Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvorfor noen utvikler dysleksi. Nå har forskere derimot funnet ut at det er en sammenheng mellom dysleksi og problemer med øyemotorikken.

– Barn med lesevansker bør få synsundersøkelse

Mange barn med dysleksi sliter med synet. Forsker ber foreldre om å være oppmerksomme på ukorrigerte synsfeil.

19.4 2017 04:00

Tidligere forskning har vist at upresis øyemotorikk kan være en del av problemet hos de som har dysleksi. Det å ha presis øyemotorikk betyr at alle de seks musklene rundt øyet er koordinert.

Dette blir styrt gjennom kompliserte nervebaner i hjernen, som igjen blir påvirket av informasjonen som kommer fra synsinntrykkene.

Forsker Gro Horgen Vikesdal ved Høgskolen i Sørøst-Norge ønsket å grave dypere. Hun gjennomførte derfor en grundig synsundersøkelse av barn med dysleksi i Norge, med et særlig fokus på øyemotorikk.

Langsynthet og fokuseringsproblemer

Studien avdekket at dyslektikere har høyere risiko for vanlige synsproblemer. Blant barn med dysleksi virker det som om langsynthet og fokuseringsproblemer er mest utbredt.

Til sammen deltok 17 barn med dysleksi i undersøkelsene. Syv av disse hadde langsynthet, og seks hadde fokuseringsproblemer. Tallene ble både sammenlignet med en kontrollgruppe, og sett i sammenheng med tidligere rapporterte data fra befolkningen i Skandinavia.

– Siden vi ser en økt forekomst av synsfeil hos barn med dysleksi, bør alle barn med mistenkt dysleksi eller lesevansker få en grundig synsundersøkelse. For å lese bra må man se bra, sier Vikesdal.

Forskeren gjennomførte undersøkelsene sine i et nytt forskningslaboratorium for øyemotorikk ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse ved Høgskolen i Sørøst-Norge.


Gro Horgen Vikesdal er forsker ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign på Høgskolen i Sørøst-Norge. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Unøyaktig fiksering

Ved hjelp av blant annet videobasert øyesporingsutstyr, og gjennom utvikling av nye prosedyrer for undersøkelse av øyebevegelser, avdekket Vikesdal at barn med dysleksi har en mer ustabil fiksering av øynene.

Dette er i tråd med hva tidligere studier har vist. Men Vikesdals forskning viser at det er fikseringen i seg selv som er ustabil og ikke bare at barnet har vanskeligheter med å holde blikket på samme sted. Dette har åpenbare konsekvenser for lesing.

– Samtidig kan vi ikke si sikkert at det er denne tilstanden som forårsaker dysleksien – det kan like gjerne være motsatt. Det er fortsatt mye vi ikke vet om hvorfor noen utvikler dysleksi, men det som virker sikkert er at de forstyrrelsene i nervebanen som dysleksi fører til, også kan påvirke nervebanene for øyemotorikken, sier Vikesdal.

Studien viser for øvrig at barna med dysleksi ikke skiller seg ut fra kontrollgruppa når det kommer til kontroll av raske øyebevegelser.

Mer å lære om øyemotorikk

Hovedmålet med Vikesdals doktorgradsavhandling har vært å utarbeide en god metode for måling av nøyaktige øyebevegelser, og å undersøke i hvilken grad de blir påvirket av ukorrigerte synsfeil.

Forskerne ved Nasjonalt senter for syn, optikk og øyehelse ved Høgskolen i Sørøst-Norge fortsetter satsingen på øyemotorikk. De håper at undersøkelser av øyemotorikk hos ulike befolkningslag skal gi oss mer lærdom om nervebanene og hvordan synet vårt påvirker kontroll av øyemotorikken.

Hovedveileder for Vikedals studie har vært Trine Langaas (IORL, HSN) og biveiledere Helle K Falkenberg (IORL, HSN), Patricia Riddell (University of Reading, UK). Ansvarlig veileder ved NMBU har vært Gaute T. Einevoll (RealTek, NMBU).

Referanse:

Gro Horgen Vikesdal: Syn, øyebevegelser og dysleksi – Sakkade reaksjonstid, fikseringsstabilitet og forholdet til optometriske målinger. Doktorgradsavhandling ved NMBU. April 2017. Sammendrag.      

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse