I følge en ny studie er det genetisk sett forskjell på hunderaser fra ett kontinent til et annet - noe som ikke burde være mulig om kriterier for avl var strengt overholdt.

Verdens største hundestamtre avslører rasefusk

Amerikanske forskere har laget det største evolusjonære stamtreet over hunder noen gang. Resultatene viser blant annet at ikke alle rasehunder er så raserene som vi trodde.

11.5 2017 04:00

De første menneskene som bosatte seg i Amerika hadde med seg hunder. Menneskets samarbeid med hundene har oppstått flere steder i verden for flere tusen år siden. Og hundeavl dreide seg i begynnelsen bare om jakt- og gjeteregenskaper og først senere om spisse neser og store øyne.

Det er noen av konklusjonene i den største genstudien av hunder som er utført. Studien, som tar for seg hele 161 hunderaser, er utgitt i tidsskriftet Cell.

Studien er grundig utført og inneholder spennende ny kunnskap, mener Merete Fredholm, som arbeider ved Københavns Universitet og er professor i husdyrgenetikk. Og så forteller studien om fusk med stamtavler, forteller hun.

– De amerikanske forskerne fremhever ikke dette selv – trolig fordi de ikke vil skrive at det har blitt svindlet med stamtavler i USA, påpeker Fredholm. 

Juks med mastiffer og rottweilere

Datamaterialet viser at det genetisk sett er forskjell på hunderaser fra ett kontinent til et annet – noe det ikke burde være hvis alle avlskriterier var strengt overholdt. Det gjelder for eksempel hunderasen cane corso, som opprinnelig stammer fra Italia.


Cane corso stammer fra hunden canis pugnax fra det gamle Roma. (Foto: Sbolotova / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskerne viser at rasen har blitt blandet med både mastiff og rottweiler etter at den gjorde sitt inntog i USA.

– I rasens opprinnelsesland, Italia, har man ikke den innblandingen. Det er interessant fordi det viser at de strenge kravene for hvordan man arbeider med de enkelte hunderasene, ikke alltid blir overholdt, sier Fredholm, som understreker at hun personlig synes det er fint å få større mangfold inn i rasene.

– Men det illustrerer hva vi kan oppdage med grundige studier som dette. Det er det ingen studier som har kunnet vise. 

Spor av de første hundene i Amerika

I den nye studien har forskerne samlet inn prøver fra 161 hunderaser fra forskjellige kontinenter og utarbeidet det mest omfattende evolusjonære stamtreet for hunder noen gang.

De amerikanske forskerne legger blant annet frem resultater som tyder på:

  • At hunder reiste med de første menneskene over Beringstredet og inn i Amerika.
  • At de fleste amerikanske hunderasene er av europeisk avstamming, men at noen sentral- og søramerikanske raser ser ut til å nedstamme fra «The New World Dog», som reiste med de første menneskene inn i Amerika. Det gjelder blant annet rasene peruansk nakenhund og xoloitzcuintle. Det er første gang forskerne finner genetiske spor etter de innfødte amerikanernes første hunder. Det er fortsatt ikke helt avgjort hvilke av de hårløse hundenes gener som stammer fra New World-hundene, men det er noe forskerne håper å kunne utforske ytterligere i fremtiden.

Xoloitzcuintle omtales gjerne som xolo eller meksikansk nakenhund. Rasen har siden 1956 vært offisielt anerkjent som Mexicos nasjonalhund. (Foto: AGCuesta / Shutterstock / NTB scanpix)

  • At mange jakthunder, som golden retriever og irsk setter, kan spores tilbake til det victorianske England, der ny teknologi som geværer åpnet opp for nye roller for hundene på jaktturer.
  • At jakthundene, samt spaniel-rasene, er nært beslektet.
  • At andre jaktraser fra Midtøsten, som saluki-hunder, og fra Asia, slik som chow chow og akita, utgjør en atskilt gruppe. 

Ikke alle konklusjoner er helt nye

Teknikken de amerikanske forskerne har brukt, er basert på analyser av SNP-markører (forkortelse for Single Nucleotid Polymorphism). Forskerne bruker disse til å finne DNA-fingeravtrykket til hver enkelt hund.

Det var samme teknikk Merete Fredholm brukte da hun sammen med en gruppe kolleger i 2012 kunne vise at mennesker har avlet ulver til hunder flere forskjellige steder i verden.


Chow chow er en hunderase som stammer fra Kina, der den kalles songshi quan, som direkte oversatt betyr «løvehund». (Foto: otsphoto / Shutterstock / NTB scanpix)

Men den konklusjonen blir faktisk presentert som ny kunnskap i den nye studien i Cell.

– Jeg synes det er litt feil at de påstår at det er første gang, for jeg har selv vært med på å vise nøyaktig det samme tidligere. De har en masse konklusjoner som er helt riktige, men det er også noen av de tingene som blir fremhevet som nye, som ikke er det, sier Fredholm.   

Hunder ble temmet i to trinn

En annen konklusjon i Cell-studien er at menneskets domestisering – det vil si temming – av hundene har foregått langs to spor: Det første tok utgangspunkt i jakt og vakthold, mens det andre, og mye senere, handler om utseende.


Gjeterhunder har oppstått flere forskjellige steder i verden og på flere forskjellige tidspunkt. Mennesker har med andre ord uavhengig av hverandre flere ganger i historien tenkt at hunder var flinke til å holde vakt. Andraž Cerar / Shutterstock / NTB scanpix

– De ble domestisert som jakthunder og gjeterhunder, og da er det først for omkring 200 år siden folk har lagt vekt på det ytre. Det er det som har ført til de omkring 400 rasene vi har på verdensplan i dag. Men det har vi visst lenge, mener Merete Fredholm.

De amerikanske forskerne hevder selv at de ikke fremstiller ideene som nye. De presenterer bare ny evidens for dem, mener Elaine A. Ostrander, som er en av forfatterne.

– Vi bygger på tidligere studier og viser når disse hendelsene fant sted, sier Ostrander, som arbeider ved National Institutes of Health i Maryland i USA.

Skal hunden din bidra til forskningen?

Ostrander får støtte fra sin medforfatter, Heidi Parker, som forklarer at det er veldig vanskelig å «se» i hundenes DNA hvordan og når raser har blitt blandet.

– Det er vanskelig å finne ut hva som kommer fra hvilken rase, fordi det blir blandet så mye på kryss og tvers. Vi er ganske begeistret for at vi har klart å sette så presise tall på med så mange raser, sier Parker, som også arbeider ved National Institutes of Health.

De to forskerne understreker at studien har blitt til i et unikt samarbeid med helt vanlige hundeeiere. Neste skritt skal være å utvide stamtreet til mange flere raser – spesielt fra Europa.

Ny kunnskap åpner for å blande raser

Store studier av hundegener kan brukes til å lære mer om arvelige sykdommer – noe som også kan overføres til oss mennesker – og til å få åpnet for avlsprosessene blant hundeavlere, mener Merete Fredholm.

– For hunderasenes egen skyld er det viktig å få et overblikk over de rasene vi har i dag, for da får vi kanskje åpnet litt mer for en miks av raser. I dag er en del hunderaser veldig snevre genetisk sett, og det er fint å få dokumentert at det ikke er noe problem å blande, sier hun.

– Det er cane corso et godt eksempel på, for raseegenskapene er opprettholdt tross blanding med andre raser. Det tyder på at vi kan løse opp på den stringente måten vi tenker om rase i dag. 

Referanser:

Heidi G. Parker mfl: «Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development», Cell Reports 2017, DOI: 10.1016. Sammendrag.

Greger Larson mfl: «Rethinking dog domestication by integrating genetics, archeology, and biogeography», PNAS 2012, DOI: 10.1073. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Haplotyper og kromosomer

I den nye studien har forskerne undersøkt hundenes «haplotyper». En haplotype er spesifikke varianter av flere SNP-markører (les mer om SNP i artikkelen) innen et snevert område av arvematerialet, som blir nedarvet sammen på det ene av kromosomene i et kromosompar. Hos alle pattedyr er den ene haplotypen fra et gitt kromosom nedarvet fra faren og den andre fra moren.

Et kromosom er en liten langstrakt struktur som bærer arvelige egenskaper – gener – og som gjør at de kan arves. Vi mennesker har 46 kromosompar. Hunder har 39 og huskatter har 19.

Ved hjelp av haplotypen kan man fastslå hvor nært beslektede to individer er.

Emneord