Spyfluer har en fantastisk luktesans. Innen seks timer etter at døden er inntruffet, har de funnet frem til liket og lagt egg i for eksempel øyne, nese, munn, skritt eller åpne sår.

Flueforskere løser rettsmedisinsk mysterium

Nye funn kan få stor betydning for alle fremtidige drapssaker der etterforskerne har problemer med å fastsette dødstidspunktet. Løsningen er spyfluer.

9.3 2017 04:00

Spyfluer er et fantastisk redskap for å bestemme når et mord har funnet sted. De blir tiltrukket av den dødes lukt og legger egg i mørke og fuktige områder – øyne, nese, munn, skritt og åpne sår – mellom 10 minutter og 6 timer etter at døden har inntruffet.

Utviklingen i eggene, og senere larvene, kan måles veldig presist, og i de fleste tilfellene angi et veldig sikkert dødstidspunkt.

Men i utviklingens tredje stadium, puppestadiet, havner etterforskerne i problemer.             

Ti dagers uvisshet om dødstidspunkt

I hele ti dager ligger fluen i en hard puppe, forteller forsker Thomas Simonsen, som arbeider ved Naturhistorisk Museum ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Det er vanskelig å undersøke dem fordi puppen er så hard, og rent juridisk ødelegger du bevismateriale. Dessuten kan du bare se på snitt i ett plan, enten vertikalt, horisontalt eller i tverrsnitt, og det forteller ikke så mye.

I ti dager kan man altså ikke se hvor langt fluen har kommet i utviklingen – og i verste fall må etterforskerne vente i ti dager før de får visshet om når en person døde.       

Får stor betydning

Den utfordringen tok Thomas Simonsen, sammen med den britiske rettsantropologen Martin Hall og spanske Daniel Martin-Vega. De har nå utgitt en ny studie som antagelig vil få stor betydning for drapssaker i hele verden:

Forskerne har klart å skanne puppene uten å avlive fluen. Dermed har de observert utviklingen i løpet av de ti dagene som tidligere har vært et stort hull i etterforskningen.

– Det er en veldig grundig studie med en helt skuddsikker argumentasjon. Det er spennende kunnskap rent insektmessig, men får helt sikkert også stor rettspatologisk betydning, mener førsteamanuensis Thomas Pape, som arbeider ved Statens Naturhistoriske Museum i København og ikke har deltatt i den nye studien selv. 

Utfordring å skanne levende fluer

Forskerne har sett inn i puppene ved hjelp av CT-skanning, som er en røntgenundersøkelse som gir veldig detaljerte bilder av kroppens indre organer. Forskerne brukte en spesiell mikro-CT-skanning, som gjør det mulig å skanne veldig små ting, som for eksempel en flue.

Den første studien, som ble utgitt i 2012, handlet først og fremst om å bevise at det var mulig å skanne puppens innhold – det er nemlig en stor belastning av puppen å bli bombardert med røntgenstråler, og til å begynne med var det en utfordring å holde dem i live lenge nok til å undersøke utviklingen.

Det har de nå klart, forteller Thomas Simonsen.

– Det som er spesielt ved den nye studien, er at vi har tatt enkeltbilder med et minutts mellomrom av levende pupper. Dermed kunne vi følge utviklingen direkte. 

– Det var som pokker!

Forskerne har oppdaget flere oppsiktsvekkende elementer ved fluenes utvikling ved å skanne puppene. Før fluen ligner en flue, kan den ikke utvikle alle sine indre organer – det viser seg at den har løst denne utfordringen ved å kvitte seg med larve-utseendet imponerende raskt.

Overgangen fra larve til flue, med hode, vinger og bein, skjer nemlig i løpet av bare halvannen time. Det svarer til en halv prosent av fluens samlede utviklingstid, forteller Simonsen.

– Min umiddelbare reaksjon var: «Det var som pokker!». Ren og skjær forbløffelse over hvor raskt det faktisk går. Jeg hadde forestilt meg at det vokste langsomt i løpet av disse ti dagene. Ikke så mye i forhold til hodet, for det ligger inne i larven og skal egentlig bare ut, men at beina og vingene kommer ut samtidig, synes jeg er utrolig.

Uforklarlig luftboble i puppen

Et annet funn i den nye studien er at fluen danner en luftboble inne i puppen før den går fra larve til flue. Det er ikke overraskende i seg selv; sportsfiskere har i årevis visst at puppene ikke kan brukes som agn i dette tidsrommet, rett og slett fordi de flyter.

Dessuten vet man at bananfluer og andre «høyere fluer» – for eksempel husfluer – gjør det samme. Men det er ingen som vet hvorfor, forteller Thomas Pape, som er spesialisert i fluer.

– Inne i puppen oppstår det i en kort periode en kjempestor luftboble. Det kan vi se, men vi aner ikke hvorfor. Det er noen indikasjoner på at det har noe å gjøre med de enorme endringene som skjer i fluen, kanskje fordi den folder ut hodet i luftboblen, sier han.

– Med de nye opptakene begynner vi å forstå hvordan boblen plutselig oppstår, vokser raskt og så forsvinner igjen. Men vi vet fortsatt ikke hvorfor, og det synes jeg er virkelig spennende. 

Bidrar til stamcelleforskning

Thomas Pape forteller at han på bakgrunn av den nye studien har tenkt å kontakte Martin Hall for å diskutere mulighetene for en oppfølgende studie med spesielt fokus på luftboblene.

– Jeg synes det er enormt interessant, hvordan den rent evolusjonært har oppstått, og hva det er som styrer at den vokser og plutselig klapper sammen. Jeg ville gjerne lage en søknad hvor vi kunne peile i retning av andre fluer. Det er tusenvis av fluer man kunne lære mer om. 

Selv om man verken interesserer seg for fluer eller for drapssaker, skaper den nye forskningen nye muligheter, mener Thomas Pape.

– Mulighetene for å bruke dette i human stamcelleforskning er store. Det er en type stamceller som styrer alle de tingene som skjer på veldig kort tid, når puppens innhold går fra larve til flue. Det kan lære oss noe om hvordan de markante omorganiseringene kan styres og effektiviseres og jo bedre vi forstår det, jo bedre kan vi bruke det. 

Mordet ble begått mandag

Det er flere studier på vei i fluesagaen, forteller Thomas Simonsen. Blant annet en som fokuserer på det rettsmedisinske perspektivet, som han mener er det mest oppsiktsvekkende.

– Vi vet nå så mye om fluens utvikling at vi kan si hvilken dag et drap er begått. Det vil selvfølgelig innebære at fremtidige etterforskninger blir mer presise.

Simonsen forteller at det tidligere har vært saker der tidsbestemmelsen har endret politiets oppfatning av når en forbrytelse ble begått med en uke.

– Nå har vi gitt dem et enda mer presist verktøy, og det er jo det vi forskere gjerne vil, nesten uansett hva vi gjør – at forskningen vår blir brukt. Det er målet for alt sammen. 

Referanse:

«The ’dance’ of life: visualizing metamorphosis during pupation in the blow fly Calliphora vicina by X-ray video imaging and microcomputed tomography», Royal Society Open Science (2017), DOI: 10.1098/rsos. 160699

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Historien kort

For første gang har forskere klart å skanne levende spyfluer i puppestadiet – som tidligere har vært lukket i ti dager.

Spyfluenes utvikling brukes til å fastsette dødstidspunktet i mordetterforskninger.

I verste fall har politiet tidligere måttet vente ti dager med å få visshet om når en person er død.

Emneord