Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Antioksidanter kan gjøre tannimplantater problemfritt

Å sette inn et tannimplantat er ikke alltid uproblematisk. Noen ganger kan det oppstå betennelser rundt implantatet. Da kan antioksidanter hjelpe.

20.4 2017 04:00

Gebisset er snart en gjenstand for museet. De eldres tannhelse er i dag så mye bedre at brorparten beholder mange av tennene sine – vel og merke i kombinasjon med implantater.

Tannimplantater er blitt så lett tilgjengelig at de aller fleste av oss enten har det eller kommer til å få satt det inn en gang i framtida. Likevel kan de være kilden til alvorlig sykdom og ubehag.

Implantatet kan lage trøbbel

Et tannimplantat er i hovedsak en skrue, som regel av metallet titan, som monteres i kjevebeinet som feste for den kunstige tannen som monteres på toppen. Tannimplantatet skal kunne fungere så likt våre egne tenner som mulig, både estetisk, men også funksjonelt.


Slik monteres skruen av titan i kjevebeinet. (Foto: Colourbox)

– Det er særlig to ting som er essensielt for at implantatet skal bli vellykket: at det sitter stabilt i kjeven, og at bakterier ikke finner veien til implantatet når det settes på plass, forteller Sebastian Geissler, doktorgradskandidat ved Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Oslo.

Likevel kan betennelser rundt implantatet, eller problemer med at beinet det er festet til forsvinner, påvirke så mange som én av fem av dem som får satt inn implantater i Norge. En betennelse kan i verste fall også bli kronisk.

Kan antioksidantene som, blant mye annet, skal være så bra for kolesterolet, tarmfloraen og for å motvirke kreft, også være nøkkelen til bedre tannimplantater?

Et kappløp mellom celler og bakterier

– Vi har gjort funn som tyder på at noen typer antioksidanter trolig kan bidra til at implantater fungerer bedre, bekrefter Geissler.

I sitt doktorgradsprosjekt har han forsket på hvordan implantater kan integreres i beinet de festes til, på best mulig måte. Gjennom forskjellige metoder har han blant annet sett på om det går an å manipulere måten beincellene, for eksempel i kjevebeinet, tar imot implantatet på.

Samtidig har han også sett på om det går an å påvirke hvordan bakterier reagerer med implantatet.

Det er én overordnet problemstilling som kan være avgjørende for om implantatet blir vellykket eller ikke. Den blir ofte omtalt som kappløpet om overflaten: Beincellene kappes med bakteriene og vice versa, om å erobre implantatets overflate.


Doktorgradskandidat Sebastian Geissler forsvarte sin doktorgrad på Institutt for klinisk odontologi 7. april. (Foto: Håkon Størmer, Det odontologiske fakultet/UiO)

Dersom det er beincellene som erobrer implantatet, vil det kunne vokse seg til stabilt og godt.

Hvis derimot bakteriene får overtaket først, vil de kunne forme biofilm; en ansamling av bakterier som kan sammenlignes med plakk, hvor de har gunstige vekstforhold med lite oksygen som gjør at de kan forårsake infeksjoner seinere.

Bakterieinfeksjon kan få store konsekvenser

Får du betent vev rundt et implantat, står du i fare for å måtte operere det bort. I ytterste konsekvens kan infeksjonen føre til at du mister noe av beinet rundt implantatet, noe som krever enda større operasjoner.

– Litt generelt kan man si at beincellene og bakteriene kjører to rivaliserende mekanismer, der vinneren er den som til slutt avgjør implantatets skjebne, illustrerer Geissler. 

Jo mer effektivt man kan få beincellene til å vokse sammen med implantatet, jo sterkere og mer solid feste får det.

– På samme måte ser vi at hvis vi klarer å forhindre at bakterier fester seg til implantatet, vil det redusere sjansen for at det bryter ut infeksjoner, og implantatet vil være sikrere, forteller han.

Antibiotika og antioksidanter

I doktorgradsprosjektet sitt har Geissler, som opprinnelig er ingeniør, blant annet brukt en elektrokjemisk metode for å undersøke hvordan beincellene og bakteriene reagerer når et antibiotikum blir tilført overflaten på implantatet av titan.

Selv om forsøket viste at beincellene blir stimulert til å vokse mer effektivt, og bakteriene i større grad skyr antibiotikumet og holder seg unna, er prosessen som finner sted foreløpig for kompleks til at forskerne kan kontrollere den. Denne metoden må forskerne derfor jobbe mer med for å forstå hele prosessen.

Med samme formål testet doktorgradskandidaten og hans kolleger en annen innfallsvinkel: Å belegge titan med polyfenol-molekyler. Polyfenolene er en gruppe antioksidanter som vi finner igjen i blant annet vin, grønn te og kakao.

I disse forsøkene fikk de gode resultater og prosessen er lettere å kontrollere og gjennomføre; implantatet kan ganske enkelt dyppes i en væske med polyfenolene, og den tiden tannlegen holder det der påvirker beleggets tykkelse.

Motvirker bakterievekst på en naturlig måte

– Etter at belegget ble påført, testet vi hvordan beincellene og bakteriene reagerer på overflatebehandlingen. Alt i alt hadde det god effekt. Selv om det ikke stimulerte beincellene direkte, så kunne vi se at belegget i hvert fall ikke hadde noen negativ påvirkning på dem, utdyper Geissler. 

– I tillegg hadde belegget et betennelseshemmende potensial og polyfenolene som ble frigjort fra overflaten forhindret bakterier i å vokse.


Bær er kjent for å være rike på antioksidanter. (Foto: Colourbox)

Han understreker likevel at de trenger å utvikle denne metoden ytterligere. I tillegg til å påføre metallet polyfenolbelegget kan man for eksempel tilsette andre molekyler som kan bidra ytterligere til beinvekst.

– Polyfenolene, eller antioksidantene, har egenskaper som motvirker bakterievekst. Med tanke på den økte trusselen antibiotikaresistens har blitt, vil det være mye bedre hvis vi kan bruke disse molekylene, som er helt naturlige, i stedet for antibiotika, oppsummerer Geissler. 

Først ute med polyfenol-testing

Polyfenolbelegget kan brukes på en rekke andre materialer i tillegg til titan. Det utvider bruksområdet for metoden til også å inkludere implantater som ikke er laget av titan, som for eksempel keramikk.

Forskergruppa som Geissler er del av, Avdeling for biomaterialer, er de første til å teste ut hva slags effekt det å tilføre et belegg av polyfenoler har på hvordan implantater integreres i kroppen.

Prosjektet er et godt eksempel på livsvitenskapsforskning ved Det odontologiske fakultet. Forskningen til Geissler og kollegene er nært knyttet til forskning på andre helseområder, særlig utvikling av andre typer implantater enn tannimplantater.

Veilederne på prosjektet har vært professorene Håvard J. Haugen, Janne E. Reseland, Ståle Petter Lyngstadaas og postdoktor Hanna Tiainen. Geissler har vært nærings-doktorgradskandidant ved Avdeling for biomaterialer. Forskningsprosjektet hans er finansiert av Corticalis AS og Norges forskningsråd.

Referanser:

Sebastian Geißler m.fl: Effect of cathodic polarization on coating doxycycline on titanium surfaces. Materials Science and Engineering C, 2016, DOI: 10.1016/j.msec.2016.03.012.

Sebastian Geißler m.fl: Deposition kinetics of bioinspired phenolic coatings on titanium surfaces. Langmuir. 2016. DOI: 10.1021/acs.langmuir.6b01959

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Antioksidanter:

  • Antioksidanter er kjemiske stoffer som reduserer oksidasjon av andre kjemiske stoffer, blant annet ved å la seg selv oksideres for å beskytte andre molekyler.
  • Forskjellig forskning peker på antioksidantenes helsebringende effekt, de skal blant annet bidra til å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, blodpropp og kreft.
  • Det antas at tilførsel av antioksidanter gjennom kostholdet kan virke beskyttende. Matvarer som er rike på antioksidanter er bær, frukt, grønnsaker og krydder.  

Tannimplantater:

  • Ligner på skruer i metall som «skrus inn» i kjevebeinet.
  • En kunstig tann eller tannerstatning, såkalte broer, kroner eller proteser, festes oppå metallimplantatet.
  • Tannimplantatene er som regel av titan, fordi det er et sterkt og lett metall.

Kilde: Store norske leksikon, Wikipedia, www.odont.uio.no

 

Emneord