Saken er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Les mer
Studenter og akademikere ved Universitetet i Ankara i Tyrkia protesterte da flere innenfor akademia ble avskjediget fordi de ble anklaget for å være tilknyttet det mislykkede kuppforsøket i 2016.

Mindre demokratisk frihet i verden

Frihetens kår i verden har blitt dårligere for ellevte år på rad, ifølge fersk rapport. Selv om Norge kommer godt ut, har vi også utfordringer, mener norsk ekspert. 

18.2 2017 04:00

Hvert år publiserer den amerikanske ikke-statlige organisasjonen Freedom House en rapport over graden av demokratisk og politisk frihet i alle verdens land. For ellevte år på rad viser rapporten en generell nedgang. Hvorfor?

For 2016 skyldes mye av dette at populistiske og nasjonalistiske krefter har betydelig fremgang i demokratiske stater, påpeker organisasjonen i årets rapport. 

– Det er absolutt en skremmende utvikling, sier Joachim Nahem. Han er seniorrådgiver ved NUPI. 

Brutal oppvåkning

I fjor ble Donald Trump valgt til USAs president. I Tyrkia strammet president Erdoğan grepet om ytringsfriheten blant annet ved å fengsle journalister, stenge hundrevis av medier og ikke-statlige organisasjoner og sparke over 100 000 statsansatte.

I år ligger Marine Le Pen godt an til å vinne vårens presidentvalg i Frankrike, og i Polen regjerer det populistiske partiet Liv og rettferdighet (PiS).

– For de som tror at dette skjedde over natten, markerer kanskje 2016 en brutal oppvåkning til en verden der demokratiske mekanismer og verdier plutselig ikke fungerer. Men dette har vært i emning i flere år, med både populistiske og autoritære strømninger, påpeker Nahem.

Norge, Sverige og Finland på topp

I rapporten bidrar en rekke eksperter med analyse av menneskerettigheter og ytringsfrihet i alle verdens land og territorier.

Nahem har tatt for seg de nordiske landene. Både Norge, Sverige og Finland får som eneste land i verden full pott på frihetsindeksen, med 100 poeng. Han mener det er to hovedårsaker til at Norge gjør det så bra.

– Vi har sterke, uavhengige institusjoner som virker korrigerende dersom regjeringen prøver å innskrenke frihet. Jeg vil også trekke fram mediene og det sivile samfunnet. Vaktbikkjerollen fungerer fortsatt veldig godt i Skandinavia. I Storbritannia og USA ser vi veldig uheldige mediebilder, preget av store konflikter, polarisering og «alternative fakta», sier han. 

To utfordringer for Norge

Freedom House deler inn landene i tre kategorier: Frie land får grønn farge, dels frie får gul, og ikke frie land er lilla på verdenskartet. Rapporten bygger på både kvantitative og kvalitative data. I tillegg til poengsum leverer analytikerne kvalitative landanalyser om sine respektive land.

– Historisk har etablerte demokratier alltid holdt seg i den grønne kategorien. Men det finnes gråsoner innenfor det. Vi ser at land som Frankrike, Polen, Sør Afrika, Sør Korea og Brasil gjør det dårligere i år, men er fortsatt i den grønne kategorien. Selv om den kvantitative skåren for de nordiske landene holder seg stabil, viser det seg at Norge blir utfordret på to områder, forklarer Nahem og utdyper:

– Det ene området er ytringsfrihet versus vern av minoriteter, som har blitt en større utfordring både for domstoler og politikere i skandinaviske land. Vi har sett flere eksempler på det. I fjor fikk vi her til lands den første saken hvor en privatperson ble dømt på grunn av en hatefull ytring på Facebook, for eksempel.

Det andre området er migrasjons- og asylpolitikk.

– Her har blant andre FN og eksperter uttalt seg kritisk om både Norges, Finlands og Sveriges håndtering av flyktningkrisen.

Ripe i lakken

Siden Freedom House-rapporten har analysert 2016, er ikke begynnelsen på Trumps presidentperiode tatt med i beregningene.

– Men det er absolutt fare for at USA får en dårligere skår fremover på bakgrunn av det vi har sett der de siste ukene. Flere av Trumps presidentordre går nettopp på konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og autoritære tendenser.

Allerede i fjor fikk USAs demokratistatus en kraftig ripe i lakken, da Economist Intelligence Unit (EIU) konkluderte med at landet ikke lenger var et fullverdig demokrati i sin Democracy Index.

Nahem påpeker at populistiske og autoritære regimer har mye til felles i deres angrep på demokratiske institusjoner og menneskerettigheter ifølge Freedom House-rapporten.

– Det betyr at populistiske Trump i USA, Le Pen i Frankrike eller Wilders i Nederland ser på autoritære Putin i Russland og kontroversielle Orbán i Ungarn som allierte.

Referanse:

Freedom in the world 2017 - Populists and Autocrats: The Dual Threat to Global Democracy. Rapport fra Freedom House (2017)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse