Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Det blir gjerne billigere med en kopp kaffe eller flere ute på byen enn det er med kontorleie. Da kan en kafé være et alternativ.

Er det lurt å bruke kafeen som kontor?

Stadig flere tar med seg jobben til sin lokale kafé. Samtidig endrer de kafeene.

11.5 2017 04:00

Kvart på 11 en tirsdag formiddag. Borte ved vinduet sitter ei jente med pc-en. Hun ser ut som om hun jobber. To-tre andre har pc-er eller nettbrett foran seg, mer eller mindre aktive. Dette kunne ha vært et åpent kontorlandskap, men det er det ikke. Du kan velge i mange ledige sitteplasser.

Klokka 11 er barnevogner og lunsjgjester på plass i kafeen, kaffemaskinen spytter høylytt ut espresso til kompliserte kaffedrikker og lekre kaker går ut av monteren. Snart er det trangt om plassen ved bordene. Lite minner om et kontor.

Men professor Aksel Tjora og stipendiat Ida Marie Henriksen er på plass i sofaen med hver sin enkle kopp svart fra termosen. Er det en trend at flere jobber på kafeer?

– Ja, og det er nok først og fremst mulighetene som har endret seg, mener professor Tjora fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Andre muligheter

Tilgang på gratis, trådløst nettverk kombinert med smarttelefoner, nettbrett og små, bærbare datamaskiner gjør at flere kan ta med seg jobben ut av et fysisk kontor. Henriksen og Tjora arbeider med sosiologiske studier av fellesskap, teknologi og fysiske rom og da blir det vesentlig for dem å undersøke hvordan bruk av slike nye muligheter bidrar til endringer ikke bare for brukere, men for arbeidspraksis, sted og sosiale relasjoner.

De siste tiårene er kafeene litt etter litt blitt arbeidsplasser for langt flere enn dem som er ansatt der.

Men de færreste sitter konstant på kafé. De tar gjerne et møte her. Eller tilbringer bare deler av arbeidsdagen på kafé.

Disse menneskene forandrer ikke bare egne arbeidsvaner; de forandrer også kafeene til noe annet enn de tradisjonelt har vært. Kafeene og rollen deres omdefineres, både fysisk og i hodene våre.

– Det endrer opplevelsen av kafeene, sier stipendiat Ida Marie Henriksen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Henriksen er førsteforfatter bak studien «Situational Domestication and the Origin of the Cafe Worker Species», som tar for seg dem som gjør kafeene om til kontorer. Hun og Tjora har observert folk på kafeer i Norge, England, USA og Australia i flere år.


Ida Marie Henriksen og Aksel Tjora forsker på kafégjester. (Foto: Steinar Brandslet/NTNU)

Kafeer i endring

Noen kafeer innbyr mer enn andre til arbeid gjennom måten de er innredet på.

Rent fysisk får du kafeer der noen stoler vender utover mot vinduene istedenfor inn mot et bord, klar til en samtale. Disse utovervendte stolene er gjerne brukt av folk som tar med seg jobben og en eller annen datadings til kafeen, og som samtidig gjerne kikker på folkelivet utenfor.

Samtidig blir det viktig med tilgang til en stikkontakt. Det må kafeene som ønsker slike gjester derfor tilby.

– Kvaliteten på kaffen blir underordnet, sier Tjora.

Kanskje velger ikke de som skal jobbe kafeene som er best tilrettelagt for barnevogner heller, i hvert fall ikke i den mest travle lunsjtida.

Blir mer kreative

Men greier folk virkelig å jobbe på kafeene eller er det en unnskyldning for å drive dank sammen med andre mennesker?

– Den jevne bakgrunnslyden forstyrrer dem ikke, sier Tjora, som selv jobber mye på kafé, spesielt på reise, og fremhever det sosiale aspektet.

Han er for eksempel en stor tilhenger av å få flere studenter inn til Midtbyen i Trondheim. Nettopp for at de skal få være en del av et annet miljø.

Alle kontorlandskap av en viss størrelse har antakelig minst ett menneske som klager fordi kollegene har skvikete såler på skolene eller ler for høyt eller bruker en parfyme klageren mener hun eller han er allergisk mot.

Men de som tar med hele eller deler av jobben på kafé, blir gjerne mer kreative av å møte andre folk og mener de jobber bedre når det foregår noe rundt dem hele tida.

De skjerper konsentrasjonen ved at andre kan følge med på hva de gjør og dessuten at den jevne summinga mellom bordene skaper en atmosfære hvor de kan jobbe alene, men føle seg som en del av et slags arbeidsfellesskap, forteller forskerne.

Andre trenger bare et avbrekk, noe som kan lede tankene i nye retninger før de går tilbake til sitt kontor. Noen surfer mest på nettet mens de er ute, men det kan uansett gjøre dem mer produktive når tankene vender tilbake til jobb.

Prisen

Samtidig endrer arbeidsmarkedet seg. Den jevne arbeidstaker er annerledes enn for noen tiår siden. Stadig flere er frilansere eller kan ha hjemmekontor. For dem kan kafeen være et mer sosialt alternativ til å sitte alene.

Andre er kanskje bare forbipasserende mens de er på reise og bruker tiden til noe produktivt mens de venter på å forflytte seg videre. Kafeer er lett tilgjengelige arbeidsplasser.

Nå er neppe dette noe stort poeng i Norge ennå, der de fleste tar seg råd til eget nett, men noen kommer nok til kafeene med maskinene sine på grunn av nettilgangen.

– Her tar vi det jo for gitt at nettilgangen på kafeen skal være gratis, sier Henriksen.

Dessuten er det gjerne billigere med en kopp kaffe eller flere ute på byen enn det er med kontorleie. Da kan en kafé være et alternativ.

Drar flere kunder

Men kan det være lønnsomt for kafeene å ha folk som bare drikker noen kopper kaffe, men som opptar et bord, kanskje i flere timer?

– Jeg har aldri hørt en negativ kommentar fra noen av de ansatte ved kafeene, sier Henriksen.

For det første finnes en slags uskrevet kontrakt, en gjensidig forståelse mellom gjester og kafeen. Du kan ikke sitte ubegrenset og nippe til én kaffe. Du må gjerne ha flere. Kanskje ta lunsjen din der. Kanskje skifter du mellom flere kafeer i løpet av dagen, slik at du fordeler kaffekoppene over flere steder.

Men samtidig bidrar også én gjest til at flere kommer. Folk går gjerne til kafeer der andre folk allerede går. Det er en sosial, felles aktivitet. Bare et mindretall vil gå på en kafé for å være mer eller mindre alene. Gjesten som jobber drar altså flere gjester.

Er de som bruker kafeen som kontor en del av grunnen til at langt flere generelt bruker kafeer enn før?

– Ja, det er et viktig aspekt at disse folkene også endrer kafékulturen. Servering er den sektoren som virkelig vokser i Midtbyen, fremhever Tjora.

Dermed bidrar folk med kafékontor til at byen trives bedre også. Vi får en mer levende by.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord