Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Å forsøke å skjerme barna fra det som har skjedd kan gjøre mer skade enn gagn, fordi vi ikke får roet dem ned og korrigert misforståelser, sier forsker.

- Voksne må fortelle om det som har skjedd

Det var mange barn og ungdommer blant dem som ble rammet av bomben utenfor Ariana Grande-konserten i Manchester. Dette angrepet kan derfor virke ekstra skremmende for barn i Norge.

24.5 2017 04:00

– Barn får ofte med seg mer enn vi tror. Det er viktig at foreldre og andre voksne som omgås barn er konkrete og ærlige med dem, sier professor Grete Dyb.

Hun har ledet NKVTS’ forskningsprosjekt Terrorangrepet. Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya.

Barn kan også feiltolke det de hører og bli mer redde enn de har grunn til. Å forsøke å skjerme barna fra det som har skjedd kan derfor gjøre mer skade enn gagn fordi vi ikke får roet dem ned og korrigert misforståelser.

– For barn og for oss voksne er dessverre terror en virkelighet vi må lære oss å håndtere. Det er viktig å huske at barn er mer sensitive enn voksne. De har et mindre register å spille på. Voksne må fortelle om det som har skjedd, men understreke at det ikke er noe som tilsier at barna selv er i fare, sier Dyb.

Gjenerobre trygghet

Et stort antall overlevende fra Utøya, og foreldrene deres, har delt sine erfaringer om livet etter et terrorangrep med forskerne fra NKVTS. Det er likhetstrekk ved angrepet på Utøya og på konserten i Manchester: Mange av de rammede er svært unge, og mange foreldre har vært usikre på om barnet deres er i sikkerhet.

– Konsekvenser av slike traumatiske hendelser kan vedvare i mange år. Et sentralt funn i vår Utøyastudie er at de som blir rammet av terror, kan trenge oppfølging i lang tid, mye lenger enn vi hadde forventet, sier Dyb.

Tar tid å finne trygghet

Mange barn er etterlyst i sosiale medier etter den fryktelige hendelsen i Manchester. Men heller ikke for foreldrene er problemene over når de har fått barnet sitt trygt hjem igjen, viser Utøya-forskningen.

– Foreldrene skal støtte barnet sitt gjennom en vanskelig tid og samtidig håndtere sin egen frykt. Det kan ta tid også for dem å finne tryggheten igjen. En del av foreldrene til de som overlevde på Utøya fikk også posttraumatiske stressreaksjoner, forteller Dyb.

Les også intervju med forsker Jon-Håkon Schultz i etterkant av terroren i Paris i 2015. Her snakker han direkte i Aftenposten til barn som er redde.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse