Charlie Sheen sto frem som hiv-positiv på amerikansk TV i 2015. Det førte til en dobling i salg av hiv-tester, og millioner av internettsøk om sykdommen.

Charlie Sheen skapte mer oppmerksomhet rundt aids og hiv enn Verdens aidsdag

Førte til millioner av søk og doblet salget av hiv-tester i USA. 

1.6 2017 04:00

Den 17. november 2015 fortalte skuespilleren Charlie Sheen publikumet på amerikansk frokost-TV at han var hiv-positiv. Det hadde han vært helt siden 2011, ifølge skuespilleren.

– Det er tre vanskelige bokstaver å ta til seg. Det er et vendepunkt i ens liv, sa Sheen på det direktesendte TV-intervjuet, som du kan se på NBC-programmet Today Shows egne nettsider.

Nyheten påvirket ikke bare Sheens tidligere kjærester og sexpartnere. Nyheten gikk over alle verdens medier, og førte til en strøm av oppmerksomhet rundt hiv og aids. Det viser en ny studie fra San Diego State University.

Millioner av søk og flere tusen hiv-tester

Like etter at Sheens diagnose ble kjent, ble det gjort millioner flere søk om hiv-prevensjon og tester enn det som er vanlig. På samme tid ble det solgt dobbelt så mange av en hiv-test som er tilgjengelig på amerikanske apoteker.

Dette skjedde på tross av at hverken Sheen, programlederen på The Today Show eller andre eksperter hadde oppfordret publikum til å teste seg. Effekten varte i tre uker etter intervjuet.

Kjent kjendiseffekt

Det er ikke noe nytt i at kjendisers historier om egen helse påvirker vanlige mennesker.

Da popstjerna Kylie Minogue fortalte om sin brystkreft i 2005, gikk australske kvinner mann av huse for å teste seg. Legene ble også mer tilbøyelige til å sende pasientene videre til mammografi eller ultralyd. Det er ikke bare positivt.

– Kjendiser sier ofte også at grunnen til at de står frem med en lidelse er for å hjelpe andre og for å øke oppmerksomheten rundt lidelsen. Problemet er bare at en fri presse ikke er særlig ansvarlige i en slik situasjon og de kan skape hysteri, sa professor Margaret Kelaher ved universitetet i Melbournes institutt for folkehelse, til forskning.no i 2008.

Hun var forskeren bak en studie som viste at antallet brystkreftundersøkelser av australske kvinner i lavrisikogruppen mellom 25 og 44 år, økte med 30 prosent etter at Kylie Minogue fortalte verden om sin egen brystkreft.

Påvirker oss også hjemme i Norge

Det er ikke bare amerikanere og australiere som lar seg påvirke. I 2013 skrev skuespilleren Angelina Jolie et innlegg i New York Times. Der fortalte hun om hvordan hun hadde fjernet begge brystene, etter en test viste at hun var bærer av et gen som ga høy risiko for brystkreft og kreft i eggstokkene.

I månedene etter nyheten kom ut, økte henvisningene til gentester for med 70 prosent ved Oslo universitetssykehus.

– Angelina Jolie har gjort mange kvinner en stor tjeneste ved å skape oppmerksomhet rundt arvelig risiko for brystkreft og eggstokk-kreft. Om ikke de selv har blitt dette bevisst, har mange fastleger fått  en påminnelse om at de kan henvise pasienter til gentesting, sa Lovise Mæhle, overlege ved seksjon for arvelig kreft ved Radiumhospitalet, til forskning.no i 2014.

Sheen hadde åtte ganger større effekt enn Verdens aidsdag

Charlie Sheens intervju på amerikansk frokost-TV hadde uansett større påvirkning på publikum enn noen andre tilsvarende helsekampanjer, ifølge forskerne.

– Når du sammenligner Sheens avsløring med tradisjonelle holdningskampanjer, er «Sheen-effekten» forbausende, sier Benjamin Althouse fra University of Washington i en pressemelding. Han var en av forskerne bak studien.

Sheens avsløring hadde åtte ganger større effekt enn Verdens aidsdag, ifølge de amerikanske forskerne. Siden 1988 har Verdens aidsdag blitt markert den 1. desember, med mål om å rette oppmerksomhet mot hiv og Aids og følgene disse sykdommene har for de som blir smittet.

Referanse:

Jon-Patrick Allem m.fl.: The Charlie Sheen Effect on Rapid In-home Human Immunodeficiency Virus Test Sales. Prev Sci, 2017. doi:10.1007/s11121-017-0792-2

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse