Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Hvor raskt burde lærere gå fram når de skal lære bort bokstavene?

Førsteklassingene lærer bokstavene raskere

Stadig flere førsteklassinger lærer to eller flere bokstaver i uka. Men hva betyr dette for elevenes leseutvikling?

20.3 2017 04:00

Det har vært tradisjon i norsk skole å gå langsomt frem med å lære elevene bokstavene. En bokstav i uka har vært vanlig praksis, men nå er dette i ferd med å endre seg.

I en studie nylig gjennomført ved Universitetet i Stavanger (UiS), forteller over 60 prosent av førsteklasselærere ved 150 skoler i Sør-Norge at de går gjennom to eller flere bokstaver i uka.

Dette står i sterk kontrast til en undersøkelse utført i et tidligere prosjekt fra 2013. Av 1199 lærere, var det da 21 prosent som fortalte at de gikk såpass raskt frem.

Flere har endret praksis


Kristin Sunde er stipendiat ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Studien er en del av forskningsprosjektet Two Teachers ved Lesesenteret ved UiS.

– Selv om antallet skoler vi har undersøkt i Two Teachers er langt færre enn i masterstudien fra 2013, er det tydelig at flere skoler har forandret praksis, og gått over til rask bokstavprogresjon. Dette er en trend vi også har merket oss når vi er i kontakt med skolene, sier Kristin Sunde ved Lesesenteret.

Forskerne ser på effekten av flere lærere til stede i den første lese- og skriveopplæringa, men prosjektet følger læringen til nesten 6000 elever i flere år, og vil derfor også studere andre aspekter ved lese- og skriveopplæring. 

Rask endring

Sunde synes det er interessant at praksisen rundt bokstavinnlæring har forandret seg såpass raskt. 

– Ofte får norsk skole kritikk for at endringer tar lang tid, og at lærere og skoleledere ikke ser nok til forskningen, men på dette området ser vi at det er stor interesse for mer kunnskap, sier hun.

Sunde er doktorgradsstudent ved Lesesenteret. Hun skal blant annet se på hva det å lære bokstavene raskere, har å si for elevenes bokstavlæring, ordlesing og staving på første trinn. Sunde skal sammenligne elever i klasser der de underviser i en bokstav i uka, med elever i klasser der de går raskere frem.

I tillegg skal hun undersøke om undervisningen er annerledes i klasser med rask bokstavprogresjon, enn i klasser der de holder seg til en bokstav i uka. 

Ikke forskningsbasert

Sunde har selv mange års erfaring som lærer i barneskolen, og kan forstå hvorfor lærerne er interesserte i mer kunnskap om den første leseopplæringen. 

– Jeg tror ny kunnskap om rask bokstavprogresjon vekker interesse fordi det gir større muligheter for tilpasset opplæring, både for elevene som lærer elevene raskt, og for elevene som trenger flere repetisjoner før de får sikker bokstavkunnskap, sier hun.

Praksisen med å undervise elevene i en bokstav i uka, forklares med at begynneropplæringa i Norge har vært mer tradisjonsbasert enn forskningsbasert.

– Tanken har vært at man må gå langsomt frem hvis man skal forsikre seg at alle elevene henger med. Men det er ikke noen forskning som ligger til grunn for dette synet. Tvert imot viser den forskningen som hittil har blitt gjort, at også elevene som ikke lærer bokstavene så raskt, har store fordeler av å bli presentert for alle bokstavene i rask rekkefølge, sier førsteamanuensis Kjersti Lundetræ ved Lesesenteret.

Kan allerede mange bokstaver

Undersøkelser fra Two Teachers og et tidligere prosjekt, viser at de fleste førsteklassingene kan mange bokstaver allerede ved skolestart.

En undersøkelse gjort i Two Teachers i høst, viste at de ferske førsteklassingene i gjennomsnitt kunne koble bokstavlyd og bokstav på 17 store bokstaver – bare to uker etter skolestart. Bokstavene x, æ, q, w og c var ikke med i undersøkelsen, og over en tredjedel av elevene kjente igjen 22 eller flere av de 24 bokstavene de ble presentert for.

– Det kan godt tenkes at førsteklassingene i dag har blitt mer kjent med bokstavene i barnehagen enn hva som var tilfelle før, sier Sunde.

– I tillegg har seksåringer i dag vokst opp med ipader og pc, og blir eksponert for bokstaver og skrift på en helt annen måte enn for noen år siden. Kanskje er dette grunnen til at mange kan så mange bokstaver når de begynner på skolen, fortsetter hun.

Gode erfaringer blant lærere

Lærere som har gått over fra langsom til rask bokstavprogresjon i første klasse, forteller til Lesesenteret at elevene knekker lesekoden raskere, at de leser vanskeligere bøker enn tidligere år, og at resultatene på kartleggingsprøvene i lesing om våren er langt bedre.

– De aller fleste av elevene kunne lese og skrive etter den første runden med bokstavinnlæring. I følge kollegaer som har hatt første trinn tidligere, knakk elevene koden tidligere, og var ved skoleårets slutt sammenlignbare med 2. trinn når det kom til leseflyt og hastighet, sier lærer Silje Engevoldsen ved Ekholt skole i Rygge.

– Når elevene blir presentert for bokstavene raskt, kan de lese flere ord tidligere, og de får flere repetisjoner av bokstavene de synes er vanskeligere, sier Lundetræ.

– Elevene som kan bokstavene, vil få mer tid til å øve på god skriftforming, og de slipper å bruke mye tid på å «lære» noe de allerede kan. I tillegg vil læreren kunne avdekke tidligere hvilke elever som trenger ekstra hjelp, og sette inn nødvendige tiltak, fortsetter hun. 

Sunde presiserer at målet med bokstavinnlæringen i første klasse fortsatt vil være det samme når man går raskere frem med bokstavlæringen:

– Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikkert bokstavkunnskap i løpet av første klasse, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Norske ukeblader skrev om den russiske revolusjonen side om side med strikkeoppskrifter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.