Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Denne vegetasjonssonen mellom bekken og jordet fungerer som filter slik at næringsstoffer fra jordet ikke renner ut i bekken og videre til vann i nærheten. Miljøtiltak som dette kan ha mange positive bivirkninger, og det er disse forskere nå skal i gang med å tallfeste.

Kan vi måle naturens samfunnsnytte?

Det grønne skiftet betyr at vi må utnytte naturen mer. Nå skal forskere måle den totale samfunnsgevinsten.

13.2 2017 04:00

Dersom en bekk eller et vassdrag er utsatt for erosjon eller annen forurensning, blir det gjerne satt i gang tiltak for å få bukt med problemene. Slike miljøtiltak blir i dag ansett som en økonomisk kostnad for samfunnet eller den enkelte som må betale for dem.

Men er det egentlig riktig å kategorisere disse som kostnader? Ved å sette inn tiltak, vil vi jo sitte igjen med et vesentlig renere vassdrag som kan ha positive ringvirkninger for samfunnet. Det kan for eksempel være i form av økt biologisk mangfold, forbedrede rekreasjonsmuligheter, flomdemping og bedre forhold for fiske. 

Disse eksemplene går under fellesbetegnelsen økosystemtjenester, som i en offentlig utredning fra 2013, Naturens goder – om verdien av økosystemtjenester, blir definert som økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd.

Økosystemtjenester omfatter altså både fysiske goder og ikke-fysiske tjenester som vi får fra naturen.

Hva er verdien?

Hvordan skal vi så gå frem for å måle alle økosystemtjenestene vi får ut av et nedbørfelt for å finne ut hva slags innvirkning arealbruk eller klimaendringer kan ha på dem?

Dette er noe av det forskere ved NIBIO og NMBU skal finne svar på de neste fem årene.

Sammen med folk fra vannforvaltning og næringsliv skal forskere fra flere fagfelt og nordiske forskningsinstitusjoner utvikle fremtidsscenarier med utgangspunkt i allerede eksisterende informasjon fra nordiske nedbørfelt. Deretter skal de se på miljørelaterte endringer i vann og forsøke tallfeste økosystemtjenestene knyttet opp til dette.

– Vann er kanskje den aller viktigste forutsetningen for det grønne skiftet. Vår tilnærming vil være vannets vei i landskapet, der vi vil kvantifisere alle tjenestene vannet gir fra nedbørfelt til sluttbruker, sier Per Stålnacke fra NIBIO, som sammen med Jan Vermaat fra NMBU koordinerer det nye forskningsprosjektet som blir kalt Biowater.

– Nordiske politikere har ambisjoner om at bioøkonomi skal erstatte oljeøkonomi. Men økt utnyttelse av natur fra primærnæringene vil ha ringvirkninger for godene og tjenestene vi får ut av den. Hvordan skal vi møte disse utfordringene? spør han.


Forskningssamarbeidet ledes av Jan Vermaat fra NMBU (t.v.) og Per Stålnacke fra NIBIO. (Foto: Kathrine Torday Gulden)

Vermaat påpeker at et overordnet mål med forskningen er å integrere ulike måter samfunnet tar inn- og utmark i bruk på en helhetlig og forståelig måte.

– Vi skal for eksempel undersøke hva mer utnyttelse av skog har å si for økosystemtjenestene skogen representerer, det være seg alt fra karbonlagring til skogsturer og friluftsliv, sier han.

Felles interesse for mijø og miljøeffekter

De norske forskerne er ikke alene om å jobbe innenfor dette feltet. Temaet økosystemtjenester har vært i vinden helt siden FN-rapportene Millennium Ecosystem Assessment ble initiert i år 2000. Der stod det blant annet at vi må finne ut av «hvordan økosystemer kan gagne mennesker i form av ulike produkter og tjenester». 

Et annet eksempel er Mapping and Assessment of Ecosystems and their Services, MAES, som er et stort EU-program der forskere jobber med å kartlegge økosystemtjenester. Her er det også et mål å kvantifisere tjenestene for å kunne se samfunnsgevinsten de gir i en større sammenheng.

Forskerne ved NIBIO og NMBU tenker at deres arbeid kan bidra inn mot dette fra et nordisk perspektiv med utgangspunkt i vannområder og deres nedbørfelt. 

– Deltakerne i forskningsprosjektet deler en felles interesse for miljø og miljøeffekter. Det er dette vi vil ta utgangspunkt i når vi skal jobbe med å kvantifisere økosystemtjenester, sier Stålnacke.

Han poengterer imidlertid at det er umulig å få oversikt over absolutt alt.

– Vi har ikke kapasitet til å telle antall humler rundt en innsjø for eksempel, men gitt at vann følger nedbørfeltgrenser, og at miljøet forvaltes gjennom disse grensene, er det jo fint å bruke denne tilnærmingen når vi skal se på økosystemtjenester og forsøke kvantifisere dem, sier han.

Kommer samfunnet til gode

Sett ut fra dette perspektivet, og ved å kartlegge hvem eller hvilken sektor som tjener på det, håper forskerne å kunne finne ut for akkurat hvem ulike miljøtiltak er å anse som en gevinst.

– Hvis en bonde anlegger trær langs elvebredden sin som akkumulerer karbon, vil samfunnet, og dermed også bonden, til syvende og sist tjene på det. Mindre karbonutslipp betyr kjøp av færre klimakvoter, noe som igjen betyr penger spart, og dermed tjent, sier Vermaat.

Foreløpig er ikke denne måten å tenke på utarbeidet systematisk i noen særlig grad, ifølge forskerne.

– Finner vi et godt verktøy for å kvantifisere alle tjenestene som kommer ut av et miljøbesparende tiltak, er det kanskje flere som vil gjøre som bonden som anla trær, sier Jan Vermaat.

– Særlig hvis det viser seg at slike tiltak gjør at bonden, så vel som samfunnet for øvrig, kommer godt ut av det både miljømessig og økonomisk sett, legger Per Stålnacke til.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet:

BIOWATER er et Nordic Centre of Excellence tilknyttet Nordforsks Nordisk program for bioøkonomi. Senteret består av åtte nordiske og fem ikke-nordiske FoU-institusjoner. 19 aktører innenfor relevant industri og forvaltning er også inkludert i arbeidet.

Senteret har som mål å være det første nordiske vitensenteret som finner gode løsninger for forvaltningen av vannressurser i møte med potensielle og konkurrerende krav til biomasse, jord- og vannressurser.  Alt dette skal ses i sammenheng med det grønne skiftet og en stadig sterkere bioøkonomisk utvikling.

Prosjektledere er Per Stålnacke fra NIBIO og Jan Vermaat fra NMBU.

BIOWATER består av følgende samarbeidspartnere:

  • NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi (koordinator, NO)
  • NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (medkoordinator, NO)
  • Finnish Environment Institute (FI) 
  • University of Oulu (FI)
  • Aarhus University (DK) 
  • Swedish University of Agricultural Sciences (SE)
  • NIVA – Norsk institutt for vannforskning (NO)
  • Natural Resources Institute Finland (FI). 
  • JRC-Ispra (Italia) 
  • Ecologic (Tyskland)
  • Teagasc (Irland) 
  • Max Planck Inst for Plant Physiology and Molecular Biology (Tyskland)
  • James Hutton Institute (UK)

Finansiering: Nordforsk