Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Professor Håkon Austrheim og doktorgradsstipendiat Arianne Petley-Ragan studerer en én milliard år gammel granulitt på Holsnøy utenfor Bergen som en gang var dyp jordskorpe.

Eldgamle jordskjelv har satt vakre spor etter seg

Jordskjelv rammer brått og brutalt, men går som regel fort over. Ettervirkningene i bergartene rundt kan studeres flere hundre millioner år senere.

17.3 2017 04:00

Bevegelsene som utløses ved et jordskjelv, er forårsaket av at bergartsmasser beveger seg langs millimetertynne sprekkeflater.

Forskning viser imidlertid at jordskjelv også setter spor etter seg i bergartene rundt disse glidesonene.

Bergartene endrer seg, de blir svakere. Dette kan føre til at de etter et jordskjelv deformeres gjennom flyteprosesser – nesten som i en «brøddeig” – i stedet for at de sprekker opp.

– Våre studier viser at jordskjelv kan ha store konsekvenser for utviklingen av den dypere jordskorpen også langt utenfor selve jordskjelvsprekkene, sier professor Bjørn Jamtveit ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Det hender det rister i hus i Nordland. Men jordskjelv er sjelden i Norge, og de få som kommer, er relativt små.

I 1904 ble imidlertid også Oslo-området rammet av et ganske kraftig skjelv med episenter sør for Hvaler. Det skjedde en søndag formiddag, midt i kirketiden, og kunne føles over hele Sør-Norge.

– Mange trodde nok det var dommedag, og det fortelles om menigheter som løp forskremte ut av kirkene, smiler Jamtveit.

420 millioner år gammelt skjelv ved Bergen

Sammen med kolleger ved UiO og i samarbeid med forskere fra universitetene i Montpellier og Utrecht har han undersøkt konsekvensene av skjelv som skjedde i bergensområdet i de dypere lagene av jordskorpen – for omtrent 420 millioner år siden.

Man kan ikke bore hull ned til bunnen av jordskorpen. Derfor er det ikke mulig å studere jordskjelv på slike dyp direkte.


Bjørn Jamtveit studerer en steinprøve fra Holsnøy hvor eldgamle jordskjelv har endret jordskorpen for alltid. (Foto: Gunhild M. Haugnes / UiO)

– For å forstå prosessene knyttet til slike skjelv, er det nødvendig å studere prøver av bergarter som en gang var del av den dypere jordskorpen, men som senere har kommet opp til overflaten ved andre geologiske prosesser, påpeker Jamtveit.

Slike bergarter finnes på Holsnøy nordvest for Bergen, hvor UiO-professor Håkon Austrheim i flere tiår har drevet feltarbeid.

I en fersk, vitenskapelig artikkel i Science Advances beskriver Jamtveit og Austrheim sammen med doktogradsstudent Kristina Dunkel fra UiO og kolleger fra Frankrike og Nederland hvordan jordskjelv påvirker såkalte veggbergarter i den lavere jordskorpen.

Forskerne forteller også hvordan kunnskap om slike jordskjelvskapte endringer har gjort det mulig å kjenne igjen spor av jordskjelv i bergarter hvor skjelvene kan ha skjedd for hundrevis av millioner av år siden.

Jordskjelvskapt «kunst»

På Holsnøy kan man se «flekkete» fjellsider, mørke og lyse striper av ulike bergarter som slynger seg rundt hverandre. Det ser ut som et kunstverk naturen har skapt selv.

Årsaken er rett og slett at eldgamle jordskjelv har myknet opp bergartene slik at de har kunne flyte og lage folder og andre flytemønstre.

I Science-artikkelen beskrives det hvordan sjokkbølgene som følger med et jordskjelv har fragmentert mineralkorn i veggbergarten og i tillegg «sugd» inn vann med ulike oppløste kjemiske bestanddeler fra jordskjelvsprekken og inn i veggen rundt.

Disse vandige løsningene har så reagert med den rundt én milliard år gamle granulittbergarten i veggen. De har så dannet nye mineraler og en ny, finkornet, mykere – og bare 420 millioner år gammel – bergart kalt eklogitt.

Referanse:

Håkon Austrheim m.fl: Fragmentation of wall rock garnets during deep crustal earthquakesScience Advances. 2017. DOI: 10.1126/sciadv.1602067

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om granulitt

Granulitt er en metamorf bergart dannet ved høy temperatur.

Den er gjerne grovkornet og inneholder ofte mineraler som feltspat, kvarts, pyroksen og granat.

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Forskere mener de har funnet spor av jordskorpe som ble dannet da jorda var nyfødt.