Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer
Sikkerhetsrådet har plassert ut fire stabiliseringsoppdrag, blant annet i Den demokratiske republikken Kongo. NUPI-forskere mener FN ikke bør utføre slike operasjoner fordi de ikke samsvarer med kjerneprinsippene for fredsbevaring.

– FNs operasjoner samsvarer ikke med fredsbevaring

FN bør slutte med stabiliseringsoppdrag, fordi de ikke samsvarer med kjerneprinsippene for fredsbevaring, ifølge redaktørene av ny bok.

15.3 2017 04:00

– Kløften mellom hva FNs fredsoperasjoner forventes å oppnå og hva de faktisk kan få til blir stadig større, sier seniorforsker John Karlsrud.

Sammen med NUPI-kollega Cedric de Coning og Chiyuki Aoi fra Universitetet i Tokyo har han vært redaktør for en ny bok som tar for seg utfordringene som fredsbevaring i FN-regi står overfor i dag.

Boken lanseres på et NUPI-seminar 15. mars.

Stabiliseringsproblemet

– FNs uavhengige høynivåpanel for fredsoperasjoner har påpekt at Sikkerhetsrådet har brukt begrepet stabilisering i flere fredsoperasjoner og har bedt om at dette begrepet klargjøres. Vi mener Sikkerhetsrådet og FNs sekretariat bør svare på disse funnene, forklarer Cedric de Coning.


Seniorforsker Cedric H. de Coning. (Foto: NUPI)

I tillegg går forskerne ett steg videre i anbefalingene sine.

– Vi mener at FN ikke bør utføre stabiliseringsoperasjoner, fordi de ikke samsvarer med kjerneprinsippene for fredsbevaring, nemlig samtykke, upartiskhet og minimal bruk av makt, sier Karlsrud.

Stabiliseringsoppdrag er når FN får i oppdrag å stabilisere et land, om nødvendig med makt.

- Bekymret

Til tross for bred aksept for prinsippene bak fredsbevaring og FNs nåværende fredsbevaringsdoktrine, har Sikkerhetsrådet plassert ut fire stabiliseringsoppdrag – i Den sentralafrikanske republikk, Den demokratiske republikken Kongo, på Haiti og i Mali.

– Vi er bekymret for at FNs sikkerhetsråd vil fortsette med denne praksisen, og dersom det blir tilfellet, mener vi at FN bør vurdere å utvikle en separat doktrine for stabilisering i regi av FN. Slik kan operasjoner i fremtiden utføres med bakgrunn i policy og med verktøy som er skreddersydd for dette formålet, sier de Coning.

Ifølge forskerne er det mer rom for misforståelser, uenighet og mangel på synergi jo større kløften mellom den samstemte doktrinen, og den faktiske praksisen er.


Seniorforsker John Karlsrud. (Foto: NUPI)

– For eksempel har fire av FNs fredsoperasjoner nå stabilisering i navnet og mandatet sitt, men det finnes ingen FN-doktrine eller policy som forklarer hva stabilisering betyr i FN-kontekst, forklarer Karlsrud.

Setter liv i fare

De fleste av FNs fredsbevarende styrker er utplassert i oppdrag hvor hovedoppgaven deres er å beskytte sivile i en pågående konflikt.

– Men de har ikke doktrinen, antallet eller verktøyene til å beskytte alle sivile hele tiden. Selv om de redder mange liv og beskytter hundretusenvis av mennesker, vil de aldri klare å beskytte alle, sier de Coning. 

– Og de som de mislykkes i å beskytte, vil alltid ha større nyhetsverdi enn de som styrkene faktisk klarer å beskytte

Som svar på dette har FNs sikkerhetsråd gitt fredsoperasjonene mer robuste mandater.

– Disse har sakte, men sikkert, endret karakteren til FNs fredsbevaring fundamentalt. I boken vår analyserer vi dem voksende kløften mellom disse fremvoksende praksisene og FNs eksisterende fredsbevaringsdoktrine, og vi betrakter hvordan denne kløften undergraver operasjonenes effektivitet og setter liv i fare.

Større risiko

– Det å drive med stabilisering i praksis, med bakgrunn i fredsbevaringsdoktrinen og -tankesettet, fører til flere misforståelser blant styrkene, samt mellom vertslandet operasjonen foregår i og FN. Begge har ulike forventninger til hva oppdraget bør, og ikke bør gjøre, sier de Coning.

Til syvende og sist bryter dette ned oppdragets evne til å oppfylle mandatet sitt, som i sin tur fører til uoppfylte forventninger gjør at FN og fredsbevaring som institusjon mister anseelse. Det gir større risiko, forklarer Karlsrud:

– Enda mer alvorlig er det at dette bidrar til at sivile blir utsatt for ytterligere risiko og fører til flere dødsfall enn normalt blant de fredsbevarende styrkene. For eksempel har 72 fredsbevarere mistet livet i Mali til nå. Det er det høyeste antall døde i et FN-oppdrag på 20 år.

Referanse: 

Cedric de Coning, Chiyuki Aoi, John Karlsrud (red): UN Peacekeeping Doctrine in a New Era: Adapting to Stabilisation, Protection and New Threats. Routledge. 2017. ISBN: 9781138226753. Sammendrag.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord