Silkeveien gikk gjennom Taldyk-passet i Kirgisistan. Her er det fortsatt trafikk.

Hvem var de første som gikk silkeveien?

De vanskelige fjellstiene i silkeveien kan ha blitt gått opp flere tusen år før den storstilte handelen begynte

16.3 2017 04:00

Silkeveien dukker opp som en rød tråd gjennom historien til Europa, Asia og Kina.

Den besto av et nett med små og store veier som strakk seg fra Kina, gjennom de store steppene, over Tibetplatået ned til Midtøsten.

De tidligste kinesiske skriftlige kildene som snakker om denne handelsveien er mer enn 2000 år gamle. Romerne handlet med Kina gjennom silkeveien, og vikingene fikk tak i persisk vevkunst, laget med silke som var fraktet fra Asia.

Men hvordan ble denne veien til? Deler av den nordlige silkeveien går gjennom vanskelige og kronglete fjellpartier i blant annet dagens Kazakhstan, Usbekistan, Kina og Turkmenistan. Det ligger fortsatt ruiner etter karavanestasjoner langs denne strekningen.


Deler av silkeveiens nordlige rute. (Bilde: de:Benutzer:Alexander.stohr/CC BY SA 3.0)

Det er ganske usannsynlig at handelsreisende tilfeldigvis fant veien gjennom disse fjellene da de prøvde å finne fram mellom Europa og Kina.

En internasjonal forskergruppe har prøvd å finne ut mer om hvordan disse fjellrutene ble til. Hvis de har rett, betyr det at folk reiste på kryss og tvers av disse fjellene flere tusen år før handelen begynte.

Men hvorfor skulle folk opp i disse fjellene?

Nomader

Forskerne har konsentrert seg om fjellplatåene som ligger over 700 meter og under 4000 meter over havet. På disse platåene er det store beiteområder og gode forhold for sommerbeite.

Flere arkeologiske prosjekter har vist at kvegnomader har holdt på i disse områdene i mange tusen år, og det er sannsynligvis disse folkene som la grunnlaget for stiene gjennom fjellene.

Men hvordan skjedde denne veidannelsen? Forskerne har laget noen digre datamodeller for å prøve å se hvordan nomadene faktisk beveget seg i  fjellene.


En karavane på Silkeveien, fra det såkalte Katalanske atlaset, laget omkring 1375. (Bilde: Offentlig eiendom)

Mange titalls generasjoner

Det går selvfølgelig ikke an å vite akkurat hvordan nomader beveget seg i fjellene for tusenvis av år siden, men forskerne har brukt datamodeller for å gjøre et forsøk.

De har lagt inn mange forskjellige variabler, for eksempel hvor de beste beitemarkene er, hvor bosetningene i lavlandet lå, vanntilgang og hvordan de naturlige veiene går gjennom fjellene.

Flere forskjellige modeller ble kjørt mange hundre ganger etter hverandre, sånn at forskerne skulle teste hvordan stiene ville utvikle seg gjennom nesten 50 generasjoner.  

Etterhvert som de simulerte generasjonene med nomader beveget seg gjennom fjellene, etablerte det seg klare og opptråkkede ruter noen steder.

Det er dette som er selve begynnelsen på silkeveien på fjellplatåene, mener forskerne.

Etter å ha fått klart opptråkkede stier på de simulerte kartene, sammenlignet de sine kart med de historiske rutene over fjellene.

Korte avstander

Disse simulerte nomadetråkkene koblet sammen rundt 75 prosent av alle de kjente silkevei-stedene i disse fjellene. Forskerne tolket dette som at nomadene sannsynligvis la grunnlaget for disse veiene og stiene.


En karavanestasjon i Kirgisistan. Denne ligger på hele 3500 meters høyde. (Foto: Michael Frachetti)

I begynnelsen ble de bare brukt til å gå kortere distanser, men etter hvert som flere reiste gjennom fjellene, valgte de logisk nok allerede etablerte ruter.

Dette ledet til slutt fram til den nordlige ruten av silkeveien, med karavanestasjoner og større og mindre veier langs den flere tusen kilometer lange veien.

Den gamle silkeveien ble vanskelig å bruke etter at det mongolske dynastiet i Kina gikk i oppløsning på 1300-tallet, men den var fortsatt i bruk i mange hundre år til.

Men nå er silkeveien på vei tilbake. Det har begynt å gå godstog mellom Kina og Tyskland, og det tar 16 dager og frakte varer mellom disse to landene med toget, ifølge The Guardian.

Referanser:

Frachetti mfl: Nomadic ecology shaped the highland geography of Asia’s Silk Roads.Nature, mars 2017. DOI: 10.1038/nature21696. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.