen enn friske kvinner.

De med diabetes hadde oftere lave nivåer av de gunstige tarmbakteriene, enn de friske deltakerne.

Men hva er det som kan påvirke tarmfloraen?

En ting forskerne vet kan endre bakterier i tarmen, er antibiotikabruk.

– Også kosthold påvirker tarmfloraen over tid. Men dette er også et samspill mellom arv og miljø, har Bäckhed tidligere uttalt til Dagens Medisin.

Transplantasjon av avføring

En tidligere studie fra 2012 har vist at personer med fedme som fikk transplantert tarmbakterier fra slanke personer, gikk ned i vekt. Allerede i 2006 ble dette påvist på mus. 

Men dette innebærer også en risiko for å transplantere farlige bakterier, understreker forskeren. Så en quick-fix er dette foreløpig ikke. 

Forskerens visjon er å plukke ut risikopasiener ved å analysere tarmbakterier fra avføringsprøver, for på lengre sikt å kunne gi en skreddersydd bakterieflora til hver enkelt person.

Sammensetningen av bakterier i tarmen kan muligens forklare mange sykdommer.

Diabetes type 2 skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene.

Du kan forhindre at diabetes 2 oppstår ved økt fysisk aktivitet og omlegging til et sunnere kosthold.

Har du først fått diabetes type 2, kan du til en viss grad regulere og behandle den med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste er også medikamentell behandling nødvendig.

Virker ikke på alle

Metformin er et av de mest brukte legemidlene ved diabetes type 2. Virkemiddelet selges under flere fabrikknavn, som blant annet Competact og Eucreas.

I fjor hentet over 110 000 personer ut minst en resept på legemiddelet, ifølge Reseptregisteret.

Men ikke alle med diabetes 2 har effekt på metformin. Mange får dessuten bivirkninger som diaré og magesmerter av medisinen.

Referanse: 

H. Wu, E. Esteve mf: Metformin alters the gut microbiome of individuals with treatment-naive type 2 diabetes, contributing to the therapeutic effects of the drug. Sammendrag. Nature Medicine. 22. mai 2017. doi:10.1038/nm.4345

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.