Saken er produsert og finansiert av Opplysningskontoret for Meieriprodukter - Les mer
Skummet melk eller helmelk? Plasseringen i hyllene påvirker oss kanskje mer enn vi tror når vi er ute og handler.

Slik kan butikkene hjelpe deg til å velge sunnere

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

30.3 2017 04:00

Forskere har analysert mer enn 700 studier om hvordan barn, unge og voksne kan påvirkes til å ta sunnere valg. Det gjelder både når vi er hjemme, i barnehagen, på skolen, i idretts- og fritidsaktiviteter, på kafeer og restauranter og på butikken.

De mest effektive metodene er:

  • Plassering
  • Merking
  • Pris
  • Porsjonering

– Fokus på sunne og helsefremmende omgivelser er en ny måte å tenke på, sier Knut Ivar Karevold, som har ledet arbeidet med rapporten.  

– Vanligvis er det individet selv som er ansvarlig for egen helse, men forskning viser at situasjonen vi befinner oss i påvirker oss i stor grad. Derfor vil vi ha industrien med på å gjøre endringer som vil påvirke forbrukerne.

Karevold er utdannet psykolog og har doktorgrad i beslutningspsykologi med fokus på intuitive vurderinger. Til daglig er han direktør i GreeNudge og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Rapporten er en del av det nasjonale kompetanseprosjektet Fra kunnskap til handling, ledet av seksjonsoverlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør Øst. Hovedmålet er å forebygge av overvekt og fedme, spesielt blant barn og unge.

Dulting på hjemmebane

– Synlighet og tilgjengelighet er de viktigste driverne for hva folk spiser. Derfor er det lurt å gjøre sunn mat synlig og tilgjengelig, og plassere usunn mat vekk, sier Karevold.

Eksempel på dette hjemmefra er å plassere godteri, kjeks og brus bakerst i et skap eller i kjelleren, eller å plassere frukt og grønnsaker lett synlig i kjøleskapet eller på kjøkkenbenken.

– Man spiser for eksempel mest av de varene i kjøleskapet som er plassert i midten, i synsfeltet, sier Karevold.

– For noen kan også løsningen være å unngå å kjøpe inn usunn mat, så man ikke har det i huset. Med dette som utgangspunkt er det synd at vi ofte oppbevarer frukt og grønnsaker gjemt i en skuff nederst i kjøleskapet.

Dulting i butikk

Ifølge rapporten kan plassering påvirke dagligvarekundene til å kjøpe flere og sunnere alternativer.

Eksempler kan være at skummet og lettmelk er bedre plassert enn helmelk og at yoghurt naturell og yoghurt med mindre sukker er plassert mer synlig enn andre varianter.

Det viser seg at et større utvalg av sunnere alternativer i butikkhyllene kan påvirke kundene mer enn om varene er merket med sunnhetsmerking, for eksempel med nøkkelhull. Og forenklet informasjon i form av symboler kan ha større effekt enn detaljerte opplysninger.

Merking og pris kan slå ulikt ut på sunne og usunne produkter. Prisreduksjon på sunnere alternativer kan faktisk være mer effektivt enn å øke prisen på usunne produkter. Videre vil prisreduksjon kunne ha sterkere effekt enn sunnhetsmerking.


Det er ikke alltid like lett å velge. Men dagligvarebutikkene kan faktisk gjøre mye for at vi skal gå for det som er sunt. (Foto: TINE / Bo Mathisen)

Spisested-dulting

Plassering, rekkefølge og større utvalg av sunnere alternativer kan også påvirke oss når vi er ute og spiser på restauranter og kafeer. Hvis det er lett å få tak i et sunt produkt eller et sunt alternativ, velger vi oftere det.

– Hva du ser like før du handler eller spiser, kan gjøre deg sunnere. Du kjøper mest av den maten du ser først - både i butikker, kantiner eller på restaurantmenyen, sier Karevold.

Hva er en porsjon?

Mange påvirkes mer av ytre faktorer, som hva andre spiser, antall pakninger og porsjonsstørrelser, enn av indre faktorer, som metthetsfølelse. Vi kan derfor la oss lede av størrelsen på tallerkener, glass og bestikk.

I en skolesituasjon kan altså porsjonering og prisreduksjon påvirke unge til å velge sunnere, og merking i kombinasjon med opplæring kan også bidra til å fremme et sunnere kosthold.

For eksempel kan oppkuttet frukt med yoghurt eller kvarg selges i ferdige porsjoner til en lavere pris enn usunne alternativer i skolekantiner.

– Vi konkluderer i rapporten med at mulighetsrommet er stort og at virkemidler tilpasset den situasjonen de skal brukes i, må prøves ut. Neste skritt er å sette resultatene fra vårt arbeid ut i live – både hjemme, i barnehagen, på skolen, i idretts- og fritidsaktiviteter, på kafeer og restauranter, og i dagligvarehandelen, avslutter Karevold.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om rapporten

Den 30. mars lanseres resultatene fra kompetanseprosjektet «Kunnskap til handling» og hovedpunktene i rapporten «Mulighetsrommet: hvordan påvirke forbrukerne til å velge sunnere?».

Rapporten presenterer hvordan adferdsøkonomiske og situasjonsbestemte virkemidler kan påvirke forbrukerne til å velge sunnere i dagligvarebutikker, restauranter og på skolen.

Delprosjekt 1 og 2 dreier seg om kurs for ansatte i helse- og utdanningssektoren, mens delprosjekt 3 er forbrukerforståelse.

Ledere av prosjektet er Samira Lekhal (Senter for sykelig overvekt, Helse Sør Øst) og Knut Ivar Karevold (GreeNudge).

Fakta om prosjektet

Prosjektet Kunnskap til handling oppsummerer vitenskapelig kunnskap om hvordan forbrukerne påvirkes i valgets øyeblikk.

Rapporten viser hvordan folk påvirkes av plassering, merking, porsjonering og pris og andre virkemidler i butikker, restauranter og skoler.

Arbeidet er gjennomført i samarbeid mellom Sifo, Nofima, SSO i HSØ og GreeNudge. Prosjektledelse: GreeNudge.

Finansieringspartnere: Norgesgruppen og Tine, med bidrag også fra NHO mat og drikke, Forbrukerrådet, Lerøy, Fazer, Grete Roede, Sifo, Nofima og GreeNudge.

Vitenskapelige partnere: Cornell University (New York), Insead (Paris) og HEC (Paris)

Norske forskere har også vurdert rapporten og gitt råd om hvordan den kan utformes.

Emneord