Saken er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - Les mer
Flere universiteter ser Oljefondets svarteliste av selskaper som nyttig. Her er Yngve Slyngstad, leder av Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet.

Vil bruke Oljefondets svarteliste som etisk rettesnor

Universitetet i Tromsø har vedtatt egne etiske retningslinjer for samarbeid med bedrifter. Bakteppet er muligheten for kontroversielt samarbeid med svartelistede selskaper.

22.4 2017 04:00

Flere samarbeidsavtaler på tvers av landegrenser og mer samarbeid med internasjonalt næringsliv er en del av virkeligheten for universitetene. De nye retningslinjene ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) retter seg i stor grad mot samarbeid med næringslivspartnere.

Retningslinjene sier at det i forkant av alle samarbeidsprosjekter skal gjennomføres en etisk vurdering. Det slås fast at UiT ikke skal samarbeide med virksomheter som er involvert i alvorlige eller systematiske brudd på menneskerettighetene eller barnearbeid.

I vurderingen av selskaper vil UiT støtte seg på Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og oversikten over selskaper fondet av etiske årsaker ikke investerer i. Oljefondet har investeringer i mer enn 9000 ulike selskaper verden over.

Et eget råd, Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, gir anbefalinger til Norges Banks hovedstyre om hvilke selskaper Oljefondet skal trekke seg ut av.

Mangler ressurser til å granske

Forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier ved UiT sier at hans universitet ikke har de samme ressursene som Norges Bank og Etikkrådet til å granske internasjonale selskapers etiske praksis. Derfor kan Oljefondets liste over utelukkede selskaper være nyttig.

Oljefondets etikkråd vurderer imidlertid bare børsnoterte utenlandske selskaper, og bare de som fondet på et gitt tidspunkt har funnet det kommersielt interessant å investere i. Det er derfor mange aktuelle samarbeidspartnere for norske universiteter som aldri har blitt vurdert i forbindelse med Oljefondets etiske praksis.

– Lista kan ikke brukes til alt, og UiT må uansett gjøre individuelle vurderinger av hver enkelt samarbeidspartner. Men Oljefondets vurderinger av selskaper de har gått gjennom, er grundige og gode og kan være nyttige for oss, sier Storeheier.

Ønsker mer åpenhet fra andre

UiTs nye retningslinjer ble vedtatt i oktober 2016. Målet er å ha større bevissthet om de valgene som tas og sikre større gjennomsiktighet, ifølge Storeheier. Alle vurderingene UiT gjør av eksterne samarbeidspartnere, skal være åpent tilgjengelig.


Forskningsdirektør Pål Vegar Storeheier ved UiT. Universitetet har vedtatt særskilte retningslinjer for etiske sider ved samarbeid med eksterne aktører. (Foto: De nasjonale forskningsetiske komiteene)

Forskningsdirektøren tror ikke det er realistisk med noe felles system for etisk vurdering av eksterne samarbeidspartnere, som kunne omfatte alle norske universiteter og høgskoler.

– Det blir svært vanskelig. Men jeg tror det blir enklere om alle har en åpenhet om de etiske vurderingene, slik vi legger opp til, sier han.

Ifølge Storeheier har ikke UiT i dag innsyn i hva andre universiteter gjør på området.

Utelukker ikke atomvåpenprodusenter

Det blir ikke noe generelt forbud mot samarbeid mellom fagmiljøer ved UiT og selskaper som står på Oljefondets svarteliste. Retningslinjene sier imidlertid at det i slike tilfeller kreves godkjenning av universitetsdirektøren før samarbeid kan settes i gang.

Utgangspunktet for de nye reglene ved UiT var et foreslått samarbeid med det amerikanske industrikonsernet Northrop Grumman, som hovedsakelig produserer forsvarsmateriell. Planene ble skrinlagt, men i forbindelse med denne saken ba universitetsstyret om nye retningslinjer som kunne gi føringer for framtidig samarbeid.

Northrop Grumman er i likhet med flyprodusentene Airbus og Boeing utelukket fra Oljefondet, på bakgrunn av at disse selskapene er involvert i produksjon av atomvåpen. Til tross for dette kan de komme inn i varmen i Tromsø, også med de nye reglene.

Ved UiT foregår både forskning og utdanning knyttet til sivil luftfart. UiT-ledelsen mener det kan forsvares å samarbeide med én del av et konsern som Boeing om sikkerhet i sivil luftfart, uten at den etiske fasiten påvirkes av at andre deler av konsernet er engasjert i produksjon av atomvåpen.

Kan også bli brukt i Stavanger

Også andre universiteter ser Oljefondets svarteliste som nyttig. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) blir eksternt finansierte prosjekter gradvis viktigere. Mange av samarbeidsavtalene retter seg mot olje og gass, der de fleste selskapene er internasjonale.

Dekan Øystein Lund Bø ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS mener at lista kan være en rettesnor.

– Den er ikke altomfattende. Vi kan ikke bruke den lista blindt. Likevel kan den være et utgangspunkt, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse