Det sitter mange elever på landets skoler med skjulte talenter. De blir aldri oppdaget fordi de ikke gjør så mye utav seg. Men hjelper vi dem best ved å tilby talentprosjekter eller skape bredere fokus på mønsterbrytere? (Illustrasjonsfoto: Syda Productions/Shutterstock/NTB scanpix)

Hvordan kan vi oppdage skolens stille talenter?

Lærere har ikke ressurser til å se stille elever med skjulte talenter, mener forsker, som anbefaler et eget prosjekt for dette. Den ideen møter kritikk fra en ekspert som mener det er «elitært og for de få».

18.4 2017 04:00

Ahmad Mahmoud kunne verken snakke eller skrive riktig på grunnskolen. Men en lærer og byens lokale bibliotekar oppdaget hans vilje og nysgjerrighet og inspirerte ham til å lære. I dag er han forfatter og utdannet maskinmester hos Novo Nordisk.

– Jeg hadde en dansklærer som oppdaget at jeg var nysgjerrig og viljesterk. Hun stilte krav til meg og lærte meg å snakke skikkelig dansk uten en tykk gettoaksent, sa Mahmoud nylig på en konferanse om mønsterbrytere.

Men ikke alle er så heldige. Mange elever blir aldri oppdaget og får ikke hjelp til å realisere sitt potensial, forteller Pernille Maj Svendsen, som forsker på talentutvikling.

Hun står bak en ny rapport om mønsterbrytere og hvordan de kan få den støtten de trenger.

– Lærerne har problemer med å få øye på elever med skjulte talenter. De tør ikke rekke opp hånden fordi de tenker: «Det jeg sier, er kanskje feil», forklarer Svendsen, som forsker ved Science and Technology, Aarhus Universitet.         

Program skal finne talenter

Forsker Morten Ejrnæs fra Aalborg Universitet er enig i at lærerne mangler ressurser til dette.

– Lærerne har så mye å gjøre at de ikke kan gi elever med spesielle behov ekstra oppmerksomhet, sier Ejrnæs, som er førsteamanuensis ved Institut for Sociologi og Socialt Arbejde.

I et forsøk på å støtte og oppdage skjulte talenter hos elever fra hjem der foreldrene har lite utdannelse, ble prosjektet Science Talent Mønsterbryter opprettet i 2013.

72 grunnskoleelever og 122 elever fra videregående skoler har deltatt i seminarer om og undervisning i naturvitenskapelige fag.

Det er lærere som har funnet kandidatene, og Pernille Maj Svendsen mener det setter fokus på de stille elevene med uforløst potensial.

– Vi minner lærerne om å se etter mønsterbrytere som ikke får brukt sin kompetanse fordi de for eksempel ikke kjenner utdanningssystemet. Prosjektet har gitt levene mer selvtillit og styrket den faglige kunnskapen deres, sier Svendsen, som har fulgt prosjektet som en del av et forskningsprosjekt.   

– Det virker veldig elitært»

Selv om alle forskerne mener potensielle mønsterbrytere får for lite støtte, er de ikke enige om talentprosjekter er en god løsning.

Ifølge Morten Ejrnæs er det ikke det. Han mener det er bedre å løfte bredere.

– Talentutviklingsprosjekter endrer ulikhetene i samfunnet generelt. Det er det vi bør gjøre noe med, i stedet for å dyrke en liten elite, sier han.

Vi bør investere i skoler som ligger i belastede områder, der det går mange tospråklige elever, forklarer Ejrnæs.

– Der er det mange foreldre som ikke har en utdannelse og derfor har problemer med å hjelpe barna sine, sier han.

– Med økte bevilgninger kan skolene ansette flere lærere som kan gjøre en ekstra innsats og bygge opp et solid foreldresamarbeid. Det er et kollektivt løft som er mye mer interessant på samfunnsplan.

– Vi kan ikke gjøre noe for alle

Pernille Maj Svendsen er enig i at det er problematisk å dyrke de få.

Likevel mener hun at talentprosjektet kan gi et betydelig løft til utsatte elever med spesielle egenskaper.

– Jeg forstår hva han mener, men det er vanskelig å få til. Vi kan ikke gjøre noe likt for alle, for de har forskjellige forutsetninger. I dag gjør vi typisk en innsats for de opplagte talentene og de svakeste i klassen, men hva med den oversette mellomgruppen? Det sitter virkelig mange der med et uforløst potensial, og det forsøker vi å få frem, sier hun.

Svendsen har observert de forskjellige aktivitetene i prosjektet, delt ut spørreskjemaer og intervjuet tolv videregåendeelever og tre grunnskoleelever.

Elevene ble tatt ut av den normale skolegangen for å delta i talentprogrammet i Sorø. Elevene likte prosjektet godt, forteller Svendsen.

– De fortalte at de senere hadde blitt mer aktive i timene, gjorde det bedre på skolen og hadde bedre selvtillit, sier hun.

Hun påpeker at det gir et løft til en hel klasse når noen elever får mer kunnskap og blir inspirert.

– Flere dyktige elever i en klasse hever nivået. De andre tenker kanskje at hvis hun kan bli med på en talentcamp, kan jeg også det, sier hun.

Fare for taper- og vinnermentalitet

Men når noen blir valgt ut til å delta på et talentprosjekt, kan det skape en taper- og vinnerkultur, mener Morten Ejrnæs.

– Det å bli utvalgt kan legge et uheldig press på mønsterbryterne, som ofte er usikre på seg selv. De kommer med på et elitelag der de konkurrerer med de andre om å bryte igjennom. Man dyrker dem for disse eliteegenskapene, og jeg er ikke sikker på at det blir et spesielt solidarisk miljø – heller ikke når elevene kommer tilbake i klassene sine, sier han.

Han vil likevel ikke avvise at noen elever kan ha nytte av et talentprosjekt.

– Jeg vil ikke utelukke at det kan gi noen knallflinke elever. Men vi må vurdere hva slags egenskaper vi dyrker fra hos de unge, avslutter han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.                

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Dette går talentprosjektet ut på:

Science Talent Mønsterbryter er et tilbud til skoler som kan peke ut elever med foreldre med annen etnisk bakgrunn eller uten høyere utdanning, til å delta på spesielle seminarer.

Her får elevene undervisning i en rekke naturvitenskapelige emner som verdensrommet, klima og medisin på Mærks kunnskapssenter i Sorø.

Det hele koster omkring 6000 kroner og er spredt utover skoleåret. Elevene forventes å lage en skriftlig avlevering og presentasjoner for hverandre.

Talentprosjektet begynte i 2013, og det ble evaluert 9. mars 2017 i Sorø. Prosjektet er finansiert av Mærsk Mc-Kinney Møller-fondet.

Elevenes utbytte:

Føler seg inspirerte.

Det har styrket sin tekniske og naturvitenskapelige kompetanse.

De har blitt flinkere på skolen.

Har fått mer selvtillit.

Har blitt mer aktive i timene.

Emneord