Forskere har kartlagt en rekke rev omkring Grønland. Revene er skapt av rødalger, og ifølge forskerne kan revene spille en stor rolle for blant annet torskeyngel.

Se de fantastiske revene ved Grønland

Dansk forsker har kartlagt de grønlandske rødalge-revene.

28.2 2017 04:00

Dansk forsker har for første gang kartlagt de korallignende revene som rødalger danner rundt Grønland.

De ligner på korallrev, men er bygget opp av alger som vokser med bare én millimeter i året.

Rødalgerevene er hjemsted for et veldig rikt dyreliv. Det er mye forskere ikke vet om dem. Derfor kan kartleggingen fortelle mer om den rollen de spiller for fiskeyngel, særlig kommersielt interessant fisk som torsk.

Rødalgerevene kan også gi innsikt i fortidens klima.

– Grønlandstorsken yngler i nærheten av disse revene, og derfor kan de spille en stor rolle for torskenes oppvekst og for bestanden som helhet. Revene er bygget opp på samme måte som korallrev, med hull og fordypninger som fiskeyngel kan gjemme seg eller finne mat i. Derfor er det viktig å få kartlagt rødalgerevene, slik at vi kan holde øye med tilstanden, forteller en av forskerne bak den nye studien, doktorgradsstudent Helle Jørgensbye fra DTU Aqua ved Danmarks Tekniske Universitet.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Polar Biology.   

Rødalger er godt kjent på Grønland

Seniorforsker ved Grønlands Miljøinstitutt, Pinngortitaleriffik, Martin Blicher, forsker på livet i havet rundt Grønland, men han har ikke deltatt i den nye studien.

Han har imidlertid lest den og forteller at revene er et veldig utbredt fenomen. Rødalgene er også beskrevet i andre vitenskapelige sammenhenger.

Seniorforskeren forteller at rødalgene kan vokse fordi  kråkeboller spiser opp all tangen rundt. Det er heller ikke sikkert at rødalgerevene er et entydig gode for fiskebestandene.

– I andre sammenhenger er det beskrevet som et stort problem for mangfold og produktivitet. Algene kan ha en negativ effekt på områdenes egnethet som oppvekstområder for fisk, påpeker Blicher.

– Det er imidlertid positivt at denne studien kartlegger og skaffer en oversikt over artene i disse rødalgesamfunnene som jo er veldig fascinerende, sier Blicher. Han påpeker at et områdes forvaltningsmessige status ikke nødvendigvis bør endres bare på grunn av forekomsten av rødalger.


Rødalgene vokser bare med én millimeter i året. (Foto: Jonas Thormar)

Kan bli flere hundre år gamle

Helle Jørgensbye har studert rødalger, spesielt de som danner korallignende rev omkring Grønland.

Rødalgene er ikke dyr, og de må ha lys for å vokse, i motsetning til dyphavskoraller. Derfor finnes de først og fremst på dyp mellom 15 og 25 meter.

Algene vokser med bare én millimeter i året, og det kan dermed ta opp mot 1000 år å danne én meter med rev.

Samtidig har revene årringer, noe som kan fortelle forskere om fortidens klima.

– Noen av revene kan bli over 1000 år gamle. De kan for eksempel fortelle om isdekket har dekket algene, eller hvor gode vekstbetingelsene har vært. I dag har vi veldig gode data for de siste 30 årene, og vi kan bruke iskjerner for perioder tilbake i tid, men vi mangler en del data for de siste 1000 årene. For å finne rev med den riktige alderen, må vi vite hvor vi skal lete, og her kan kartet vårt være en hjelp, sier Jørgensbye.


Rødalger fra Botaniske Museum under Statens Naturhistoriske Museum har gjort det mulig for Helle Jørgensbye å kartlegge forekomsten av rødalger på Grønland. (Foto: Helle Jørgensbye)

Studerte alger ved Botanisk Museum

Helle Jørgensbye har ikke vært på Grønland for å lete etter rødalgerev.

Hun har brukt arkivene i Botanisk Museum ved Københavns Universitet. Her har hun funnet eksemplarer av rødalgerev som forskere har samlet inn og katalogisert gjennom de siste 120 årene.

Ved å registrere type og område kunne hun lage et kart over rødalgerev rundt Grønland.

– Revene må ha riktig havbunn, strøm og saltinnhold, og riktige bølger. Likevel ser vi at de er utbredt rundt hele Grønland, bortsett fra de nordligste områdene, hvor isdekket gjør at de ikke kan overleve, sier Jørgensbye.

I tillegg samarbeidet hun med den kanadiske geologen Jochen Halfar fra Toronto University, som studerer rødalgerevene i en klimasammenheng. 


I sjeldne tilfeller kan rødalger vokse i korallignende formasjoner. Studien har for første gang identifisert 21 slike rev på Grønland. Legg også merke til kråkebollen som rasper av rødalgene. Kunnskap om rødalgeforekomster på Grønland kan i fremtiden kanskje brukes til kommersiell fangst av kråkeboller. (Foto: Jonas Thormar)

Rødalgerev er ikke truet

Man kan jo spørre seg selv om rødalgerevene omkring Grønland er truet, slik korallrevene rundt Australia er det, men det er det ifølge Helle Jørgensbye ingenting som tyder på.

Den største trusselen mot rødalgerevene er fiske, for trålere kan ødelegge revene. Men det ser ikke ut til å være en spesielt stor trussel det heller.

– Rundt Grønland tråler man på mye større dyp, så selv om algene er veldig sårbare, ser det ut til at de klarer seg greit på kort sikt, sier Jørgensbye. Hun forteller at algerevene er «utrolig flotte», så hun anbefaler dykkere i området om å ta en titt.

– Det er sjøanemoner og masse fisk, akkurat som i andre korallrev, forteller hun.              

Referanse:

Helle I. Ø. Jørgensby mfl.: Overview of coralline red algal crusts and rhodolith beds (Corallinales , Rhodophyta) and their possible ecological importance in Greenland, Polar Biology (2016) , doi : 10.1007/s00300-016-1975-1

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskjellen på et korallrev og et algerev

Et korallrev er skapt av koraller, som er dyr og ikke krever sollys for å vokse.

Tropiske koraller, som ved Great Barrier Reef, har imidlertid grønnalger inkorporert i vevet og krever derfor lys for å vokse, men det gjør ikke dyphavskoraller.

Algerev er derimot dannet av alger som driver fotosyntese og derfor må ha lys for å vokse.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

– Noen ganger «reparerte» økosystemet seg selv, mens andre ganger hadde tapet av arten en ytterligere negativ effekt, sier den danske forskeren bak studien.